Ordklassene

Substantiver (ord som skip, domstol, kjærlighet, Norge)

Verb (ord som handle, beslutte, være, leke)

Adjektiver (ord som grønn, sjalu, virksom, norsk)

Adverb (ord som kanskje, visstnok, raskt)

Pronomener (ord som jeg, du, noen, andre, hvem, hvilken)

Artikler (ord som en, et)

Konjunksjoner og subjunksjoner (bindeord som og, eller, fordi, at, hvis, selv om)

Preposisjoner (ord som , over, under, i)

Tallord (ord som tre, tredje)

Interjeksjoner (svarord og utropsord som ja, uff)

 

Vi begynner med et dikt av Wergeland:

Sproglære

Fire smaa Ord har jeg ofte seet:
Artiklerne «en» og «et» og «den» og «det»
Substantiv (Nomen) er Navn paa en Ting:
en «Skole», et «Huus, et «Skib» og en «Ring».
Adjektiv lærer oss Nomenets Art,
som: «stor» og «liden», «lodden» og «bart».
Istedetfor Nomen Pronomenet staaer:
Johns Hoved, «hans» Næse, «min» Arm, «dit» Laar
Talordet tæller Ting og Personer:
«to» Heste, «tre» Faar, «ti» Mænd og «tolv» Koner.
At Nogenting skeer os Verbet skal sige:
at «læse», at «skrive», at «synge», at «skrige».
Hvorledes den skeer har Adverbet forklart,
om «ilde», om «vel», om «langsomt», om «snart».
Nominer føjes af Bindeord sammen
som: Børn «eller » Gamle, Asken «og» Flammen
Forordet foran et Substantiv staaer,
som: «gjennem» en Dør, «midti» et Skaar.
«Udraabsord» røber Følelsens Magt,
som Kummerens «Ve!» og «Fy» af Foragt.
Af ti Taledele da Sproget bestaaer.
Igjennem det Tanken af Sjelen udgaaer.

Er ikke dette et koselig dikt? Kanskje det er lurt å lære det utenat? Wergeland legger vekt på at tanker og følelser trenger et språk for å komme ut. For en dikter som ham var det naturlig å se det slik, men det synet er sentralt også i vår tids tenkning omkring språkets vesen.

Noen av begrepene han bruker, har skiftet navn i vår tid. «Forord» heter nå preposisjon, mens «Bindeord» kalles konjunksjoner og «Udraabsord» interjeksjoner. Det Wergeland forklarer, er at vi kan gruppere ordene. Vi har mange hundre tusen ord i språket vårt, og når vi skal snakke om dem, er det en lettelse at vi kan sortere dem i bare ti hovedgrupper! Det er disse ti hovedgruppene som kalles ordklasser, og vi kan igjen dele dem inn i tre slag:

Innholdsord – verb, substantiver, adverb og adjektiver. Det er ord som har betydningsinnhold, og de fleste kan bøyes. Hva det vil si å bøye ord, skal vi komme tilbake til.

Funksjonsord – pronomener, artikler, preposisjoner, konjunksjoner og tallord. Det er ord som ofte har et mindre klart betydningsinnhold, men som vi trenger for å henvise og binde sammen, for å klargjøre hva som henger sammen, og hvordan.

Utropsord skal uttrykke stemninger og følelser «raskt og effektivt» – umiddelbart, uten bruk av setning.

Hver av disse ordklassene kan senere deles inn i undergrupper, men det skal vi komme tilbake til.

Det vi har gjengitt her, er den klassiske (den gamle, innarbeidede) måten å dele inn ordforrådet på. Vi kan grovt si at vi går ut fra hva et ord betyr, hvordan det brukes, og om det kan bøyes. Det er også andre måter å betrakte enkelte ord og ordgrupper på, og i nyere norsk skolegrammatikk er det tatt noe hensyn til det. Vil du lese om det, kan du gå til Språkrådets hjemmesider. Ikke alle er begeistret for nyhetene, især ikke fremmedspråklærere.

I den videre gjennomgåelsen holder vi oss stort sett til den klassiske inndelingen og omtaler de nye begrepene der det er mest naturlig. Her følger en oversikt over de nye termene:

Ordklasser