Skjebnetime for målform på Høle barne- og ungdomsskule

Anelin Strømholm fra Riksmålsforbundet og Magne Aasbrenn fra Noregs Mållag møttes onsdag kveld til språkdebatt i god, gammel stil på et folkemøte om valg av målform for Høle barne- og ungdomsskule i Sandnes kommune.

Anelin på Høle (2)

Magne Aasbrenn fra Noregs Mållag og Anelin Strømholm fra Riksmålsforbundet er begge lærere, men sto på hver sin side i debatten.

En meningsmåling foretatt av FAU ved skolen, viser at 63 prosent av elevene og deres foresatte ønsker bokmål i stedet for nynorsk, og det skal derfor være rådgivende folkeavstemning om saken den 20. februar. En rekke steder har tilsvarende strid om målform i grunnskolen som følge av samfunnsendringer i lokalmiljøet.

Ikke overraskende møter flertallsønsket på skolen like innbitt motstand som det vekker sterke følelser blant målfolk. Høle skule på Jæren var en av fire skoler som gikk over til nynorsk som hovedmål på 1800-tallet, og den er den eneste av disse som fortsatt holder på nynorsken.

Tradisjon kontra samfunnsutvikling

Det var derfor en mannsterk nynorskleir som møtte Anelin Strømholm som enslig utsendt fra Riksmålsforbundet. Hun er norsklektor ved Ringerike videregående skole og varamedlem i Riksmålsforbundets sentralstyre.

­– Jeg skjønner dem som er opptatte av kultur og tradisjon, men denne debatten handler også om å tilpasse seg samfunnsutviklingen, sa Strømholm ifølge Sandnesposten. Hun påpekte at samfunnet har utviklet seg, og at barn i dag mottar, ser og hører så mye bokmål at det for enkelte elever kan være forvirrende med nynorsk som hovedmål på skolen.

Hun fikk støtte fra en av mange foreldre som benyttet kvelden til å lufte meningene sine.
– Jeg tenker litt på elevene som strever litt på skolen, de med lese- og skrivevansker. For enkelte kan det være forvirrende med alt de leser og lærer gjennom mediene og andre inntrykk å skulle forholde seg til et annet hovedmål, sa Tove Lillebø.

Norges Mållag stilte med sin leder Magne Aasbrenn på informasjons- og debattmøtet. Ifølge Sandnespostens referat mente han «standhaftig» at elever som har nynorsk som hovedmål vil gå en mer gunstig fremtid i møte. De som lærer nynorsk kan enklere bytte til bokmål.

Bokmål tvinger seg frem

FAU-leder Ørjan Omdal opplyste at de nye førsteklassingene for 2018 kommer til å utgjøre en bokmålsklasse, uansett utfallet av avstemningen. Regelverket er nemlig slik at dersom det finnes mer enn ti elever som ønsker en annen målform enn det kommunen har vedtatt, så har de rett til å tilhøre en egen elevgruppe.

– Av de nye elevene finnes det 16 som ønsker bokmål. I og med at antallet overstiger ti, vil dette trinnet bli en bokmålsklasse. Dersom skolen fortsetter med nynorsk, vil det medføre at de fire som ønsker nynorsk, vil bli plassert i egen gruppe etter en løsning som først vil bli diskutert av skolen, foreldre og FAU, sa Omdal.

Sandnesposten konkluderte at meningene på møtet var som baken: «Delt sånn cirka på midten.»

Støtt Riksmålsforbundets arbeid. Meld deg inn!