Råd om bøyning

(Dette er ingen bøyningslære, men enkelte regler og gode råd. Se ellers under "Råd om rettskrivning" og "Råd om språklige hjelpemidler").

1. Når du sitter ved eksamensbordet, har du ikke tid til å slå opp i ordlisten eller ordboken på så svært mange ord. Derfor må du ha peiling på hva du pleier å gjøre feil i – hvilke ordklasser og hvilke bøyningstyper.

2. Du må kjenne systemet i ordlisten/ordboken så godt at du ikke misforstår eller blir sittende og tvile på hva en bøyningsangivelse betyr; det har du ikke tid til. Du finner litt om det i "Råd om språklige hjelpemidler", men det er ting du egentlig skal ha lært og vennet deg til å praktisere i løpet av skoleårene. Du har begrenset utbytte av oppslagsmidler til eksamen hvis du ikke er fortrolig med dem fra før.

3. Det er mange valgfrie former i bokmålsrettskrivningen, og det er lett å vakle mellom dem. Samme ord bør vanligvis bøyes på samme måte gjennom hele stilen – du må altså ikke vakle mellom regjeringen og regjeringa, mellom tiltakene og tiltaka, mellom ble og blei.

Når det gjelder forskjellige ord av samme type, er det delte meninger om hvor strenge kravene skal være. Noen godtar at man skriver f.eks. regjeringa men meningen (eller omvendt: meninga men regjeringen), tiltaka men forholdene, blei men skrev; vi anbefaler deg å være konsekvent også på det nivået.

Vær klar over at forskjellige bøyningsendelser i et ord – akkurat som forskjellige former av selve ordet – ofte gir forskjellig stilpreg. På den ene siden radikale (nynorske eller nynorsklignende) former, f.eks. oppblomstringa, problema, nedafor, beskreiv, avbrøyt, utdanna mot på den annen side de moderate: oppblomstringen, problemene, nedenfor, beskrev, avbrøt, utdannet. Du bør velge former som stilmessig går godt sammen. Antagelig er det lettest å være konsekvent hvis du bruker moderate former.

4. Husk bøyningen av substantiver på trykklett -er. Det er ordtyper du alltid får bruk for i en stil.

Hankjønnsord
amerikaner, amerikaneren, amerikanere, amerikanerne
minister, ministeren, ministere el. ministre el. ministrer, ministerne el. ministrene
vinter, vinteren, vintre el. vintrer, vintrene

Intetkjønnsord
teater, teateret el. teatret, teatre, teatrene

Merk følgende:
a) Av hankjønnsordene på -er er typen "amerikaner" den langt hyppigste. Tusenvis av ord bøyes slik. De har sammentrekning i bestemt form flertall – altså ikke amerikanerene.

Noen snes ord har valgfri flertallsbøyning som minister, vinter.

b) De fleste intetkjønnsord på -er bøyes som teater, med valgfri sammentrekning i bestemt form entall – teateret eller teatret – og sammentrekning i flertall: teatre - teatrene. Men noen unntak blant disse ordene, så bruk ordlisten på dem.

5. Her kommer noen partisippformer hvor det ofte gjøres feil:

a) Perfektum partisipp av verb med -et i grunnformen bøyes valgfritt med -ede eller -ete. Vi anbefaler -ede: bortkastet tid - bortkastede penger.
b) Perfektum partisipp av sterke verb skal ikke ha noen -d- eller -t- i bøyd form: fastfrosne standpunkter, forsvunne penger, veldrevne gårder. Altså ikke fastfrossede, forsvunnede, veldrevede.
c) Perfektum partisipp uttrykker fortid: innkomne penger (= penger som er kommet inn før).

Presens partisipp uttrykker nåtid: innkommende penger (= penger som kommer inn nå). Presens partisipp ender alltid på -ende, uansett om man ikke har så sterk følelse av at det er en form av et verb: gjøre seg gjeldende (ikke gjeldene), fremtredende personer (ikke fremtredene).

6. Noen adjektiver kan by på problemer:

a) Enstavelses adjektiver på -sk får nesten alltid -t i intetkjønn: et ferskt eksempel, men ikke nasjonsadjektivene: et norsk produkt. Flerstavelses adjektiver får aldri -t: praktisk arbeid.

b) Adjektiver på -vis bøyes regelmessig: en gradvis tilbaketrekning - et gradvist opphør - gradvise reduksjoner.

c) Normale endelser i gradbøyning er -ere og -est:

pen - penere - penest

men adjektiver på -ig, -lig og -som får alltid bare -st i superlativ:
riktigst, viktigst, langsomst.

Når vokalen skifter under bøyning, er endelsene -re og -st:

lang - lengre - lengst

Mange adjektiver må gradbøyes med mer og mest, f.eks.

hektisk - mer hektisk - mest hektisk

og mange kan bøyes slik. Men ikke overdriv.

40 år siden Norsk språkråd ble opprettet

1. februar 1972 hadde Norsk språkråd – forgjengeren til Språkrådet – det første møtet sitt.
Les mer...

Sidemålsstilens svanesang

Den tvungne sidemålsopplæringen ble til i en tid preget av unionsoppløsning og nasjonal selvstendighetstrang. Etter 105 år er tiden inne til å gjøre endringer.
Les mer...

Nødvendig blikk på norskfaget

Norskfaget i skolen er modent for revidering.
Les mer...

Ung mester knuste all Wordfeud-motstand

Med gammeldags brettscrabble varmet Stian Aleksander Toft opp før han slo til i Wordfeuds æresliga.
Les mer...

Politikerne vil ha valgfritt sidemål

Buskerud fylkeskommune søker Utdanningsdirektoratet om å gjøre endringer i norskfaget.
Les mer...

NYTTIG OM RIKSMÅLSFORBUNDET:

Les mer...

HVA ER RIKSMÅL?

Riksmål er den moderne norske normalformen av det skriftspråket som er nedarvet fra den dansk-norske språktradisjon på 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesespråk som er knyttet til det. Kort sagt: det skrevne og talte norske standardspråket.
Les mer...

HVA ER FORSKJELLEN MELLOM RIKSMÅL OG BOKMÅL?

Forskjellen mellom riksmål og bokmål er ikke alltid like lett å holde styr på, men vi skal prøve å forklare.
Les mer...

RIKSMÅLSFORBUNDETS PROGRAM

På Riksmålsforbundets landsmøte i 2006 ble forbundets nåværende program vedtatt.
Les mer...

OM SKRIFTLIG SIDEMÅL

Riksmålsforbundet ønsker at skriftlig sidemålsopplæring skal være frivillig. Her er vår begrunnelse i korte trekk.
Les mer...

RETTSKRIVNINGEN AV 2005

Kultur- og kirkedepartementet fastsatte en ny rettskrivningsnormal for bokmål med virkning fra 1. juli 2005. Normalen innebærer en rekke endringer for bokmålets vedkommende. Endringene består i at en del lite brukte former går ut av ordlistene, mens tradisjonelle former som er mye brukt, blir godkjent som en del av den offisielle rettskrivningen. Mange av vedtakene er en justering i bokmål for å gi bedre samsvar mellom normering og faktisk språkbruk.
Les mer...