Råd om tekstanalyse

Episke tekster, lyrikk og saktekster

1. Lag en god innledning som fører leseren inn i emnet. Ta gjerne utgangspunkt i noe som har allmenn interesse før du kommer til selve presentasjonen av teksten. Den er helt nødvendig, og du må få med tittelen på teksten, forfatterens navn, når og hvor teksten er skrevet, og hvilken publikasjon den er hentet fra. Vet du noe om bakgrunnen for teksten, eller noe om forfatteren som er relevant, passer det å ta det med her.

2. Hvilke sjangertrekk har teksten? Det passer bra å gi en kort karakteristikk av teksten etter innledningen. Her får du bruk for alt du har av sjangerkunnskap. En gjennomgang av sjangertrekkene forklarer leseren hvilken type tekst du skriver om, men det er viktig å passe på at det du skriver, blir relatert til teksten. Bare slik gjør du sjangerkunnskapen til en integrert del av besvarelsen. En oppramsing av utenatlært kunnskap er dødfødt.

3. Hva er temaet i teksten? Hva handler teksten egentlig om? Du bør legge arbeid i å formulere temaet kortfattet og presist. Temaet er gjerne noe abstrakt som for eksempel drømmer, nederlag, personlig utvikling, sorg eller sosial urettferdighet. Den gode tekst evner å levendegjøre det abstrakte og gi det et konkret uttrykk. Nå er tekstene innbyrdes så forskjellige at det er vanskelig å gi generelle råd, men som regel vil du finne et tema. Et unntak er kanskje reklametekster, der interessen konsentrerer seg rundt et produkt. En kan jo si at produktet er tekstens tema, men det virker litt kunstig å formulere seg slik.

4. Virkemiddelananlyse eller : Hvordan får forfatterne frem temaet? Nå er du kommet så langt at du mobiliserer det du har lært om komposisjon og bruk av språklige virkemidler. Begynn med komposisjonen. Tekstene er gjerne skrevet med en plan, og denne planen skal du etterspore.

Deretter finner du de språklige virkemidlene forfatteren har brukt. Det læreverket du bruker i norsk, forklarer fyldig hva språklige virkemidler er, og du må se på alt fra setningsbygning og ordvalg til ironi, gjentagelser, kontraster, språklige bilder og typografi. Du skal selvsagt ikke ramse opp alt du vet om virkemidler, men trekke frem det som er aktuelt i det enkelte tilfellet. Hver gang du skriver om et virkemiddel, må du vise hvilken funksjon det har i sammenhengen. Ren reproduksjon av lærebokkunsskap har like liten verdi her som i andre sammenhenger. Det er den intelligente og reflekterte bruken av kunnskapen som skaper den gode besvarelsen i norsk som i andre fag.

5. Viktig for episke tekster. Spesielt for disse tekstene er at du må lete etter hvilken synsvinkel forfatteren har brukt og kommentere den. Hvilke teknikker som er brukt for å skildre personer og miljø, hører også med. Finnes det fri indirekte tale i teksten? Er personene skildret innefra eller utenfra eller begge deler? I hvilket miljø foregår handlingen? Finnes det naturskildringer i teksten, og hvilken funksjon har de? Alt dette spiller en rolle for helhetsinntrykket av teksten og er momenter du bør ta i betraktning

6. Viktig for lyrikk. Dikt er formet på mange forskjellige måter, fra Edda-dikt og folkeviser til tradisjonelle dikt med kjente strofeformer til moderne lyrikk uten fast rim og rytme. Men alle dikt har en form, og det er ikke tilfeldig hvilken form dikterne gir sitt stoff. Formen har en funksjon, og din oppgave går ut på å finne ut hvordan form og innhold står til hverandre. Lyrikken er svært konsentrert, og du må kommentere både strofeform og dikternes bruk av språklige virkemidler for å komme frem til det som er sentralt i teksten.

7. Viktig for saktekster. Saktekster er så mangslungne at det egentlig er nokså vanskelig å finne en måte å skrive om dem på som kan passe for alle. En reklame og en lederartikkel i en avis har tilsynelatende ikke så mye til felles. Du bør derfor tenke på det du har lært om de ulike sjangrene, og trekke ut det du trenger i hvert tilfelle. Analyse av oppbygning og språklige virkemidler får du bruk for uansett, så det trenger du å lære.

8. Hva er forfatterens budskap? En av dine mange oppgaver i en tekstanalyse er å finne ut hva forfatteren vil at vi skal tenke, tro eller mene. Så å si alle tekster har et budskap. Det enkleste å finne frem til er reklamens: Kjøp vårt produkt, så blir du lykkelig! Andre budskap er både tvetydige og mer skjult, og det er opp til leseren å finne det. Nå vil ikke alle lesere oppfatte en og samme tekst likt, og det finnes ingen fasitsvar for hva budskapet i en tekst er. Men det betyr ikke at du kan forsvare omtrent hva som helst. Det du skriver, må være sannsynlig og kunne belegges med et fornuftig resonnement og ha grunnlag i teksten. Erfaringsmessig blander en del elever sammen tema og budskap, så pass på å holde tungen rett i munnen! Temaet er det teksten handler om, mens budskapet er det forfatteren vil med teksten.

9. Ha belegg i teksten for det du skriver. Uansett hva slags tekst du skriver om, må du har bevis for påstandene dine. Det kan være greit å sitere teksten , men overdreven sitatbruk har ingen funksjon. Vis til steder i teksten der du finner belegg for det du kommer frem til. Bare ved å bruke et modent resonnement vil du kunne heve besvarelsen opp i den gruppen sensorene karakteriserer som "god", det vil si 5 eller 6. Når du siterer, skal du sitere ordrett og markere begynnelse og slutt på sitatet ved anførselstegn. Noen tror at dersom de skriver på nynorsk om en bokmålstekst, må de oversette teksten til nynorsk, men det er helt misforstått.

10. Pass på å lage naturlige avsnitt. Uansett hva slags stil du skriver, må du dele besvarelsen inn i avsnitt. Avsnitt gir teksten klarhet og oversikt og gjør den lett tilgjengelig for leseren. Hvert moment skal ha sitt eget avsnitt, der du utdyper nærmere hva du vil si. Det nytter lite å sette frem noen løse påstander og ikke begrunne dem eller utdype dem nærmere. Forskjellen på den vellykkede og den svake besvarelsen ligger ofte her. En god besvarelse er fyldig og gjennomtenkt, og de kandidatene som forklarer utførlig hva de mener, scorer utvilsomt høyest.

40 år siden Norsk språkråd ble opprettet

1. februar 1972 hadde Norsk språkråd – forgjengeren til Språkrådet – det første møtet sitt.
Les mer...

Sidemålsstilens svanesang

Den tvungne sidemålsopplæringen ble til i en tid preget av unionsoppløsning og nasjonal selvstendighetstrang. Etter 105 år er tiden inne til å gjøre endringer.
Les mer...

Nødvendig blikk på norskfaget

Norskfaget i skolen er modent for revidering.
Les mer...

Ung mester knuste all Wordfeud-motstand

Med gammeldags brettscrabble varmet Stian Aleksander Toft opp før han slo til i Wordfeuds æresliga.
Les mer...

Politikerne vil ha valgfritt sidemål

Buskerud fylkeskommune søker Utdanningsdirektoratet om å gjøre endringer i norskfaget.
Les mer...

NYTTIG OM RIKSMÅLSFORBUNDET:

Les mer...

HVA ER RIKSMÅL?

Riksmål er den moderne norske normalformen av det skriftspråket som er nedarvet fra den dansk-norske språktradisjon på 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesespråk som er knyttet til det. Kort sagt: det skrevne og talte norske standardspråket.
Les mer...

HVA ER FORSKJELLEN MELLOM RIKSMÅL OG BOKMÅL?

Forskjellen mellom riksmål og bokmål er ikke alltid like lett å holde styr på, men vi skal prøve å forklare.
Les mer...

RIKSMÅLSFORBUNDETS PROGRAM

På Riksmålsforbundets landsmøte i 2006 ble forbundets nåværende program vedtatt.
Les mer...

OM SKRIFTLIG SIDEMÅL

Riksmålsforbundet ønsker at skriftlig sidemålsopplæring skal være frivillig. Her er vår begrunnelse i korte trekk.
Les mer...

RETTSKRIVNINGEN AV 2005

Kultur- og kirkedepartementet fastsatte en ny rettskrivningsnormal for bokmål med virkning fra 1. juli 2005. Normalen innebærer en rekke endringer for bokmålets vedkommende. Endringene består i at en del lite brukte former går ut av ordlistene, mens tradisjonelle former som er mye brukt, blir godkjent som en del av den offisielle rettskrivningen. Mange av vedtakene er en justering i bokmål for å gi bedre samsvar mellom normering og faktisk språkbruk.
Les mer...