Artikler

I nyere skolegrammatikker hører artiklene til den nye ordklassen determinativer.

Fire smaa Ord har jeg ofte seet:
Artiklerne «en» og «et» og «den» og «det».

Slik omtaler Wergeland artiklene.

Artiklene hører til bestemmelsesordene i språket, for de bestemmer nærmere substantiv og adjektiv. Vi skiller mellom bestemte og ubestemte artikler. De ubestemte artiklene er en og et.

Den bestemte artikkelen er helt spesiell i nordiske språk. I øvrige europeiske språk setter man den bestemte artikkelen foran substantivet, men på norsk er den en bøyningsendelse som legges til substantivet. Derfor snakker vi om etterhengt bestemt artikkel. Vi bruker endelsene -en og -a i felleskjønn, -et i intetkjønn, -er/ingen endelse i ubestemt form flertall og -ene/-ne i bestemt form flertall. Se mer under substantiver.

Men også norsk har foranstilt bestemt artikkel, og den brukes når det kommer et adjektiv foran substantivet, den berømte skuespilleren , det omdiskuterte fjernsynsprogrammet, de yndige små musene, den ytterste nød , det gode selskap, de skrå bredder.

Som du ser, kan vi ofte bruke både foranstilt og etterhengt artikkel. Når og om vi skal bruke både foranstilt og etterhengt artikkel, kan du lese om ovenfor både under omtalen av substantivene og av eiendomspronomenene.