Hjelp til valg av målform i skolen

Marikollen skole

Foto: Kongsvinger kommune (Flickr)

Her er rettighetene dine:

Valg av målform er regulert i opplæringslovens §2-5. Den sier følgende:

§ 2-5. Målformer i grunnskolen

Kommunen gir forskrifter om kva målform som skal vere hovudmål i dei enkelte skolane. Hovudmålet skal nyttast i skriftleg opplæring og i skriftleg arbeid. Frå og med 8. årstrinnet vel elevane sjølv kva skriftleg hovudmålform dei vil bruke.

I den munnlege opplæringa avgjer elevane og undervisningspersonalet sjølve kva for talemål dei vil bruke. Undervisningspersonalet og skoleleiinga skal likevel i størst mogleg grad ta omsyn til talemålet til elevane i ordval og uttrykksmåtar.

Foreldra vel målform i lærebøkene til elevane til og med 7. årstrinnet. Frå og med 8. årstrinnet vel elevane sjølv. I norskopplæringa skal elevane ha lærebøker på hovudmålet.

Når minst ti elevar på eitt av årstrinna 1-7 i ein kommune ønskjer skriftleg opplæring på eit anna hovudmål enn det kommunen har vedteke, har dei rett til å tilhøre ei eiga elevgruppe. Retten gjeld så lenge det er minst seks elevar igjen i denne gruppa. Når elevane er spreidde på fleire skolar i kommunen, vedtek foreldra med vanleg fleirtal kva skole tilbodet skal givast ved.

Elevar som blir overførte til ein ny skole med eit anna hovudmål enn det dei har hatt på årstrinna 1-4, har framleis rett til skriftleg opplæring på det opphavlege hovudmålet. Dei har rett til norskundervisning i eiga gruppe, uavhengig av kor mange dei er.

Dei to siste åra i grunnskolen skal elevane ha opplæring i begge målformer. Departementet kan gi forskrifter om fritak frå opplæring i sidemålet for elevar som får særleg språkopplæring.

I samband med skifte av hovudmål eller når eit fleirtal i kommunestyret eller minst 1/4 av dei røysteføre krev det, skal det haldast rådgjevande røysting. Røysterett har alle som bur i det området i kommunen som soknar til skolen, jf. § 8-1, og som har røysterett etter valgloven § 2-2. Røysterett i høve til skriftleg opplæring har dessutan foreldre eller forsytar til barn på barnesteget ved skolen, utan omsyn til bustad eller statsborgarskap. Departementet kan gi nærmare forskrifter.

RETTIGHETENE DINE ER ALTSÅ:

RETTIGHET NR 1: SPRÅKAVSTEMNING

Er det bokmålsflertall blant velgerne i kretsen, kan det gjennomføres språkavstemning for å få hele skolen over til bokmålskole. Ved språkavstemning har alle velgere i kretsen stemmerett, det vil i store trekk si de samme som har stemmerett ved politiske valg. Språkavstemning skal gjennomføres når bystyre / kommunestyre vedtar det, eller når 25 % av velgerne i kretsen krever det. En språkavstemning er rådgivende for bystyret / kommunestyret, som vedtar språkform for den enkelte skole.

RETTIGHET NR 2: SPRÅKDELING

Når 10 eller flere elever på samme årstrinn krever det, har de rett til språkdeling (tidligere kalt klassedeling). Det vil si at disse elevene har krav på å få opprettet en egen gruppe med alle lærebøker og all undervisning på bokmål. Språkdeling kan kreves fra 1. til 7. klassetrinn. De 10 elevene som kreves for å få språkdeling, må være på samme årstrinn. De kan komme fra samme skole, men kan også komme fra forskjellige skoler innen samme kommune. Når det siste er aktuelt, er det flertallet av foreldrene til den nye bokmålsgruppen som bestemmer hvilken skole gruppen skal gå på.

Fremgangsmåte ved språkdeling:

  • Ta kontakt med andre foreldre og finn ut hvilke elever som ønsker å gå i bokmålsgruppe.
  • Minst 10 elever føres på en liste som leveres skolen med krav om egen bokmålsgruppe. Sørg for at dato for innlevering av listen kan dokumenteres.
  • Kjenner dere ikke de andre foreldrene, kan dere be skolen om å få elevlister for det/de aktuelle årstrinn (dere har rett til å få slike lister). Er det aktuelt med elever fra flere skoler, kan man kreve elevlister fra de skolene som er aktuelle.
  • Skolen er nå pliktig til å opprette egen bokmålsgruppe, og kan ikke argumentere med dårlig økonomi og lignende for å unngå å gjøre dette.

RETTIGHET NR 3: BOKMÅLSBØKER

Bokmålselev på nynorsk skole kan fra 1. til 7. årstrinn kreve bokmålsbøker i alle fag – unntatt i norsk.

RETTIGHET NR 4: UNGDOMSSKOLEN

Rettighet nr 4 kommer automatisk når eleven kommer opp på ungdomstrinnet: Fra og med 8. årstrinn velger eleven selv hovedmål, og kan da kreve bokmålsbøker i alle fag – også i norsk.

Under kan du laste ned forslag til underskriftslister og brev (KOMMER – i mellomtiden kan du ta kontakt med oss på ordet@riksmalsforbundet.no). Disse kan brukes og forandres som du ønsker.

Eksempel på brev til skolen
Eksempel på brev til foreldre
Eksempel på underskriftsliste