1. Fagskriving

I fagskriving er oppgavene knyttet til læreplanens emner. Før kalte vi det "pensum", men nå snakker man heller om "lærestoff".

Tanken bak fagskriving er nettopp å knytte det norskfaglige nærmere til den skriftlige avgangsprøven. Før kunne både hovedstilen og sidemålsstilen skrives uten kjennskap til norsk litteratur, litteraturhistorie, språkhistorie eller andre emner i norskfaget. Nå skal den ene skriftlige dagen prøve elevenes kunnskaper i lærestoffet og deres evne til å bruke dem på en moden måte.

Den beste måten å forberede seg til fagskrivingen på, er å kunne fagstoffet. Kan du det? Kanskje du er av dem som kan det svært godt. Også det kan skape problemer, for du kan komme til å skrive pretensiøst, eller det du skriver, kan få for sterkt preg av innpugget kunnskap. Noen personlige innslag kan myke opp, men det viktigste er likevel hvordan du bruker kunnskapen til å vurdere og se sammenhenger.

Dersom du får en novelletolkning, gjør du klokt i bruke følgende disposisjon:

1. Innledning med presentasjon og karakteristikk av teksten, eventuelt et kort handlingsreferat.
2. Om fortellemåten synsvinkelbruk, komposisjon og andre virkemidler, som billedbruk, ordvalg og syntaks.
3. Personkarakteristikk ytre og indre beskrivelse av hoved- og bipersoner, deres utvikling og endring underveis i teksten.
4. Miljøskildring av landskap, sosialt miljø.
5. Tema – bestemmelse "det du mener er den dypere mening", eventuelt sett i sammenheng med resten av forfatterskapet og/eller andre tekster fra perioden.

En tolkning må alltid grunngis; det vil si at du må kunne argumentere for rimeligheten av en tolkning med eksempler fra teksten. Det er ikke noe minus at du trekker inn mer enn den foreliggende tekst, bare du skiller mellom opplysningene i tekstutdraget og tilleggskunnskapene.

Se nærmere under "Råd om tekstanalyse"!

2. Friskriving

På friskrivingsdagen er oppgavene relatert til ett tema, og denne dagen prøves kandidatenes genrekompetanse. De skal utforme en tekst i en bestemt genre; artikkel, kåseri, essay, leserbrev eller novelle.

På friskrivingsdagen vil elever få et ressurshefte til hjelp i forberedelsestiden. Ressursheftet deles ut til eksaminandene når de leverer fagdagsbesvarelsen.

Tanken bak denne prøveformen er å gi kandidatene innholdsstoff og forberedelsestid, uten at oppgavene er så klart presentert at de kan gjøres ferdige på forhånd. Du skal kunne forberede deg, men ikke skrive ned en besvarelse eller pugge inn en ferdigskrevet. Ressursheftet inneholder mange gode tekster, og på friskrivingsdagen er det om å gjøre å nyttiggjøre seg innholdet i dem. Det har ikke vært gitt tekstanalyseoppgaver på friskrivingsdagen. Du må ikke knytte deg så tett til tekstene at besvarelsen får preg av avskrift. Heftet er et utgangspunkt, en "igangsetter" av refleksjoner.

Genrevalget er viktig. Oppgaveteksten kan be deg om å "skrive en tekst." Du står da helt fritt til å velge genre, for eksempel artikkel, novelle, essay, kåseri, foredrag eller avisinnlegg. Når du har bestemt deg for hva slags tekst du vil skrive, er det viktig å fylle genrekravene. Du vet best selv hvilke genre du behersker og ikke behersker, så tenk på det før du velger. Læreverket du bruker, har fyldige forklaringer på særtrekkene ved de ulike genrene.

Men oppgaveteksten kan også oppgi genrene "artikkel", "essay", "personlig essay", "kåseri" og av og til også "novelle". Hver av disse genrebetegnelsene har sine kriterier, som lærebøkene redegjør for, og det er viktig å fylle genrekravene. Gjør man ikke det, vil det trekke ned ved vurderingen. Dersom oppgaven ber om det, må du oppgi hvilken genre du velger. Det kan også være at du må lage overskrift selv.

Til eksamenssensuren bringer sensorene med et utfylt vurderingsskjema for hver besvarelse. Grovsorteringen i "over middels" (6-5), "middels" (4-3) og "under middels" (2-1) nyanseres ved hjelp av en rekke vurderingskriterier. Du blir bedømt for

Tilnærming:

originalitet, kreativitet, selvstendighet

Innhold:

innsikt, perspektiv, kunnskap, forståelse av evt. tekstgrunnlag, bredde og relevans i stoffutvalget

Utførelse:

disposisjon, komposisjon, tekstorganisering, ordforråd, ordvalg, tekstsammenbinding, syntaks formverk, rettskrivning, tegnsetning

Til syvende og sist er det kandidatens "helhetlige kompetanse" og "graden av måloppnåelse" som skal være utslagsgivende.

40 år siden Norsk språkråd ble opprettet

1. februar 1972 hadde Norsk språkråd – forgjengeren til Språkrådet – det første møtet sitt.
Les mer...

Sidemålsstilens svanesang

Den tvungne sidemålsopplæringen ble til i en tid preget av unionsoppløsning og nasjonal selvstendighetstrang. Etter 105 år er tiden inne til å gjøre endringer.
Les mer...

Nødvendig blikk på norskfaget

Norskfaget i skolen er modent for revidering.
Les mer...

Ung mester knuste all Wordfeud-motstand

Med gammeldags brettscrabble varmet Stian Aleksander Toft opp før han slo til i Wordfeuds æresliga.
Les mer...

Politikerne vil ha valgfritt sidemål

Buskerud fylkeskommune søker Utdanningsdirektoratet om å gjøre endringer i norskfaget.
Les mer...

NYTTIG OM RIKSMÅLSFORBUNDET:

Les mer...

HVA ER RIKSMÅL?

Riksmål er den moderne norske normalformen av det skriftspråket som er nedarvet fra den dansk-norske språktradisjon på 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesespråk som er knyttet til det. Kort sagt: det skrevne og talte norske standardspråket.
Les mer...

HVA ER FORSKJELLEN MELLOM RIKSMÅL OG BOKMÅL?

Forskjellen mellom riksmål og bokmål er ikke alltid like lett å holde styr på, men vi skal prøve å forklare.
Les mer...

RIKSMÅLSFORBUNDETS PROGRAM

På Riksmålsforbundets landsmøte i 2006 ble forbundets nåværende program vedtatt.
Les mer...

OM SKRIFTLIG SIDEMÅL

Riksmålsforbundet ønsker at skriftlig sidemålsopplæring skal være frivillig. Her er vår begrunnelse i korte trekk.
Les mer...

RETTSKRIVNINGEN AV 2005

Kultur- og kirkedepartementet fastsatte en ny rettskrivningsnormal for bokmål med virkning fra 1. juli 2005. Normalen innebærer en rekke endringer for bokmålets vedkommende. Endringene består i at en del lite brukte former går ut av ordlistene, mens tradisjonelle former som er mye brukt, blir godkjent som en del av den offisielle rettskrivningen. Mange av vedtakene er en justering i bokmål for å gi bedre samsvar mellom normering og faktisk språkbruk.
Les mer...