Subjektsregelen

I en setning kan det være flere handlinger og flere ting som skjer. Det er ikke alltid at hver handling blir uttrykt med et verbal, og handlingen kan ha forskjellig subjekt.

Se på disse setningene:

• Etter å ha spist gikk turen videre
  Det var ikke turen som hadde spist
• For å kunne spises må du forvelle soppen
  Det er ikke du som skal kunne spises
• I tiårsalderen sendte faren ham på kostskole
  Det er ikke faren som var i tiårsalderen
• Som politiker er folkets beste mitt mål
  Folkets beste er ikke politiker
• For å være trygg for forurensninger bør drikkevannet kokes
  Det er ikke drikkevannet som trenger å føle seg trygg

Man hører at de ovenstående setningene skurrer. I alle eksemplene har vi setningsverdige uttrykk eller underforståtte setninger.

SETNINGSVERDIG UTTRYKK	SETNING
etter å ha gått så langt	sengen var god å ligge i
(underforstått subjekt: vi)	Subjekt: sengen
for å kunne spises	du må forvelle soppen
(underforstått subjekt: soppen)	Subjekt: du
i tiårsalderen	faren sendte ham på kostskole
(underforstått subjekt: han)	Subjekt: faren
som politiker	folkets beste er mitt mål
(Underforstått subjekt: jeg)	Subjekt: folkets beste
for å være trygg	drikkevannet bør kokes
(Underforstått subjekt: vi)	Subjekt: drikkevannet

Alle setningene ovenfor bryter det vi kaller subjektsregelen. Den lyder som følger:

Det grammatiske subjekt skal som regel også være underforstått subjekt (tankesubjekt) for handling(er) som uttrykkes i adverbialer og frie predikativer.

Også følgende avisoverskrift er et brudd på subjektsregelen:

• Krever hund avlivet etter å ha bitt sau.

Da er man ganske blodtørstig! Først biter man sau, og deretter krever man en hund avlivet. Det er selvfølgelig ikke det skribenten har ment å si, men det er det som står.

40 år siden Norsk språkråd ble opprettet

1. februar 1972 hadde Norsk språkråd – forgjengeren til Språkrådet – det første møtet sitt.
Les mer...

Sidemålsstilens svanesang

Den tvungne sidemålsopplæringen ble til i en tid preget av unionsoppløsning og nasjonal selvstendighetstrang. Etter 105 år er tiden inne til å gjøre endringer.
Les mer...

Nødvendig blikk på norskfaget

Norskfaget i skolen er modent for revidering.
Les mer...

Ung mester knuste all Wordfeud-motstand

Med gammeldags brettscrabble varmet Stian Aleksander Toft opp før han slo til i Wordfeuds æresliga.
Les mer...

Politikerne vil ha valgfritt sidemål

Buskerud fylkeskommune søker Utdanningsdirektoratet om å gjøre endringer i norskfaget.
Les mer...

NYTTIG OM RIKSMÅLSFORBUNDET:

Les mer...

HVA ER RIKSMÅL?

Riksmål er den moderne norske normalformen av det skriftspråket som er nedarvet fra den dansk-norske språktradisjon på 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesespråk som er knyttet til det. Kort sagt: det skrevne og talte norske standardspråket.
Les mer...

HVA ER FORSKJELLEN MELLOM RIKSMÅL OG BOKMÅL?

Forskjellen mellom riksmål og bokmål er ikke alltid like lett å holde styr på, men vi skal prøve å forklare.
Les mer...

RIKSMÅLSFORBUNDETS PROGRAM

På Riksmålsforbundets landsmøte i 2006 ble forbundets nåværende program vedtatt.
Les mer...

OM SKRIFTLIG SIDEMÅL

Riksmålsforbundet ønsker at skriftlig sidemålsopplæring skal være frivillig. Her er vår begrunnelse i korte trekk.
Les mer...

RETTSKRIVNINGEN AV 2005

Kultur- og kirkedepartementet fastsatte en ny rettskrivningsnormal for bokmål med virkning fra 1. juli 2005. Normalen innebærer en rekke endringer for bokmålets vedkommende. Endringene består i at en del lite brukte former går ut av ordlistene, mens tradisjonelle former som er mye brukt, blir godkjent som en del av den offisielle rettskrivningen. Mange av vedtakene er en justering i bokmål for å gi bedre samsvar mellom normering og faktisk språkbruk.
Les mer...