Preposisjoner

Ordet preposisjon betyr foranstilling, og preposisjonene står normalt foran det eller de ord de hører til. Preposisjonene er små ord som markerer hvordan ledd forholder seg til hverandre i blant annet tid og rom, og de uttrykker eiendom og annen tilhørighet. Sier vi Boken ligger på bordet, forteller preposisjonen på noe om forholdet mellom boken og bordet. På samme måte uttrykker setninger som Dressen henger i skapet og Skiene står i kjelleren forholdet mellom dressen/skapet og skiene/kjelleren. Setningen Han kommer om to timer sier noe om forholdet mellom to tidspunkter.

Sammen med andre ord danner en preposisjon preposisjonsuttrykk. Tidligere ble dette kalt komplement. Vi har et særskilt uttrykk for dette at preposisjonen står foran et annet ord eller flere andre ord. Vi sier at preposisjonen styrer ordet eller ordene. Preposisjon + styrelse danner altså til sammen et preposisjonsuttrykk. Et preposisjonsuttrykk er likeverdig med et adverbial, for det gir svar på spørsmål om når, hvor og hvordan noe skjer. Adverbiale ledd kan du lese mer om under setningsanalyse.

Her er eksempler på preposisjonsuttrykk:

i sengen, under bordet, over taket, etter frokost

De skal ligge hos oss.
Han er snart ferdig med å arbeide

De viktigste preposisjonene er:

av, bak, blant, etter, for, foran, fra, før, gjennom, hos, i, langs, mellom, mot, om, over, på, til, ved, under, uten

Preposisjonene har forskjellig opprinnelse. Noen er hva vi kan kalle opprinnelige preposisjoner, mens andre opprinnelig har vært substantiv som bak (norrønt á baki = på ryggen av), hos, blant, mot er beslektet med henholdsvis "hus" og "møte". Gjennom og mellom er gamle dativformer i flertall. Atter andre preposisjoner er opprinnelig adjektiver, som nær og rundt, presens partisipper som for eksempel angående, vedrørende, eller adverb som før, siden, innen, uten. En rekke preposisjoner er sammensatte uttrykk som bortenfor, utenfor, innenfor eller delte uttrykk som for…skyld, for…siden, fra …av.

Iblant står preposisjonen etter styrelsen. Det gjelder særlig ved relative og spørrende pronomener som i setninger av typen Hvem snakket du med? Hva tenker du på? Den butikken han kjøpte hanskene i.

Merk at det heter å være enig med en person, men enig i et synspunkt. Derimot blir man enig om en forhandlingsløsning.

Det finnes en lang rekke faste uttrykk med preposisjoner som for eksempel:

i anledning av, i mangel av
lengsel etter, etterspørsel etter
avsky for, behov for, motivert for
ha penger til gode hos en, søke hjelp hos en
hindre i, innsikt i
ta avskjed med, ta oppgjør med, økonomisere med
advare mot, vern mot
anmode om, beretning om, bevissthet om, kunnskap om, forsikre om
få makt over, oversikt over, herredømme over, være klar over
av mangel på, forskjell på, forklaring på, trygg på, tilgang på
adgang til, anledning til, forpliktelse til, innledning til, kjennskap til, trang til, utsikt til.

Nasjonalbibliotekets hjemmeside om Bjørnson

Les mer...

NRK MÅ FØLGE SINE EGNE SPRÅKREGLER

NRK-språket skal være tydelig og konsekvent med hensyn til ord og bøyningsformer. På riksnettet skal nyheter og programinformasjon presenteres på offisielt bokmål eller nynorsk. Disse reglene etterleves ikke.
Les mer...

HVA ER RIKSMÅL?

Riksmål er den moderne norske normalformen av det skriftspråket som er nedarvet fra den dansk-norske språktradisjon på 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesespråk som er knyttet til det. Kort sagt: det skrevne og talte norske standardspråket.
Les mer...

OM SKRIFTLIG SIDEMÅL

Riksmålsforbundet ønsker at skriftlig sidemålsopplæring skal være frivillig. Her er vår begrunnelse i korte trekk.
Les mer...

RETTSKRIVNINGEN AV 2005

Kultur- og kirkedepartementet har fastsatt ny rettskrivningsnormal for bokmål med virkning fra 1. juli 2005. Normalen innebærer en rekke endringer for bokmålets vedkommende. Endringene består i at en del lite brukte former går ut av ordlistene, mens tradisjonelle former som er mye brukt, blir godkjent som en del av den offisielle rettskrivningen. Mange av vedtakene er en justering i bokmål for å gi bedre samsvar mellom normering og faktisk språkbruk.
Les mer...