Bli medlem!
Du kan melde deg inn via e-post på vårt innmeldingsskjema. Kontingenten er 300,-
Nye medlemmer vil motta Riksmålsordlisten gratis så snart medlemskontingenten er betalt.
- » Forsiden
- » Om Riksmålsforbundet
- » Språktjenester
- » Det Norske Akademi
- » Organisasjon
- » Statistikk
- » Nettbutikken
- » Ordet
- » Språk- og litteraturpriser
- » Kontakt oss
Riksmålsforbundet holder til i Rosenborggt 3, 0356 Oslo
Forbundsaktuelt
Riksmålsfrimerket utgitt
Frimerkene kan kjøpes fra Postens nettbutikk.
www.posten.no/frimerkebutikken
Produktnummer: 0011659
Les mer..
Målform i grunnskolen skoleårene 2000/2001 til 2009/2010 |
||||||
| Skoleår | Norsk-språklige | Bokmål | Nynorsk | Nynorskprosent av norskspråklige | ||
| 2000/01 | 589312 | 500908 | 88404 | 15.00% | ||
| 2001/02 | 598156 | 508930 | 89226 | 14.92% | ||
| 2002/03 | 609177 | 519498 | 89679 | 14.72% | ||
| 2003/04 | 616453 | 527023 | 89465 | 14.49% | ||
| 2004/05 | 616359 | 528350 | 88009 | 14.28% | ||
| 2005/06 | 617642 | 530834 | 86808 | 14.05% | ||
| 2006/07 | 619038 | 531540 | 85697 | 13.87% | ||
| 2007/08 | 615608 | 530456 | 84214 | 13.70% | ||
| 2008/09 | 614033 | 529743 | 82335 | 13,39% | ||
| 2009/10 | 613931 | 529992 | 81147 | 13,24% | ||
BARE 7,5% NYNORSK
I 2005 gjennomførte Riksmålsforbundet en undersøkelse av målformenes stilling i befolkningen. 4037 personer ble intervjuet og svarte på følgende spørsmål:
Når du skal skrive i private sammenhenger, benytter du da som regel nynorsk, som regel riksmål/bokmål eller begge former omtrent like mye? 7,5% svarte at de skriver bare nynorsk, 5,5% at de skriver omtrent like mye i begge målformer, og 86,3% at de skriver riksmål/bokmål.
Fylkesvis fordelte svarene seg som følger:
| Fylke | Nynorsk i prosent | Begge deler i prosent | Sum | Riksmåls/bokmål i prosent |
| Østfold | 0,5 | 0,8 | 1,2 | 98,7 |
| Akershus | 1,4 | 1,3 | 2,7 | 97,2 |
| Oslo | 2,5 | 2,2 | 4,7 | 94,4 |
| Hedmark | 1,7 | 1,1 | 2,8 | 96,4 |
| Oppland | 9,1 | 4,3 | 13,4 | 85,4 |
| Buskerud | 2,8 | 2,5 | 4,7 | 93,6 |
| Vestfold | 0,0 | 0,0 | 0,0 | 100,0 |
| Telemark | 12,9 | 5,6 | 18,5 | 81,5 |
| Aust-Agder | 6,3 | 3,2 | 9,5 | 90,5 |
| Vest-Agder | 2,0 | 5,5 | 7,5 | 92,5 |
| Rogaland | 12,4 | 11,7 | 24,1 | 74,0 |
| Hordaland | 18,7 | 13,2 | 31,9 | 67,4 |
| Sogn og Fjordane | 57,9 | 17,6 | 75,5 | 24,4 |
| Møre og Romsdal | 24,9 | 14,2 | 39,1 | 60,5 |
| Sør-Trøndelag | 0,4 | 4,6 | 5,0 | 94,5 |
| Nord-Trøndelag | 3,5 | 6,2 | 9,7 | 87,1 |
| Nordland | 3,2 | 3,3 | 6,5 | 92,1 |
| Troms | 0,7 | 2,4 | 3,1 | 95,0 |
| Finnmark | 0,0 | 0,0 | 0,0 | 100,0 |
At summen av prosentene ikke alltid blir 100, skyldes at vi her har sett bort fra kategorien «Ubesvart/Vet ikke».
Karakterstatistikk eksamen våren 2009
Karaktergjennomsnitt og fordeling på nasjonalt nivå er stort sett som i fjor på skriftlig eksamen både i grunnskolen og i videregående opplæring. Tallene viser som tidligere noe variasjon mellom fylkene.Norsk hovedmål i videregående opplæring er den største skriftlige eksamen i norsk skole. Det er nesten 40 000 elever som har avlagt eksamen i norsk hovedmål våren 2009. Gjennomsnittlig karakter og fordeling er i hovedsak som tidligere i Reform 94.
Les mer her:
http://www.udir.no/Artikler/Forelopig-karakterstatistikk-skriftlig-eksamen-varen-2009/
NRK MÅ FØLGE SINE EGNE SPRÅKREGLER
NRK-språket skal være tydelig og konsekvent med hensyn til ord og bøyningsformer. På riksnettet skal nyheter og programinformasjon presenteres på offisielt bokmål eller nynorsk. Disse reglene etterleves ikke.Les mer...
HVA ER RIKSMÅL?
Riksmål er den moderne norske normalformen av det skriftspråket som er nedarvet fra den dansk-norske språktradisjon på 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesespråk som er knyttet til det. Kort sagt: det skrevne og talte norske standardspråket.Les mer...
OM SKRIFTLIG SIDEMÅL
Riksmålsforbundet ønsker at skriftlig sidemålsopplæring skal være frivillig. Her er vår begrunnelse i korte trekk.Les mer...
RETTSKRIVNINGEN AV 2005
Kultur- og kirkedepartementet har fastsatt ny rettskrivningsnormal for bokmål med virkning fra 1. juli 2005. Normalen innebærer en rekke endringer for bokmålets vedkommende. Endringene består i at en del lite brukte former går ut av ordlistene, mens tradisjonelle former som er mye brukt, blir godkjent som en del av den offisielle rettskrivningen. Mange av vedtakene er en justering i bokmål for å gi bedre samsvar mellom normering og faktisk språkbruk.Les mer...