Tallord

I nyere skolegrammatikker hører grunntallene til den nye ordklassen determinativer, mens ordenstallene hører til adjektivene.

Tallordene er enkle å gjenkjenne. De faller i to grupper - grunntall og ordenstall. Grunntall uttrykker en bestemt mengde, mens ordenstall betegner en plass i en rekkefølge.

Bruker vi siffer, skriver vi punktum etter ordenstallene som i innkalling til styremøte 3. januar.

Tradisjonelt skiller vi mellom ordenstallet annen som i Christian den annen, spille annenfiolin, reise på annen klasse, mens andre er pronomen og brukes til forskjell fra ene: Hun så den andre veien. Annen tilsvarer engelsk second, mens andre svarer til other. Imidlertid er ordene så like at de brukes mye om hverandre, og andre brukes av mange også som ordenstall.

"Den nye tellemåten" med tiere foran enere ble innført i 1951, og man trodde det bare skulle gå tre-fire år før den var i alminnelig bruk. Slik har det ikke gått. 50 år senere bruker nordmenn gammel og ny tellemåte om hverandre til tross for at skolen har vært meget konsekvent med å innlære den nye.

Hvordan skriver vi tall? Skal vi skrive dem med bokstaver eller sifre? Vanligvis skriver vi små tall med bokstaver og store tall med sifre. Hva som er små tall, blir et definisjonsspørsmål, men de fleste regner tall under tolv som små. For konsekvensens skyld bør man velge bokstaver i uttrykk som tre gutter - seks, åtte og fjorten år gamle. Runde tall og tall som forekommer ofte, skrives gjerne med bokstaver, fjorten dagers ferie og ikke mer enn åtti kroner. Svært store tall som 50 000 000 og 10 000 000 000 vil vi heller skrive 50 millioner og 10/ti milliarder. Det gir leseren bedre oversikt.

Årstall skriver vi med sifre, slik som 1945. Sammensetninger og avledninger hvor tallet er skrevet med siffer, skrives med bindestrek mellom tallet og resten av ordet, 1700-tallet, 1800-tallsdikter, 50-årsdag, 100-årsjubileum.

I matematiske tekster som rutetabeller og lignende er oppmerksomheten konsentrert om tallene, og de skrives da naturlig med sifre.

40 år siden Norsk språkråd ble opprettet

1. februar 1972 hadde Norsk språkråd – forgjengeren til Språkrådet – det første møtet sitt.
Les mer...

Sidemålsstilens svanesang

Den tvungne sidemålsopplæringen ble til i en tid preget av unionsoppløsning og nasjonal selvstendighetstrang. Etter 105 år er tiden inne til å gjøre endringer.
Les mer...

Nødvendig blikk på norskfaget

Norskfaget i skolen er modent for revidering.
Les mer...

Ung mester knuste all Wordfeud-motstand

Med gammeldags brettscrabble varmet Stian Aleksander Toft opp før han slo til i Wordfeuds æresliga.
Les mer...

Politikerne vil ha valgfritt sidemål

Buskerud fylkeskommune søker Utdanningsdirektoratet om å gjøre endringer i norskfaget.
Les mer...

NYTTIG OM RIKSMÅLSFORBUNDET:

Les mer...

HVA ER RIKSMÅL?

Riksmål er den moderne norske normalformen av det skriftspråket som er nedarvet fra den dansk-norske språktradisjon på 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesespråk som er knyttet til det. Kort sagt: det skrevne og talte norske standardspråket.
Les mer...

HVA ER FORSKJELLEN MELLOM RIKSMÅL OG BOKMÅL?

Forskjellen mellom riksmål og bokmål er ikke alltid like lett å holde styr på, men vi skal prøve å forklare.
Les mer...

RIKSMÅLSFORBUNDETS PROGRAM

På Riksmålsforbundets landsmøte i 2006 ble forbundets nåværende program vedtatt.
Les mer...

OM SKRIFTLIG SIDEMÅL

Riksmålsforbundet ønsker at skriftlig sidemålsopplæring skal være frivillig. Her er vår begrunnelse i korte trekk.
Les mer...

RETTSKRIVNINGEN AV 2005

Kultur- og kirkedepartementet fastsatte en ny rettskrivningsnormal for bokmål med virkning fra 1. juli 2005. Normalen innebærer en rekke endringer for bokmålets vedkommende. Endringene består i at en del lite brukte former går ut av ordlistene, mens tradisjonelle former som er mye brukt, blir godkjent som en del av den offisielle rettskrivningen. Mange av vedtakene er en justering i bokmål for å gi bedre samsvar mellom normering og faktisk språkbruk.
Les mer...