Hva er grammatikk?

– Du er den suverene autoritet i grammatikken.
– Jeg? Som ikke vet forskjellen på subjekt og substantiv engang?
– Du, ja, akkurat du.

Se på disse setningene:

1. Han ga meg en beskjed
2. Han beskjedet meg en ga
3. 17. mai faller på en søndag i år
4. 17. mai faller på en søndagen i år
5. 17. mai faller søndag på i år
6. I år på en søndag 17.mai faller
7. Jeg ikke vite hvor bor du.

Du ser selvsagt med én gang at setning nummer 2 er meningsløs. Det er ikke noe som heter å beskjede eller en ga. Setning nummer 4 er det også noe rart med. Det heter ikke en søndagen. Setningene 5 og 6 er gale de også, for ordene kan ikke stå i den rekkefølgen. I setning 7 er rekkefølgen av ordene gal i tillegg til at formen vite ikke kan brukes slik. Det må hete vet.

Du vet altså en god del om hvordan språket er bygget opp, om hvordan grammatikken er. Men hvordan vet du det? Du har en ubevisst, indre norsk grammatikk i deg, som er helt nødvendig for å kunne uttrykke deg på norsk. Du vet at det ikke er noe verb som heter å beskjede eller noe substantiv som heter en ga. Derimot vet du at det er noe som heter en beskjed – flere beskjeder. Du vet også en god del om hvordan vi kan og ikke kan plassere ordene i setninger.

Hvordan har du fått vite alt dette? – Har du norsk som morsmål, lærte du det som barn. Du lærte det etter hvert som du lærte morsmålet, og du vet nå ubevisst («inne i deg») hvordan det skal være. Du har en innebygd grammatikk, og en slik må du ha når du skal uttrykke deg klart med språket. Du vet «hva det heter», og du trenger ikke ett eneste grammatisk begrep for å få det til.

Hva er da grammatikk? Vi kan definere begrepet på flere måter:

• Grammatikk er din og min og andre nordmenns ubevisste kunnskap om hvordan språket er og bør være. Det vi lærer når vi «lærer grammatikk», er bare å sette ord på der vi allerede ubevisst vet.

• Grammatikk er de systemene vi får øye på når vi ser denne ubevisste kunnskapen i sammenheng. Denne formen for grammatikk kan vi kalle deskriptiv eller beskrivende.

• Grammatikk er de reglene vi kan sette opp på grunnlag av de systemene vi har funnet. Grammatikken har sine spilleregler akkurat som sjakk og fotball. Denne formen for grammatikk kan vi kalle normativ eller regler for det som er språkriktig.

• Hva skal vi med grammatikk? De grammatiske begrepene er nyttige hjelpemidler når vi skal forklare hvorfor noe er riktig og noe er galt, og de gir oss en oversikt og en språkbevissthet vi ellers ikke ville ha hatt.

Grammatikken blir et språk om språket, eller et metaspråk, som det så fint heter.

Hvis du skulle forklare en utlending at setningen Han beskjedet meg en ga, ikke er riktig, ville det ikke nytte å si: «Det heter ikke det.» Han ville trenge en grammatisk forklaring, som for eksempel at ordet beskjed bare er substantiv og at ordet ga bare er verb.

Som du forstår, er det normativ grammatikk du får servert på Riksmålsforbundets grammatikksider. Det betyr ikke at det er unntaksløse regler for alt. Det er ikke slik i språket at én ting er riktig og alt annet galt. I norsk grammatikk er det en god del valgfrihet, mer enn i mange andre språk. Dette gjør vi oppmerksom på etter hvert; vi nevner eksempler og henviser til ordlister og ordbøker, for vi kan ikke gi fullstendige oversikter her på nettsidene.

I noen tilfeller er riksmålsreglene for ordbøyningen annerledes enn i offisielt bokmål. Vil du se hvilke ord det gjelder, bør du kjøpe Kunnskapsforlagets NORSK ORDBOK MED 1000 ILLUSTRASJONER, 2. utgave, 2005 eller finne Norsk ordbok på ordnett.no. De som melder seg inn i Riksmålsforbundet, får et eksemplar av RIKSMÅLSORDLISTEN, 7. utgave 2007.