Sett og hørt: Ny sitatsamling med både språkblemmer og gullkorn.
Nettsvindel avslørt av grovt språk
Jo bedre du er i norsk, jo lettere vil du gjennomskue forsøk på nettsvindel ut fra språkfeil. En e-post med «Oppdater informasjonen Din» i emnefeltet utga seg for å være fra AUTOPASS, men i tillegg til flere andre skrivefeil ble selv det falske firmanavnet feilstavet flere steder; som her:
«Vi ønsker å sikre at du opplever en jevn og sikker tjeneste hos AutoRASS. […] 1. Logg inn på din AutoRASS-konto via vår nettside.»
Det meldes at enkelte svarte på svindelforsøket med «Kyss meg i rassen!»
Det norske språk i utenlandske ører
Vetle Lid Larssen
«Lenge brydde han seg ikke om hva studenten sa, lyttet bare til denne underlige, stakkato klangen som norsk var. Ville ikke dette vakre syngende språket kunne være et objekt for vitenskapens interesse? Neppe. Det var etnisk. Men ikke etnisk nok.»
Tillagt Maximilian Hell, keiserlig hoffastronom i Wien, i den historiske romanen «De stjernekyndige» av Vetle Lid Larssen.
– Jeg husker jeg skulle opp i norsk muntlig på Universitetet og redegjøre for hvordan man bruker «vel», «dog» og «nok», og det første jeg sa var at dette har vi ikke på finsk. Det er disse ordene som gjør ting mykere. Mens finsk er mer som et maskingevær.
Sanna Sarromaa intervjuet av Aleksander Løvstad Bergan i Nettavisen
– Det er ikke juks, det er et regelbrudd.
Trener for hopplandslaget Magnus Brevig forklarer språkets nyanser.
Hybridspråket: «Hva er galt med for eksempel ubesværet, avslappet eller uanstrengt?» skriver Øystein Melbø Christiansen, som har sendt oss dette skrekkeksempelet fra Bybanen i Bergen.
Legg bort «leseskammen»
Det kan godt være at Booktok-stativene for det meste består av husmorporno hvis man på død og liv vil sammenligne det med Proust og Naipaul. Men hver eneste bok som får en fremtidig bokorm til å legge bort mobilen, fortjener ros. Leseskammen kan man legge bort med det samme.
Therese Sollien i Aftenposten
Får fnatt av språkmodeller
– Jo mer vi mennesker projiserer følelser over på KI-systemer, noe vi gjør helt ubevisst, dess mer stoler vi på dem. Vi ser allerede at fremmede stater infiltrerer vestlige språkmodellers treningsdata med propaganda. Å stole på en maskin hvis formål er å gi oss sannsynlige ord, er ikke nødvendigvis løsningen på alle våre problemer. Kanskje vil det heller skape nye.
KI-forsker Inga Strümke i artikkelen «Hvorfor jeg får fnatt av språkmodeller» i Aftenposten.
Språklige nyanser
Vogntog rullet ned bakke i Kvæfjord.
Overskrift på nrk.no. Ja, kjøretøyer med hjul har det med å rulle. Dette kjøretøyet rullet også rundt.
Den nye sidemåls-eliten
Ingvild Skølt, bokaktuell lege (foto: Johannes Foslund).
– Den tradisjonelle legen var en selvsikker og selvgående, svært dedikert mann. Nå er det oftere flinke jenter med 6 i sidemål som blir leger. De er en annen type folk. Ikke dårligere egnet, men kanskje med andre måter å tenke og være på.
Fastlege og bokdebutant Ingvild Skølt i intervju med Dagsavisen
Kunne trengt en slang-ordbok
Fra «Da vi var yngre» på Det Norske Teatret (foto: Monica Tomassy).
– Aows, bastoolada, bausj, dharbaaxo og gerro?! Hjælp. Bare syntaksen gjør meg svimmel. Jeg, som alltid har språket i min makt – nå er noe snudd opp ned, og det kjennes som det på en eller annen måte har med nettopp makt å gjøre?
Fra Mariken Lauvstads anmeldelse i Klassekampen av Det Norske Teatrets forestilling «Da vi var yngre», basert på Oliver Lovrenskis roman.
Høyt blodtrykk? Plumbo gjør susen!
Dag Solstad og språket
Denne rolla hans som språkleg inspirator er paradoksal, for Solstad skriv langt frå vakkert, snarare skriv han ein hybrid av slang frå Oslo aust i gamle tider og kansellispråk frå utdøydde embetsmannsmiljø, oppblanda med bibelske omgrep og restar av ideologisk dialekt frå det kondemnerte kommunistpartiet AKP. Han har brote ned det klassiske norske riksmålet og bygd opp eit nytt av brotstykka, og dette har tent han vel i skildringa av moderne mentale tilstandar og ulike fortvilte romanpersonar. Kaj Skagen i Dag og Tid
Nynorsk er et vakkert språk. Men det er ikke nok. Lærere og elever må få slippe.
Redaktør David Stenerud i ABC Nyheter om obligatorisk sidemålsopplæring
Livet som hr. Hversaagod-Takkskalduha
Veiskilt som lever opp til navnet sitt.
«En annen ting som er litt uvanlig, var da Thoresen skiftet navn til Espen Thoresen Hversaagod-Takkskalduha.
Dette skapte så mye debatt at både Språkrådet og Justisdepartementet ble involvert for å se på en mer restriktiv praksis av navneloven,» skriver Sandefjords Blad i et intervju med Espen Thoresen, kjent som programleder, komiker og radiodokumentarist.
En gang var navnet mer til bryderi enn det var morsomt. Da Espen Thoresen Hversaagod-Takkskalduha bodde i Sør-Afrika, fikk han en låsning i ryggen og ble stående i legevakt-kø i Cape Town. «Der ble han stående lenge, for det var ingen som klarte å uttale det navnet.»