Tallord

I nyere skolegrammatikker hører grunntallene til den nye ordklassen determinativer, mens ordenstallene hører til adjektivene.

Tallordene er enkle å gjenkjenne. De faller i to grupper - grunntall og ordenstall. Grunntall uttrykker en bestemt mengde, mens ordenstall betegner en plass i en rekkefølge.

Bruker vi siffer, skriver vi punktum etter ordenstallene som i innkalling til styremøte 3. januar.

Tradisjonelt skiller vi mellom ordenstallet annen som i Christian den annen, spille annenfiolin, reise på annen klasse, mens andre er pronomen og brukes til forskjell fra ene: Hun så den andre veien. Annen tilsvarer engelsk second, mens andre svarer til other. Imidlertid er ordene så like at de brukes mye om hverandre, og andre brukes av mange også som ordenstall.

"Den nye tellemåten" med tiere foran enere ble innført i 1951, og man trodde det bare skulle gå tre-fire år før den var i alminnelig bruk. Slik har det ikke gått. 50 år senere bruker nordmenn gammel og ny tellemåte om hverandre til tross for at skolen har vært meget konsekvent med å innlære den nye.

Hvordan skriver vi tall? Skal vi skrive dem med bokstaver eller sifre? Vanligvis skriver vi små tall med bokstaver og store tall med sifre. Hva som er små tall, blir et definisjonsspørsmål, men de fleste regner tall under tolv som små. For konsekvensens skyld bør man velge bokstaver i uttrykk som tre gutter - seks, åtte og fjorten år gamle. Runde tall og tall som forekommer ofte, skrives gjerne med bokstaver, fjorten dagers ferie og ikke mer enn åtti kroner. Svært store tall som 50 000 000 og 10 000 000 000 vil vi heller skrive 50 millioner og 10/ti milliarder. Det gir leseren bedre oversikt.

Årstall skriver vi med sifre, slik som 1945. Sammensetninger og avledninger hvor tallet er skrevet med siffer, skrives med bindestrek mellom tallet og resten av ordet, 1700-tallet, 1800-tallsdikter, 50-årsdag, 100-årsjubileum.

I matematiske tekster som rutetabeller og lignende er oppmerksomheten konsentrert om tallene, og de skrives da naturlig med sifre.

Nasjonalbibliotekets hjemmeside om Bjørnson

Les mer...

NRK MÅ FØLGE SINE EGNE SPRÅKREGLER

NRK-språket skal være tydelig og konsekvent med hensyn til ord og bøyningsformer. På riksnettet skal nyheter og programinformasjon presenteres på offisielt bokmål eller nynorsk. Disse reglene etterleves ikke.
Les mer...

HVA ER RIKSMÅL?

Riksmål er den moderne norske normalformen av det skriftspråket som er nedarvet fra den dansk-norske språktradisjon på 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesespråk som er knyttet til det. Kort sagt: det skrevne og talte norske standardspråket.
Les mer...

OM SKRIFTLIG SIDEMÅL

Riksmålsforbundet ønsker at skriftlig sidemålsopplæring skal være frivillig. Her er vår begrunnelse i korte trekk.
Les mer...

RETTSKRIVNINGEN AV 2005

Kultur- og kirkedepartementet har fastsatt ny rettskrivningsnormal for bokmål med virkning fra 1. juli 2005. Normalen innebærer en rekke endringer for bokmålets vedkommende. Endringene består i at en del lite brukte former går ut av ordlistene, mens tradisjonelle former som er mye brukt, blir godkjent som en del av den offisielle rettskrivningen. Mange av vedtakene er en justering i bokmål for å gi bedre samsvar mellom normering og faktisk språkbruk.
Les mer...