Prisvinner Tom Egeland: – Jeg har alltid vært en riksmålsbruker

– Jeg tror det må ha bodd en liten opprører i meg. Alternativt en undertrykt danske. For trass i de røde strekene og formaningene, ble jeg ved å skrive døren og solen, sa Tom Egeland om sine skoledager i Groruddalen da han takket for Riksmålsforbundets litteraturpris under overrekkelsen i Fredrikstad.

prisvinner-tom-egeland

Forbilledlig språkbruk, sier Riksmålsforbundets jury om prisvinner Tom Egelands historiske krimthriller «Djevelmasken». (Foto: Stig Michaelsen)

– Riksmålsprisen er primært en språkpris, og den tildeles en skjønnlitterær eller faglitterær forfatter som utmerker seg ved overlegen beherskelse av riksmålets/bokmålets uttrykksmuligheter. En slik forfatter er Tom Egeland, som uttrykksfullt, ledig og ubesværet beveger seg innenfor språktradisjonens rammer – syntaktisk, morfologisk og leksikalsk, sa juryformann Finn-Erik Vinje under overrekkelsen, som ble arrangert i samarbeid med Fredriksstad Riksmålsforeningen. – Språket hans sitter som en trikot rundt innholdet.

Prisen får Egeland for sin nye mysterieromanen «Djevelmasken», den sjette boken i den populære serien om arkeologen Bjørn Beltø. Til sammen har Egeland skrevet 17 bøker, og historie og mystikk er stikkord for hans forfatterskap, som dessuten omfatter spenningsfylte ungdomsbøker.

Han forteller at han helt siden oppveksten i Groruddalen har hatt et bevisst forhold til språket.

«Det pussige er: Jeg har alltid vært en riksmålsbruker. Jeg visste det ikke selv, en gang, da jeg som syv–åtte-åring fikk opptil flere røde streker av min kjære klasseforstander Karoliussen under ord som «døren» og «solen». Læreplanen tilsa nemlig «døra» og «sola», må vite. For ikke å snakke om artikkelen «ei». Som syv-åring hatet jeg «ei». Hva var det med meg? Jeg sa ikke engang «ei jente». For meg var en jente nettopp – en jente,» sa Egeland i sin takketale.

img_4747

Finn-Erik Vinje (formann) og Knut Brynhildsvoll fra Riksmålsforbundets litteraturprisjury.

«Jeg hadde ikke noe forhold til det lodne begrepet samnorsk, og den brokete historien bak denne språkhistoriske lapskaus, men jeg stusset veldig da jeg leste ord som «leike», «heime» og «graset». Vi «leikte» da aldri – vi lekte. Vi gikk ikke «heim», men hjem. Og gikk vi ut i skolegården for å legge oss i solen, så var det i gresset – og aldri «graset» – vi grorudgutter la oss. «Gauk» for gjøk? «Mjølk»?

Språkbevisstheten var med andre ord etablert allerede i barneskolen. Egeland fortalte at da han etter hvert ble journalist og redaktør, inntok han rollen som intern rødblyant-pedant. – Jeg ble en slags Per Egil Hegge i miniatyr, forklarte Egeland, som i TV2 fikk permisjon for å skrive kanalens språkmanual.

Les mer av Egelands takketale.

Årets litteraturprisjury har bestått av Finn-Erik Vinje, Knut Brynhildsvoll og Cille Biermann. Den fullstendige jurybegrunnelsen vil bli trykt i Ordet og etter hvert på hjemmesiden. Her følger et utdrag fra begrunnelsen:

«Prisen er primært en språkpris, og den tildeles en skjønnlitterær eller faglitterær forfatter som utmerker seg ved overlegen beherskelse av riksmålets/bokmålets uttrykksmuligheter.

En slik forfatter er Tom Egeland, som uttrykksfullt, ledig og ubesværet beveger seg innenfor språktradisjonens rammer – syntaktisk, morfologisk og leksikalsk.

Et kjennetegn ved Egelands prosastil er at språket passerer ubemerket. Ordvalg og ordformer pukker ikke på oppmerksomhet for sin egen del; språket er tvert om en usynlig tjener for innholdet. Hans ordvalg er variert, finstilt og veloverveid. Hva ordforrådet angår, så er det tilsynelatende uten bunn.

Syntaktisk er hans prosa er moderne, man kan være fristet til å si: journalistisk. Det er således ingen slyngede, kunstferdig formede setningskomplekser å spore, hans kjennetegn er den nakne, korthugne og enkle setnings- og periodebygning.

Egeland er ikke engstelig opptatt av språkreglene, men han behersker dem og har respekt for dem. Han har innforlivet den anerkjente, etablerte språkbruk i sin egen stilsikre og konsekvente praksis.»

Støtt Riksmålsforbundet – bli medlem!