Råd om språklige hjelpemidler

(Til eksamen har du lov til å bruke ordliste eller ordbok. Bruk en du er fortrolig med. Er du ikke fortrolig med noen, vil du ikke ha store nytten av å lese det følgende).

1. Offisielle ordlister og ordbøker viser de fleste valgfrie formene (jf. punkt 2 under "Råd om rettskrivning" og punkt 3 under "Råd om bøyning").

bok -a/-en, bøker betyr valgfrihet mellom boka og boken uten forrang for noen av formene.

2. En rettskrivningsordliste (skoleordliste) er forholdsvis kortfattet og viser hvordan ord skrives og bøyes. Noen ordlister har en del forklaringer eller synonymer eller eksempler på bruk av ordene, men hovedformålet med en ordliste er å vise rettskrivning og bøyning.

De fleste ordlistene viser bøyning som i eksemplene ovenfor. Det forutsettes at du kjenner regelmessig flertall bukter, buktene av bukt når du får oppgitt bukt -a/-en, og at og at du kjenner regelmessig bestemt form flertall bøkene når du har fått oppgitt ubestemt form bøker.

I alle ordlister er det slik at visse opplysninger gis i veiledningsavsnitt foran eller bak. Du må kjenne ordlisten så godt at du vet hva som sies hvor, så du slipper å bruke tid på å lete.

3. En rettskrivningsordbok gir de samme opplysningene om rettskrivning og bøyning som en ordliste, men inneholder langt flere ord og har også mange flere ordforklaringer.

Den boken som er aktuell, er "Tanums store rettskrivningsordbok". Kjenner du den ikke fra før, vil du ha liten nytte av den til eksamen.

4. Definisjonsordbøker ("dictionaryer") gir alle opplysninger du trenger, og flere til: om rettskrivning, bøyning, uttale, betydning, korrekt bruk samt om ordenes opprinnelse. Tre bøker er aktuelle:

Størst er Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner, 2.utg. 2005, (tidligere navn: Norsk Illustrert Ordbok) fra Kunnskapsforlaget. Den gir rikelig med eksempler på bruken av ordene og i mange tilfeller også synonymer.

Boken viser bøyningsformene umiddelbart etter oppslagsordet, akkurat som i en ordliste. Den viser bare de (mest) moderate bokmålsformene, f.eks. bare slukke (ikke slokke og sløkke), bare gren (ikke grein), bare nordenfor (ikke nordafor), bare boken (ikke boka). Den viser dessuten en del riksmålsformer du ikke har lov til å bruke. De er merket med en trekant.

Bokmålsordboka (Kunnskapsforlaget) er av samme type og gir de samme opplysningene (bortsett fra illustrasjoner og synonymer). Den inneholder alle valgfrie ord- og bøyningsformer. Bøyningen vises ofte med bokstav- og tallkoder som er forklart foran i boken.

Norsk Ordbok (Cappelen) er mindre enn de to andre, har kortere definisjoner og færre, men sentrale eksempler og er lett å finne frem i. Den oppgir alle valgfrie ord- og bøyningsformer og angir bøyningen etter oppslagsordet, som i en ordliste.

5. Norsk synonymordbok (Kunnskapsforlaget) er boken for den rutinerte og mer kresne skribent – for den som ikke slår opp for rettskrivningens og bøyningens skyld, men som er ute etter det beste ordet akkurat der i den setningen.

Har man skrevet f.eks. nedtrapping, men ikke er helt fornøyd med det og ikke kommer på noe bedre, slår man opp på nedtrapping i synonymordboken, og finner bl.a. avkorting, avslag, begrensning, fall, fradrag, innskrenkning, nedbygging, reduksjon.

6. Det er aldri for sent å begynne å bruke ordbok. Har du ikke gjort det i skoletiden, har du gått glipp av mye moro. Men det er jo et liv etter eksamen også. Gjør deg kjent med ordbøkene vi har nevnt i punkt 4 og 5, og se om de skulle være noe for deg!

40 år siden Norsk språkråd ble opprettet

1. februar 1972 hadde Norsk språkråd – forgjengeren til Språkrådet – det første møtet sitt.
Les mer...

Sidemålsstilens svanesang

Den tvungne sidemålsopplæringen ble til i en tid preget av unionsoppløsning og nasjonal selvstendighetstrang. Etter 105 år er tiden inne til å gjøre endringer.
Les mer...

Nødvendig blikk på norskfaget

Norskfaget i skolen er modent for revidering.
Les mer...

Ung mester knuste all Wordfeud-motstand

Med gammeldags brettscrabble varmet Stian Aleksander Toft opp før han slo til i Wordfeuds æresliga.
Les mer...

Politikerne vil ha valgfritt sidemål

Buskerud fylkeskommune søker Utdanningsdirektoratet om å gjøre endringer i norskfaget.
Les mer...

NYTTIG OM RIKSMÅLSFORBUNDET:

Les mer...

HVA ER RIKSMÅL?

Riksmål er den moderne norske normalformen av det skriftspråket som er nedarvet fra den dansk-norske språktradisjon på 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesespråk som er knyttet til det. Kort sagt: det skrevne og talte norske standardspråket.
Les mer...

HVA ER FORSKJELLEN MELLOM RIKSMÅL OG BOKMÅL?

Forskjellen mellom riksmål og bokmål er ikke alltid like lett å holde styr på, men vi skal prøve å forklare.
Les mer...

RIKSMÅLSFORBUNDETS PROGRAM

På Riksmålsforbundets landsmøte i 2006 ble forbundets nåværende program vedtatt.
Les mer...

OM SKRIFTLIG SIDEMÅL

Riksmålsforbundet ønsker at skriftlig sidemålsopplæring skal være frivillig. Her er vår begrunnelse i korte trekk.
Les mer...

RETTSKRIVNINGEN AV 2005

Kultur- og kirkedepartementet fastsatte en ny rettskrivningsnormal for bokmål med virkning fra 1. juli 2005. Normalen innebærer en rekke endringer for bokmålets vedkommende. Endringene består i at en del lite brukte former går ut av ordlistene, mens tradisjonelle former som er mye brukt, blir godkjent som en del av den offisielle rettskrivningen. Mange av vedtakene er en justering i bokmål for å gi bedre samsvar mellom normering og faktisk språkbruk.
Les mer...