Noen spredte advarsler og råd om ord og uttrykk

Synspunkt i de fleste: Ikke fall for fristelsen til å skrive "fint"!

1. Hvis skolen som sådan og partiet som sådant ikke betyr annet enn henholdsvis skolen og partiet, så skriv ganske enkelt skolen og partiet.

2. Bruk ordet henholdsvis slik vi nettopp har brukt det i punkt 1: til sammenholding av to eller flere enkeltvis i én gruppe med like mange enkeltvis i en annen gruppe.

Riktig: Hydro og Elkem har planer om å bygge plastfabrikker i henholdsvis India og Pakistan. - Det vil si: Hydro skal bygge i India og Elkem i Pakistan.

Galt: Norske bedrifter har planer om å bygge plastfabrikker i henholdsvis India og Pakistan. - De enkelte elementene i første gruppe kommer ikke til syne, og kan ikke sammenholdes med de to i annen gruppe.

Bedriften har planer om å bygge plastfabrikker i henholdsvis India og Pakistan. - Enda verre. Første del er et entallsord. Hvis meningen er at bedriften har planer om å bygge én plastfabrikk i India og én i Pakistan, så skriver man det.

3. Avsky "motepreposisjonen" i forhold til.

Skriv: samarbeidet med andre land.
Ikke skriv: samarbeidet i forhold til andre land

Skriv: tiltak mot smuglingen
Ikke skriv: tiltak i forhold til smuglingen

Skriv: samarbeide om kystvakttjenesten
Ikke skriv: samarbeide i forhold til kytstvakttjenesten

Glem altså ikke de gode gamle preposisjonene!

4. Hvis ordet konkret ikke betyr noe, så sløyf det. Konkrete forslag og konkrete tiltak er som oftest det samme som forslag og tiltak.

Ikke skriv konkret når et annet ord ville være mer presist, f.eks. bestemt, direkte, håndfast, konsistent, nøyaktig, virkelig. Se i synonymordboken!

5. Det heter: ta sine forholdsregler, ikke "forhåndsregler" (selv om de nødvendigvis tas "på forhånd"). Ordet betyr "forberedelser til hvordan man skal forholde seg hvis eller når det eller det skjer".

6. Skriv ikke f.eks. representanter fra fem ulike land. Det klarer seg med representanter fra fem land. Pass deg også ellers for ordet ulike når det gir bedre mening med diverse, en rekke, flere, forskjellige, mange, noen enkelte.

7. Vi har et fremmedord som betyr "nøyaktig, omhyggelig": det er nitid. Formen nitidig er en sammenblanding, og den er gal.

8. Glem ikke at vi har et ord som heter slag/slags. Ikke skriv mange typer saker og alle typer saker o.l. hvis du ganske enkelt ville si mange slags saker og alle slags saker o.l.

9. Det heter stille spørsmål om (= spørre) og sette (et) spørsmålstegn ved (= trekke i tvil, tvile på). Ikke bland sammen disse uttrykkene.

10. Foran ord for noe som kan telles, skal du bruke mange - flere - flest (og få - færre - færrest): Det var mange mennesker der. Flere passasjerer ble skadet. - Foran ord for noe som ikke telles (kollektive begreper), skal du bruke mye - mer - mest (og lite - mindre - minst): Det var mye folk der. Vi trenger mer kapital.

Det er lett å komme i tvil, f.eks. ved ordet penger. Penger kan utvilsomt telles: Det koster mange penger, men ordet kan også ha kollektiv betydning "kapital": Det er investert mye (tid og) penger.

40 år siden Norsk språkråd ble opprettet

1. februar 1972 hadde Norsk språkråd – forgjengeren til Språkrådet – det første møtet sitt.
Les mer...

Sidemålsstilens svanesang

Den tvungne sidemålsopplæringen ble til i en tid preget av unionsoppløsning og nasjonal selvstendighetstrang. Etter 105 år er tiden inne til å gjøre endringer.
Les mer...

Nødvendig blikk på norskfaget

Norskfaget i skolen er modent for revidering.
Les mer...

Ung mester knuste all Wordfeud-motstand

Med gammeldags brettscrabble varmet Stian Aleksander Toft opp før han slo til i Wordfeuds æresliga.
Les mer...

Politikerne vil ha valgfritt sidemål

Buskerud fylkeskommune søker Utdanningsdirektoratet om å gjøre endringer i norskfaget.
Les mer...

NYTTIG OM RIKSMÅLSFORBUNDET:

Les mer...

HVA ER RIKSMÅL?

Riksmål er den moderne norske normalformen av det skriftspråket som er nedarvet fra den dansk-norske språktradisjon på 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesespråk som er knyttet til det. Kort sagt: det skrevne og talte norske standardspråket.
Les mer...

HVA ER FORSKJELLEN MELLOM RIKSMÅL OG BOKMÅL?

Forskjellen mellom riksmål og bokmål er ikke alltid like lett å holde styr på, men vi skal prøve å forklare.
Les mer...

RIKSMÅLSFORBUNDETS PROGRAM

På Riksmålsforbundets landsmøte i 2006 ble forbundets nåværende program vedtatt.
Les mer...

OM SKRIFTLIG SIDEMÅL

Riksmålsforbundet ønsker at skriftlig sidemålsopplæring skal være frivillig. Her er vår begrunnelse i korte trekk.
Les mer...

RETTSKRIVNINGEN AV 2005

Kultur- og kirkedepartementet fastsatte en ny rettskrivningsnormal for bokmål med virkning fra 1. juli 2005. Normalen innebærer en rekke endringer for bokmålets vedkommende. Endringene består i at en del lite brukte former går ut av ordlistene, mens tradisjonelle former som er mye brukt, blir godkjent som en del av den offisielle rettskrivningen. Mange av vedtakene er en justering i bokmål for å gi bedre samsvar mellom normering og faktisk språkbruk.
Les mer...