Moderne riksmål i Norge i dag

Dette innlegget ble publisert i Klassekampen 21. mai 2015 og gjengis her med tillatelse fra artikkelforfatteren.

Professor emeritus Gunnar Skirbekk har 5. mai en kommentar han kaller «Vilt kaos i bokmålshagen – ei lita oppsummering». Her er det mange tanker. De synes å kretse om tre argumenter: (1) Moderne riksmål er egentlig dansk (hørt den før?), (2) Per Petterson er en bedre forfatter enn Kåre Willoch, og (3) formann i Riksmålsforbundet, Trond Vernegg er ikke oppriktig når han snakker pent om nynorsk.

Imidlertid mener Skirbekk også at han er i posisjon til å diktere bokmålets/riksmålets videre utvikling, en målform han åpenbart ikke har noe positivt forhold til, og det er i det minste veldig rart. «For bokmålet er det no to vegar å gå,» mener han. Det virker som om Skirbekk helst ser en utvikling der «vanlege hokjønnsformer – kua, øya, hytta etc. – blir éineformer», hvilket forsåvidt er prisverdig siden «kua» og «øya» er eneformer på riksmål i dag. Iallfall er det slik i den seneste Riksmålsordlisten som jeg har, fra 2007. Den gang kunne man velge mellom «hytta» og «hytten». På riksmål.

Moderne riksmål er den varianten av norsk som alle i Norge møter hver eneste dag, i aviser, TV og radio, nesten all oversatt litteratur, all reklame, det meste som finnes av bruksanvisninger og så videre. VG skal gi folk det som de vil ha, og skriver følgelig «boken», «frem» og så videre. Dagbladet skal være en mer radikal avis og skriver «boka», «fram» og til og med «dattera». En enda mer radikal avis er Klassekampen, og her har jeg sett formen «historia». Men også i Klassekampen trives vanlig riksmål ganske godt.

På motsatt side av Skirbekks innlegg stod en artikkel av en biskop: «Pose og sekk for kirken?» Ingen reagerer på at det står «kirken». I Klassekampen.

I samme avis skriver journalist Amal A. Wahab «hyllet» (ikke «hylla»), «fryktet» (ikke «frykta») og så videre. I samme avis bruker journalist Peter M. Johansen formene «eurogruppa», «førstelinja» og så videre – skjønt en gang også «eurogruppen» (!). Men Klassekampen er og skal være en radikal avis. I samme avis kan vi lese flere artikler fra NTB, samtlige skrevet på den varianten som noen kaller moderat bokmål, andre moderne riksmål.

I samme avis skriver Bjørulv Braanen på lederplass «omfattet», «begrenset» og «utformet». Noe overraskende skriver han også «endog». I Klassekampen. Venstresidas dagsavis. Som altså er et alternativ til de andre avisene. Som på sin side stort sett velger den mest vanlige varianten av norsk, altså moderne riksmål.

Veien videre?

Jeg skulle ønske at Riksmålsforbundet sammen med aviser som Aftenposten og VG kunne samles om én ordliste, en litt strammere variant av dagens riksmål. En slik ordliste ville garantert være til god hjelp for de fleste skribenter, ikke minst for alle ikke-profesjonelle språkbrukere som lurer på om de bør velge formen «antagelig» eller formen «antakelig», skrive «bragte» (siden vi skriver «trygt») eller skrive «brakte» (siden vi uttaler ordet med en k-lyd). På offisielt bokmål er både «antagelig» og «antakelig» tillatt. I Riksmålsordlisten (fra 2007) er både «bragte» og «brakte» oppført som preteritum av «å bringe».

På offisielt bokmål heter det som kjent «likningskontor», «høgskole», «vegvesen» og så videre. Her er det antagelig lite man kan få til – på kort sikt.