Et stykke norgeshistorie: Språk er identitet, kultur, historie, politikk og makt.
Bergen eller Bjørgvin: I 1929 sto Bergen Riksmålsforening bak tidenes folkemøte i byen.
Bergens Riksmålsforening ble etablert 20. april 1900, i en tid da språket var gjenstand for kamp og politikk – i langt større grad enn i dag. Nasjonal nyreisning sto høyt. Etter 1814 hadde bevisstheten om Norges historie og identitet vokst seg sterkere. Vi var ikke alene i Europa om en slik økende nasjonalfølelse, men i Norge ledet dette til en nasjonal oppvåkning som munnet ut i frigjøringen fra Sverige i 1905, slik at Norge igjen ble en fri og selvstendig nasjon.
Språket hadde da allerede lenge vært et virkemiddel i kampen for frigjøring – også fra det danske styret som hadde vart i fire hundre år frem mot 1814. Sterke krefter ønsket å distansere seg fra den danske påvirkningen og søkte mot våre norrøne røtter og Norges storhetstid.
Ivar Aasen reiste landet rundt i 1840-årene og samlet trekk fra dialekter som han mente hadde sin opprinnelse i det norrøne språket. Dette resulterte i målformen nynorsk. Språkforskeren Knud Knudsen søkte på sin side etter særnorske skrift- og uttaleformer som skilte seg fra det danske skriftspråket, og som kunne gi skriftspråket en norsk identitet. Denne varianten har utviklet seg til dagens moderate bokmål, som nå er identisk med moderne riksmål.
Landets første riksmålsforening
Bergen var først ute med å danne en forening på riksmålets grunn. Det skulle ta syv år før Riksmålsforbundet, etter initiativ fra Bjørnstjerne Bjørnson, ble etablert i Kristiania (dagens Oslo) i 1907. Bergens Riksmålsforening er som den gang en fri og uavhengig medlemsorganisasjon og er ikke underlagt Riksmålsforbundet.
Det faktum at Bergen var først ute har sammenheng med flere forhold. Kontrasten mellom by og land var nok større på Vestlandet enn på Østlandet. I Bergen var den nasjonale bevisstheten sterk, og et miljø for målsaken vokste tidlig frem – formalisert ved at bergenske kjøpmenn allerede i 1868 etablerte Vestmannalaget; Norges eldste mållag.
Historien om Bergens Riksmålsforening speiler også hvordan samfunnet og språket har endret seg gjennom de siste 125 år. Vi får innblikk i hvordan Bergens Riksmålsforening i perioder har hatt sterk innflytelse på Bergens kulturelle og politiske utvikling, fremfor alt i mellomkrigstiden. Bergen var da riksmålsbevegelsens ubestridte sentrum, og foreningen deltok aktivt i både språklig og politisk debatt.
Holdt folkemøte med 25.000
Dagens styre for den vitale 125-åringen (f.v.): Erik Næsgaard, Fredrik Mehn-Andersen (styreleder), William Hazell, Jan Sommerfelt-Pettersen, Fredrik Blaauw, Siri Pettersen Strandenes og Ragna Sofie Grung Moe.
I 1924 hadde Bergens Riksmålsforening faktisk en så sterk politisk og språklig stilling i Bergen at man vurderte å etablere et eget riksmålsparti før stortingvalget samme år. Så langt gikk det imidlertid ikke.
Hadde det ikke vært for den massive innsatsen fra Bergens Riksmålsforening i 1929, hadde sannsynligvis byens navn i dag vært Bjørgvin. Foreningen tok initiativ og inviterte til et folkemøte på Festplassen den18. juni. Nærmere 25.000 møtte opp til det som til da var det største folkemøtet i Bergens historie. Slik sett er dette også et viktig kapittel i Bergens historie.
I 1927 var Bergens Riksmålsforening initiativtaker til etableringen av AS Dikterstuerne, først Holbergstuen, som ble åpnet 1. november samme år, og senere også Wesselstuen, som ble åpnet 3. juli 1957. Dessverre er bare Wesselstuen tilbake, mens Holbergstuen nå er historie. Holbergstuen var et yndet møtested for journalister, politikere, forfattere og teaterfolk til langt ut på 80-tallet. Byen endret seg og mistet et særpreget møtested for meningsbrytning.
Bergens Riksmålsforening tok også initiativ til etablering av en språknemnd som etter hvert utviklet seg til Norsk Språkråd.
Bergenske bysymboler: Holbergstuen og Wesselstuen ble etablert på initiativ av Bergens Riksmålsforening i henholdsvis 1927 og 1957.
I en periode fra 1985 og frem til begynnelsen av 2000-tallet hadde Bergens Riksmålsforening sterk innflytelse på Riksmålsforbundets aktivitet og utvikling. Dette hadde sammenheng med kampen mot samnorsk, og at Knud Blaauw var en sterk leder av Bergens Riksmålsforening. Det fikk også stor betydning at foreningen i 1985 fikk betydelige økonomiske muskler gjennom salg av sin eierandel i AS Dikterstuerne. Dette ledet til opprettelsen av Bergens Riksmålsforenings Fond samme år.
Støtter kulturlivet i Bergen
I dag har vi lite språkstrid i Norge. Fra riksmålsbevegelsens side opphørte kampen mot nynorsk da Arnulf Øverland i 1947 tiltrådte som formann i Riksmålsforbundet. Han fikk gjennomslag for det som siden er blitt kalt Øverland-linjen: Bokmål og nynorsk er likeverdige målformer i Norge, og nynorsk er en viktig og umistelig del av vår kulturarv. Kampen mot samnorsk ble avsluttet da Stortinget i 2002 opphevet den såkalte «tilnærmingsparagrafen» med endelig virkning.
I dag er Bergens Riksmålsforening en viktig bidragsyter til utvikling av Bergens kulturliv. Fondet har forvaltet sine midler vel og har gjennom bevilgninger til Bergens Riksmålsforening kunnet gi betydelige tilskudd til blant annet bokutgivelser, musikk, teater og seminarer; dette i tråd med foreningens formålsparagraf: «Å fremme kulturelle formål til beste for Bergen by».
Bergen – en bokmålsøy i et nynorskhav
Ett stridspunkt gjenstår imidlertid; ikke en strid om målformer, men om en lov – Språkloven – og dens demokratiske underskudd. Dette gir seg spesielt utslag ved at det er antall kommuner i et fylke som bestemmer fylkets målform, ikke antall innbyggere og dermed flertallets vilje. I Vestland fylke blir skjevheten spesielt merkbar, fordi flertallet av innbyggerne benytter bokmål, mens fylket etter loven må bruke nynorsk i kommunal og fylkeskommunal forvaltning. Bergen, som kan sies å være en bokmålsøy i et nynorskhav, teller ikke med, fordi Bergen kommune har valgt språklig nøytralitet i likhet med 149 andre kommuner i Norge. I Vestland fylke er det bare Bergen og Askøy som har valgt språklig nøytralitet. Alle øvrige kommuner i fylket har valgt nynorsk som sin målform. Derfor møter vi nynorsk på Bybanen og på Haukeland Universitetssjukehus.
Fri språkutvikling
Styret i Bergens Riksmålsforening er derfor bevisst også en annen viktig del av foreningens formål; å fremme fri språkutvikling og motarbeide stortingsvedtak som er til hinder for dette. Vi bidrar derfor bl.a. med høringsuttalelser i saker der språk og målbruk er tema.
Et levende språk er ikke statisk, men dynamisk. Ord, stavemåter og uttrykk går ut av bruk og nye kommer til. Den tidligere Riksmålsordboken, som nå heter Det Norske Akademis Ordbok, er derfor kun digital, nettopp fordi språket er dynamisk. www.naob.no er et nyttig og tilgjengelig verktøy for alle som er opptatt av godt og presist språk.
I løpet av høsten kommer det en bok som ikke bare tar for seg Bergens Riksmålsforenings historie, men i høyeste grad også norsk språkhistorie og Bergens historie gjennom 125 år. Bokens forfatter er Jørn Lekve, med bidrag fra professor i økonomisk historie ved NHH Ola Honningdal Grytten og forlagsdirektør Arno Vigmostad.
Artikkelforfatter Fredrik Mehn-Andersen er styreleder i Bergens Riksmålsforening.
Les også reportasjen fra Bergens Riksmålsforenings jubileumsseminar – klikk her.