Riksmålsordlisten på internett
Riksmålsforbundets ordliste inneholder ca. 40.000 oppslagsord. Den opplyser om ordenes stavemåte og bøyning på riksmål og gir noen få nødvendige tilleggsopplysninger om ordenes betydning og bruk.
Ønsker du Riksmålsordlisten på papir, kan den kjøpes i nettbutikken vår.
Alle nye medlemmer mottar Riksmålsordlisten som innmeldingsgave. Meld deg inn her.
Les eldre nyheter her
_____________________________
40 år siden Norsk språkråd ble opprettet
1. februar 1972 hadde Norsk språkråd – forgjengeren til Språkrådet – det første møtet sitt.
Les mer...
Sidemålsstilens svanesang
Den tvungne sidemålsopplæringen ble til i en tid preget av unionsoppløsning og nasjonal selvstendighetstrang. Etter 105 år er tiden inne til å gjøre endringer.
Les mer...
Nødvendig blikk på norskfaget
Norskfaget i skolen er modent for revidering.
Les mer...
Ung mester knuste all Wordfeud-motstand
Med gammeldags brettscrabble varmet Stian Aleksander Toft opp før han slo til i Wordfeuds æresliga.
Les mer...
Politikerne vil ha valgfritt sidemål
Buskerud fylkeskommune søker Utdanningsdirektoratet om å gjøre endringer i norskfaget.
Les mer...
HVA ER RIKSMÅL?
Riksmål er den moderne norske normalformen av det skriftspråket som er nedarvet fra den dansk-norske språktradisjon på 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesespråk som er knyttet til det. Kort sagt: det skrevne og talte norske standardspråket.
Les mer...
HVA ER FORSKJELLEN MELLOM RIKSMÅL OG BOKMÅL?
Forskjellen mellom riksmål og bokmål er ikke alltid like lett å holde styr på, men vi skal prøve å forklare.
Les mer...
RIKSMÅLSFORBUNDETS PROGRAM
På Riksmålsforbundets landsmøte i 2006 ble forbundets nåværende program vedtatt.
Les mer...
OM SKRIFTLIG SIDEMÅL
Riksmålsforbundet ønsker at skriftlig sidemålsopplæring skal være frivillig. Her er vår begrunnelse i korte trekk.
Les mer...
RETTSKRIVNINGEN AV 2005
Kultur- og kirkedepartementet fastsatte en ny rettskrivningsnormal for bokmål med virkning fra 1. juli 2005. Normalen innebærer en rekke endringer for bokmålets vedkommende. Endringene består i at en del lite brukte former går ut av ordlistene, mens tradisjonelle former som er mye brukt, blir godkjent som en del av den offisielle rettskrivningen. Mange av vedtakene er en justering i bokmål for å gi bedre samsvar mellom normering og faktisk språkbruk.
Les mer...