Konjunksjoner og subjunksjoner

Konjunksjoner er bindeord. På forskjellig måte binder konjunksjonene ord, setningsledd og setninger sammen. Vi skiller mellom sideordnende og underordnende konjunksjoner. Hvis du bruker disse betegnelsene, så stopp litt opp. Vi tar her i bruk de nye betegnelsene og kaller de underordnende konjunksjonene – leddsetningsinnlederne – for subjunksjoner. Betegnelsen konjunksjon bruker vi da bare om de sideordnende. Begge typer kan kalles bindeord; de forbinder to setninger/”meninger”, og konjunksjonene kan også forbinde to ledd eller to ord: Du og jeg. Lite, men godt.

Konjunksjonene er:

og, både - og, eller, enten - eller, hverken, eller, men, for, så

Alle disse binder sammen likeverdige ord eller setninger, men betydningsforholdet mellom enhetene som bindes sammen, er forskjellig. Og, eller samt både - og sidestiller i hovedsak enheter med samsvarende/parallell betydning. Enten - eller og hverken - eller er adskillende konjunksjoner, som gir en valg mellom to eller flere nevnte muligheter. Også eller alene kan brukes adskillende. Men uttrykker først og fremst motsetning. For uttrykker årsak.

Subjunksjonene knytter leddsetninger og hovedsetninger sammen. De er mange flere enn de sideordnende konjunksjonene, og vi kan dele dem i undergrupper

Subjunksjonene er:
 

• Subjunksjoner som innleder substantiviske leddsetninger - at, om
  Han sa at han ville komme. Hun spurte om jeg var frisk
• Subjunksjoner som innleder adverbiale leddsetninger. Disse deler vi inn i en rekke undergrupper etter betydningsinnholdet:
• Tidssubjunksjoner: da, når, etter at, etter som, før, før enn, innen, idet, mens, til, inntil, fra, siden, som, så lenge som, så ofte som, så snart som
• Årsakssubjunksjoner: fordi, da, siden, ettersom
• Betingelsessubjunksjoner: dersom, hvis, såfremt, ifall, når, om, med mindre
• Følgesubjunksjoner: så, så at, slik at
• Hensiktssubjunksjoner: for at, så, slik at
• Innrømmelsessubjunksjoner: selv om, enda, skjønt, uaktet, til tross for at, om - enn, om -  så, hva - så/enn, hvor - enn/så
• Sammenligningssubjunksjoner: som, likesom, enn, som om, jo, dess, desto

Eksempler på hvordan disse ordene brukes, finner du i en definisjonsordbok.

40 år siden Norsk språkråd ble opprettet

1. februar 1972 hadde Norsk språkråd – forgjengeren til Språkrådet – det første møtet sitt.
Les mer...

Sidemålsstilens svanesang

Den tvungne sidemålsopplæringen ble til i en tid preget av unionsoppløsning og nasjonal selvstendighetstrang. Etter 105 år er tiden inne til å gjøre endringer.
Les mer...

Nødvendig blikk på norskfaget

Norskfaget i skolen er modent for revidering.
Les mer...

Ung mester knuste all Wordfeud-motstand

Med gammeldags brettscrabble varmet Stian Aleksander Toft opp før han slo til i Wordfeuds æresliga.
Les mer...

Politikerne vil ha valgfritt sidemål

Buskerud fylkeskommune søker Utdanningsdirektoratet om å gjøre endringer i norskfaget.
Les mer...

NYTTIG OM RIKSMÅLSFORBUNDET:

Les mer...

HVA ER RIKSMÅL?

Riksmål er den moderne norske normalformen av det skriftspråket som er nedarvet fra den dansk-norske språktradisjon på 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesespråk som er knyttet til det. Kort sagt: det skrevne og talte norske standardspråket.
Les mer...

HVA ER FORSKJELLEN MELLOM RIKSMÅL OG BOKMÅL?

Forskjellen mellom riksmål og bokmål er ikke alltid like lett å holde styr på, men vi skal prøve å forklare.
Les mer...

RIKSMÅLSFORBUNDETS PROGRAM

På Riksmålsforbundets landsmøte i 2006 ble forbundets nåværende program vedtatt.
Les mer...

OM SKRIFTLIG SIDEMÅL

Riksmålsforbundet ønsker at skriftlig sidemålsopplæring skal være frivillig. Her er vår begrunnelse i korte trekk.
Les mer...

RETTSKRIVNINGEN AV 2005

Kultur- og kirkedepartementet fastsatte en ny rettskrivningsnormal for bokmål med virkning fra 1. juli 2005. Normalen innebærer en rekke endringer for bokmålets vedkommende. Endringene består i at en del lite brukte former går ut av ordlistene, mens tradisjonelle former som er mye brukt, blir godkjent som en del av den offisielle rettskrivningen. Mange av vedtakene er en justering i bokmål for å gi bedre samsvar mellom normering og faktisk språkbruk.
Les mer...