Hvem skal normere bokmålet i fremtiden?

Det Norske Akademi er både rede og kompetent til å ta på seg oppgaven med å normere bokmålet, hvis myndighetene skulle ønske det, skriver preses Nils Heyerdahl.

nils heyerdahl utsnitt

Akademiet er allerede dypt involvert i et nasjonalt ordboksprosjekt, og har for tiden et dusin av landets beste leksikografer i arbeid, poengterer preses Nils Heyerdahl.

Det vakte forundring på enkelte hold da det ble kjent at det i utkastet til partiprogram for Høyre står en setning om at det bør vurderes å flytte språknormeringen ut av Språkrådet.

Forbauselsen ble ikke mindre da programkomitéens leder, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, i et intervju antydet at normeringsoppgaven kanskje kunne flyttes til Det Norske Akademi for Språk og Litteratur for bokmålets vedkommende, og for nynorsken kanskje til Nynorsk kultursentrum. Lederen for sistnevnte, Ottar Grepstad, syntes ikke det var noen god idé. Det ville være  å «privatisere» språknormeringen. Akademiet er ikke like avvisende.

Samnorskpolitikken etterlot seg en uoversiktlig rettskrivning

Rett nok er det i Norge tradisjon for at språknormering er en offentlig oppgave. Slik er det ikke i alle land. Normeringen er ofte ivaretatt av frittstående institusjoner med sterk faglig basis og prestisje. Ser man på resultatene av de to modellene, er det påfallende at f.eks. engelsk, tysk, fransk og svensk er språk som preges av stabilitet og normfasthet. Norsk rettskrivning har derimot, som følge av de siste generasjoners offentlige styring, ført oss ut i et uoversiktelig mylder av valgfrie former, hvoriblant en lang rekke knapt er i bruk, men er innført av språkpolitiske grunner.

Samnorskpolitikken er riktignok for lengst skrotet, og helt vanlig brukte ord og former som tidligere var «forbudt» i offisiell rettskrivning, er gjeninnført. Allikevel ligger det mye språkpolitisk slagg igjen fra denne perioden i norske ordbøker. Forsøkene på å tvangstilnærme nynorsk og bokmål, og på den veien innføre et stort antall valgfrie former, har ført til usikkerhet og behov for innstramning.

Faktisk språkbruk må legges til grunn

Dette er ikke ukjente tanker på nynorskhold. Det Norske Samlaget har nettopp utgitt «Enkel nynorsk ordliste», og skriver på sin nettside: «Ordlista har berre med éi form av kvart oppslagsord og er såleis ei normativ ordliste. Val av oppslagsord og ordformer er medvite gjort og inneber at brukaren alltid kan vere sikker på å bruke ord og bøyningsformer som er konsekvente.» Vi trenger klarere normer og regler for de norske skriftspråk, basert på faktisk bruk i norsk litteratur og presse, ikke på urealistiske, språkpolitiske mål.

Hva nynorsken ønsker, skal vi ikke legge oss opp i. Men å legge normeringen av bokmål til Akademiet er en interessant tanke som ikke uten videre bør avskrives med politisk ladede begreper som «privatisering» og «udemokratisk». Det er ikke snakk om å sette språket ut på anbud, eller la ukyndige overta normeringen. Akademiet er hverken fremmed for normering eller for offentlige oppgaver. I år publiseres Det Norske Akademis Store Ordbok (NAOB) som på oppdrag av Kulturdepartementet blir fullført som det store, nasjonale ordboksverket for bokmål/riksmål. Dette er en digital videreføring og modernisering av standardverket Norsk Riksmålsordbok, og dokumenterer og beskriver faktisk språkbruk fra Henrik Wergeland til forfattere som Alf Prøysen, Herbjørg Wassmo, Dag Solstad og Vigdis Hjorth.

Verket blir for bokmål hva Norsk Ordbok er for nynorsk og dialekter. Det er realisert med tilstrekkelig offentlig finansiering i kraft av en avtale mellom Universitetet i Oslo og Akademiet, initiert av Kulturdepartementet med sikte på å utvikle et Bokmålets og riksmålets ordboksverk (BRO), med Det Norske Akademis Store Ordbok som kjerne. Også private sponsorer har generøst bidratt til verkets fullføring.

Sterk språkvitenskapelig kompetanse

Da Universitetet i Oslo beklageligvis nedla sin ordboksvirksomhet og språksamlingene ble flyttet til Universitetet i Bergen, ba departementet Akademiet om å utrede hva som burde erstatte BRO-prosjektet. Akademiet foreslår at dette viktige nasjonale oppgaven videreføres i et samarbeide mellom Det Norske Akademi, Universitetet i Bergen, UNI Research, Kunnskapsforlaget og Nasjonalbiblioteket, som råder over Norsk Språkbank, en enestående kilde til ordboksarbeid.

Akademiet er, sammen med Kunnskapsforlaget, allerede dypt involvert i et nasjonalt ordboksprosjekt, og har for tiden et dusin av landets beste leksikografer i arbeid, flere av dem er kommet fra Norsk Ordbok. Blant Akademiets egne medlemmer har det alltid vært et sterkt innslag av høy språkvitenskapelig kompetanse. Hvis det som i dag er et forslag til program i ett politisk parti, til slutt skulle få gjennomslag, er Det Norske Akademi for Språk og Litteratur både rede og kompetent til