Adjektiv

Adjektivene er språkets farveleggere. De er ord som står til substantivene og beskriver dem nærmere. De forteller noe om utseende, egenskaper og nyanser. Vi skal sette opp to bøyningsskjemaer for adjektivene fordi de bøyes både i kjønn og tall og i grad. Bøyning i kjønn og tall kjenner vi igjen fra substantivbøyningen.

Bøyning i kjønn og tall

adjektiv_1

Ubøyelige adjektiver:

Noen adjektiver er ubøyelige. Det gjelder dem som ender på trykklett -e, -a og -y, som stille, øde, moderne, prima, fancy.

En stor gruppe er presens partisipp brukt som adjektiv, for eksempel stående, sjarmerende, imponerende, sengeliggende, påtrengende. Også enkelte adjektiver som ender på trykktung vokal, er ubøyelige: bra, sta, tro, sky, distré. I nyere skolegrammatikker regnes ordenstallene (første, annen, tredje osv.) til adjektivene.

Adjektiver uten -t i intetkjønn

Mange har problemer med adjektiver på -sk. Der er regelen denne: Nasjonalitetsadjektiver og flerstavelses adjektiver på -sk får ikke -t i intetkjønn, mens andre adjektiver på -sk får -t- endelse i intetkjønn. Det heter altså norsk flagg, et politisk spørsmål, men ferskt brød, raskt svar, friskt vær. Heller ikke adjektiver på -lig får -t i intetkjønn, et lykkelig liv, et farlig punkt. I tillegg har vi en gruppe adjektiver på -s som opprinnelig ikke er adjektiver, men som har fått adjektivisk funksjon, som stakkars, tilfreds, avsides, felles, avleggs som heller ikke får -t i intetkjønn.

En del av disse får heller ikke -e i flertall, nymotens greier, stakkars unger, avsides bygder, felles interesser. Andre vakler i flertall, for vi sier nok tilfredse barn, men barna var tilfreds.

Adjektiver på -et

Adjektivene på -et er greie på den måten at de heter det samme i felleskjønn og intetkjønn, men det kan være vanskelig å bedømme om de skal bøyes med -ete eller -ede. Det blir lettere hvis vi tenker over hva de kommer av. Rutet, steinet og tosket er dannet av substantivene rute, stein og tosk, mens forskrekket, ladet og savnet er perfektum partisipp av verbene forskrekke, lade og savne. Da har vi hovedinndelingen: de som er dannet av substantiver og de som er dannet av svake verb.

De som er dannet av substantiver

Så å si alle usammensatte ord av typen rutet har en valgfri grunnform på -ete: Rutete, steinete, toskete. Da blir det slik:
en rutete skjorte – den rutete skjorten – rutete skjorter – de rutete skjortene
Når slike ord inngår i sammensetninger, har de bare én grunnform, men bøyes på samme måte som de usammensatte med -ete:
en rødrutet skjorte – den rødrutete skjorten – rødrutete skjorter – de rødrutete skjortene
En tredje type er såkalte samdannelser, f.eks høyrygget, mørkhudet. Mens rødrutet er en sammensetning av rød + rutet, kan vi ikke si at høyrygget = høy + rygget og mørkhudet = mørk + hudet, for det finnes ikke noe «rygget» og «hudet». Slike ord bør bøyes med -ede: en høyrygget stol – den høyryggede stolen – høyryggede stoler – de høyryggede stolene

Når slike adjektiver står etter et uselvstendig verb (står som predikativ), retter de seg i tall etter subjektet:

skjorten er rutet(e) – skjortene er rødrutete – stolene er høyryggede

De som er eller opprinnelig var partisipper av svake verb

Denne gruppen er lett å bøye: alltid -ede
Et ladet batteri – det ladede batteriet – ladede batterier – de ladede batteriene
En følelsesladet setning – den følelsesladede setningen – følelsesladede setninger –
de følelsesladede setningene

Når slike ord står etter uselvstendige verb, får de som regel ikke flertallsform:

batteriene er ladet – ytringene var følelsesladet

Perfektum partisipper av sterke verb brukt adjektivisk, for eksempel skrevet, stjålet, får aldri -ede:

en stjålet gjenstand – den stjålne gjenstanden – stjålne gjenstander – de stjålne gjenstandene
et nyskrevet dikt – det nyskrevne diktet – nyskrevne dikt – de nyskrevne diktene

Adjektiver på -el, -en og -er

Som regel mister adjektiver på -el, -en og -er e-en i flertall. Det heter akseptabel – akseptable, simpel – simple, vilter – viltre, kristen – kristne, vassen – vasne

Adjektiver som stjålen, kjærkommen, veloppdragen og viderekommen er opprinnelig perfektum partisipper dannet av sterke verb: stjålent øyekast, stjålne stunder, et veloppdragent barn, veloppdragne hunder og kurs for viderekomne. Disse formene må oppfattes og bøyes som adjektiver på –en: en gyllen ring, et gyllent øyeblikk, gylne lenker.

NB! Det heter kurs for viderekomne (Kurs for viderekommende heter det ikke!)

Presens partisipp – viderekommende – her vil bety at deltagerne er i ferd med å komme videre, men meningen er at kurset er beregnet på deltagere som allerede er kommet videre, at de altså har tilegnet seg kunnskaper ”i fortiden” i motsetning til begynnere.

Gradbøyning av adjektiver

Adjektiver gradbøyes slik:

Adjektiv_2

Noen adjektiver gradbøyes bare med mer og mest:
Adjektiver på -isk, kaotisk, politisk, magisk
Flerstavelses adjektiver på -sk, djevelsk, opprørsk
Perfektum partisipp brukt som adjektiv, interessert, avkjølt, forfrossen
Presens partisipp brukt som adjektiv, drivende, underholdende, kapitalkrevende
Adjektiver på -s som opprinnelig er substantiver, avleggs, gjengs, sidelengs