Verb

Verbene er den viktigste og mangfoldigste og mest spennende av alle ordklasser. De er så suverene at de kan danne en setning helt alene. At de er viktigst, kan vi forstå bare av ordet verb. Det kommer av det latinske verbum, som kort og godt betyr "ord". Verbet ble oppfattet som "selve ordet", som "det viktige ordet".

Enkelt kan vi si at verb er et ord vi kan sette å foran: å lese, å skrive, å synge, å skrike, sa Wergeland. Det er en ordklasse som det er lett å få øye på. Et verb er et ord som betegner at noe skjer, at noe foregår eller at noe utføres. Det som skjer, kan finne sted nå, ha funnet sted i fortiden, eller kan finne sted i fremtiden. Verbene har former som kan uttrykke dette. Vi skal komme tilbake til det.

Verb kan kalles ofte gjerningsord fordi de ofte betegner en handling. Vi kan dele dem etter betydningsinnhold slik:

• Tilstandsverb (være, hete)
• Hendelsesverb (komme, foregå)
• Handlingsverb (skrive, danse, løpe)

Verbene er mangfoldige, sa vi, og det viser seg når vi skal undersøke dem nærmere. Vi snakker både om verbets tidsformer, ofte kalt verbets tider, sterke og svake verb, aktiv og passiv, modale hjelpeverb og uselvstendige verb. Alt dette skal vi se nærmere på.

Vi begynner med å sette opp et bøyningsskjema for verbene: 

	SVAKE VERB	STERKE VERB
INFINITV	å kaste	å skrive
	å leve	å bære
	å dømme	å finne
	å ro	å skyte
PRESENS	kaster	skriver
	lever	bærer
	dømmer	finner
	ror	skyter
PRETERITUM (ble kalt imperfektum tidligere)	kastet	skrev
	levde	bar
	dømte	fant
	rodde	skjøt
PERFEKTUM/nå: presens perfektum	har kastet	har skrevet
	har levd	har båret
	har dømt	har funnet
	har rodd	har skutt
PLUSKVAMPERFEKTUM /nå: preteritum perfektum	hadde kastet	hadde skrevet
	hadde levd	hadde båret
	hadde dømt	hadde funnet
	hadde rodd	hadde skutt
1. FUTURUM/nå: presens futurum	vil/skal kaste	vil/skal skrive
	vil/skal leve	vil/skal bære
	vil/skal dømme	vil/skal finne
	vil/skal ro	vil/skal skyte
2. FUTURUM/nå: presens futurum perfektum	vil/skal ha kastet	vil/skal ha skrevet
	vil/skal ha levd	vil/skal ha båret
	vil/skal ha dømt	vil/skal ha funnet
	vil/skal ha rodd	vil/skal bli skutt
1. KONDISJONALIS/nå: preteritum futurum	ville/skulle kaste	ville/skulle skrive
	ville/skulle leve	ville/skulle bære
	ville/skulle dømme	ville/skulle finne
	ville/skulle ro	ville/skulle skyte
2. KONDISJONALIS/nå: preteritum futurum perfektum	ville/skulle ha kastet	ville/skulle ha skrevet
	ville/skulle ha levd	ville/skulle ha båret
	ville/skulle ha dømt	ville/skulle ha funnet
	ville/skulle ha rodd	ville/skulle ha skutt
IMPERATIV	Kast!	Skriv!
	Lev!	Bær!
	Døm!	Finn!
	Ro!	Skyt!
PRESENS PARTISIPP	kastende	skrivende
	levende	bærende
	dømmende	finnende
	roende	skytende
PERFEKTUM PARTISIPP	kastet	skrev/skreven
	levd	båret/båren
	dømt	funnet/funnen
	rodd	skutt

Noen av formene har fått nye navn i skolegrammatikkene. Her er en oversikt:

Tradisjonell betegnelse	Ny term
Perfektum	Presens perfektum
Pluskvamperfektum	Preteritum perfektum
1. futurum	Presens futurum
2. futurum	Presens futurum perfektum
1. kondisjonalis	Preteritum futurum
2. kondisjonalis	Preteritum futurum perfektum

Ser du forskjellen på svake og sterke verb? De svake verbene danner fortid ved hjelp av en endelse, som -et, -de, -te eller -dde, mens de sterke ikke får endelse, men skifter vokal. Dette vokalskiftet kalles avlyd.

De blå og grønne feltene markerer tempus (tidsformene) av verbet, i skolegrammatikkene ofte kalt verbets tider, mens de røde markerer øvrige former.

Vi skal forklare litt nærmere hva en tidsform er. En handling skjer innenfor en tidsramme, og verbformene kan si noe om dette. Vi kan fortelle om noe skjer nå, og ut fra nå-tiden kan vi tenke bakover og fremover og si hva som har skjedd og vil skje. Skoleelever kan gjerne bruke betegnelsen verbets tider i skriftlige arbeider. 

De blå feltene viser verbets usammensatte tidsformer, mens de grønne viser de sammensatte.

 

Verbets tidsformer

Usammensatte tidsformer

USAMMENSATTE TIDSFORMER

Usammensatte tidsformer blir dannet med bare ett verb pluss en endelse. På norsk danner vi presens og preteritum på denne måten.

1) Presens (ofte kalt nåtid)

Presens bruker vi på mange måter, selv om grunnbetydningen uttrykker at noe skjer her og nå. Vi skal gi eksempler på ulik bruk av presens:

• Det som skjer nå: Jeg sitter og skriver. Nå begynner Dagsrevyen. I dag faller det dom i saken.
  
• Det som vanligvis skjer, eller som gjentar seg regelmessig: Kjøpesenteret holder åpent fra kl 10.00 til kl 20.00.
  
• Det tidløse: Skreia ligger vest for Mjøsa.
  Denne formen for presens bruker vi når vi kommenterer tekster.
  
  
• Fremtid: Han kommer hjem om en uke
  Presens brukes oftest sammen med et ord eller uttrykk som betegner tid. Her: om en uke
  
• Historisk presens: Fjorten dager efter den dag rodde far og sønn i stille vær over vannet til Storlien for å samtale om bryllupet. "Den toften ligger ikke sikkert under meg," sa sønnen og reiste seg for å legge den til rette. I det samme glir den tiljen han står på, han slår u