Logo

Om muntlig eksamen etter Kunnskapsløftet 

 Muntlig eksamen er en lokalgitt eksamen. Lokalt gitte eksamener blir gjennomført ved et samarbeid mellom faglærer og en sensor, der sensor har siste ord når karakteren fastsettes. I forskrift til opplæringsloven står det at eksamen skal organiseres slik at eleven kan få vist sin kompetanse i faget. Det står videre at eksamenskarakteren skal fastsettes på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetansen til eleven eller privatisten slik denne kommer til uttrykk på eksamen. Elever blir gjort kjent med hvilket fag de er trukket ut i 48 timer før eksamen. Elever i videregående opplæring skal trekkes ut til én muntlig eksamen på siste årstrinn, og norskfaget er da aktuelt.
 
I praksis betyr dette at skolene kan organisere eksamen på forskjellige måter. Du må derfor forhøre deg på din skole eller ditt privatistkontor for å få nærmere opplysninger om hvordan eksamen avvikles der du bor.
 
Tradisjonelt ble kandidaten stilt utvalgte spørsmål av faglærer, gjerne etter å trekke en lapp, men de siste årene er foredragsmodellen blitt vanlig. Etter denne modellen skal eleven ha en organisert forberedelsestid med en oppgave som blir gjort kjent for eksaminanden samtidig med opplysning om trekking av fag. Ytterligere informasjon vil du finne på Utdanningsdirektoratets hjemmesider: http://www.udir.no
 
Her følger noen praktiske eksempler på mulige eksamensoppgaver:
 
I . Emne: norsk språk og litteratur 1850-1900
a) Litterær del: realisme og naturalisme 1870-1890
Forslag til momenter:
  • Historisk bakgrunn
  • Temaer
  • Livssyn
  • Genre og skrivemåte
 b) Språklig del: språkhistorie på 1800-tallet
       Forslag til momenter:
  • Historisk bakgrunn
  • Utviklingen av norsk skriftspråk
  • Språkpolitikk
  • Skriftspråket i bruk
 
II. Emne: tekster som skapte debatt
a)      Litterær del
Periode: obligatorisk periode1870-1890
selvvalgt periode: Her kan kandidaten selv finne en aktuell periode, for eksempel 1930-årene
b)      Språklig del: debatten om to målformer i Norge
 
III. Emne: litteratur og språk i vår tid
a)      Litterær del: Norsk samtidslitteratur
Forslag til momenter
·        Historisk bakgrunn/periode
·        Temaer/tendenser
·        Genre og skrivemåter
·        Aktuelle forfattere
      
     b) Språklig del: språksituasjonen i Norden
          Forslag til momenter:
·        Historisk bakgrunn
·        Språkpolitikk
·        Språklige forskjeller/likheter
·        Talemålssituasjonen
 
Kandidaten skal bruke forberedelsestiden til å forberede en presentasjon av emnet. I forberedelsestiden er alle hjelpemidler tillatt. Eksamen måler elevenes kommunikative og faglige kompetanse gjennom presentasjon av et forberedt tema og spørsmål til lærestoffet med utgangspunkt i foredraget. Samlet vil eksaminasjonen ta ca 30 minutter. Muntlig eksamen skal, så langt det er mulig, være utformet slik at den gir grunnlag for vurdering av elevens helhetlige kompetanse.
 
Vurderingskriterier er som følger:
  • Kunne gjengi informasjon og kunnskap
  • Anvende kunnskap (forstå og tolke kunnskap)
  • Vurdere og reflektere over kunnskapen
  • Kunne disponere tiden
  • Fremføring; det vil si språk, form, grad av struktur, klarhet og ryddighet
  • Kildebruk. Eleven må kunne redegjøre for kildene som er brukt og vurdere dem
 Noen skoler vil benytte evalaueringsskjemaer. Et evalueringsskjema kan ha følgende momenter:
 
Innhold (faglig kvalitet, saklighet, relevans)
Oppbygning (innledning, avslutning, disponering, sammenheng)
Presentasjonsform (originalitet, kreativitet, variasjon)
Fremføring (bruk av hjelpemidler, stemmebruk, engasjement, forhold til manus, publikumskontakt)
  
Øvrige eksempeloppgaver kan du finne på Utdanningsdirektoratets hjemmesider.
Forsiden l Kontakt oss l Skriv ut

Les eldre nyheter her

_____________________________

40 år siden Norsk språkråd ble opprettet

1. februar 1972 hadde Norsk språkråd – forgjengeren til Språkrådet – det første møtet sitt.
Les mer...

Sidemålsstilens svanesang

Den tvungne sidemålsopplæringen ble til i en tid preget av unionsoppløsning og nasjonal selvstendighetstrang. Etter 105 år er tiden inne til å gjøre endringer.
Les mer...

Nødvendig blikk på norskfaget

Norskfaget i skolen er modent for revidering.
Les mer...

Ung mester knuste all Wordfeud-motstand

Med gammeldags brettscrabble varmet Stian Aleksander Toft opp før han slo til i Wordfeuds æresliga.
Les mer...

Politikerne vil ha valgfritt sidemål

Buskerud fylkeskommune søker Utdanningsdirektoratet om å gjøre endringer i norskfaget.
Les mer...

NYTTIG OM RIKSMÅLSFORBUNDET:


Les mer...

HVA ER RIKSMÅL?

Riksmål er den moderne norske normalformen av det skriftspråket som er nedarvet fra den dansk-norske språktradisjon på 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesespråk som er knyttet til det. Kort sagt: det skrevne og talte norske standardspråket.
Les mer...

HVA ER FORSKJELLEN MELLOM RIKSMÅL OG BOKMÅL?

Forskjellen mellom riksmål og bokmål er ikke alltid like lett å holde styr på, men vi skal prøve å forklare.
Les mer...

RIKSMÅLSFORBUNDETS PROGRAM

På Riksmålsforbundets landsmøte i 2006 ble forbundets nåværende program vedtatt.
Les mer...

OM SKRIFTLIG SIDEMÅL

Riksmålsforbundet ønsker at skriftlig sidemålsopplæring skal være frivillig. Her er vår begrunnelse i korte trekk.
Les mer...

RETTSKRIVNINGEN AV 2005

Kultur- og kirkedepartementet fastsatte en ny rettskrivningsnormal for bokmål med virkning fra 1. juli 2005. Normalen innebærer en rekke endringer for bokmålets vedkommende. Endringene består i at en del lite brukte former går ut av ordlistene, mens tradisjonelle former som er mye brukt, blir godkjent som en del av den offisielle rettskrivningen. Mange av vedtakene er en justering i bokmål for å gi bedre samsvar mellom normering og faktisk språkbruk.
Les mer...