Partiprogram-forslag: Det Norske Akademi kan normere bokmålet

– Meget interessant, sier preses Nils Heyerdahl i Det Norske Akademi for Språk og Litteratur om forslaget fra programkomitéen i Høyre om å flytte normeringen av rettskrivningen ut av Språkrådet. Komitéleder Torbjørn Røe Isaksen utdyper dette ved sågar å foreslå at henholdsvis Akademiet og Nynorsk kultursentrum kan overta oppgaven.

IMG_3700 (3)

Det Norske Akademi – her representert ved presidiet, som leder arbeidet. Foran: Karin Gundersen og Helene Uri. Bak: Erik Fosnes Hansen, Nils Heyerdahl og Per Qvale. (Foto: Stig Michaelsen)

I utkastet til Høyres partiprogrammet står det følgende korte beskjed: «Vurdere om språknormeringen for bokmål og nynorsk skal flyttes ut av Språkrådet.» Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen påpeker at mange andre land ikke har statlige organer som normerer språket, men uavhengige institusjoner som for eksempel akademier.

Språkutviklingen i Norge de siste årene har skapt nye forutsetninger ettersom samnorsktanken er skrinlagt og riksmålsformer er blitt tillatt i bokmålsnormen.  – Å flytte språknormeringen ut av Språkrådet kan gjøre at både bokmål og nynorsk får et tydeligere særpreg, sier Røe Isaksen til nettavisen Framtida.no.

Han poengterer at Det Norske Akademi allerede normerer riksmålsrettskrivningen og utfører et stort ordboksarbeid. At en minister foreslår å flytte bokmålsnormeringen fra Språkrådet til Det Norske Akademi, kunne for bare noen år siden blitt oppfattet som en aprilspøk. Men tidene skifter, og Akademiets preses Nils Heyerdahl tar den eventuelle utfordringen på strak arm.

Les mer om høstens store språknyhet på nettet: Det Norske Akademis Store Ordbok.

– Jeg synes forslaget er meget interessant og er ikke fremmed for tanken, sier Heyerdahl, som tar forbehold om at det i så fall må følge midler med til oppgaven. Men det skal ikke stå på pengene, skal vi tro Røe Isaksen. – Det er ikke sikkert dette er noe sparetiltak, sier han til Framtida.no.

Heyerdahl sier at normeringen må ha som underlag det som blir brukt i kurant litteratur og presse. – Å normere bokmål er en interessant oppgave fordi det er så omfattende. Det finnes så mange ulike former. Vi vil basere normen på faktisk bruk, sier Heyerdahl.

En som ikke er interessert i tilbudet om å overta normeringsoppgaven, er direktør Ottar Grepstad i Nynorsk kultursentrum. Han mener at normeringen av begge målformene bør fortsette som før i Språkrådet. Ikke uventet mener også Språkrådets direktør Åse Wetås det samme.

Er du glad i språket vårt? Støtt Riksmålsforbundet – meld deg inn!