Konjunksjoner og subjunksjoner

Konjunksjoner er bindeord. På forskjellig måte binder konjunksjonene ord, setningsledd og setninger sammen. Vi skiller mellom sideordnende og underordnende konjunksjoner. Hvis du bruker disse betegnelsene, så stopp litt opp. Vi tar her i bruk de nye betegnelsene og kaller de underordnende konjunksjonene – leddsetningsinnlederne – for subjunksjoner. Betegnelsen konjunksjon bruker vi da bare om de sideordnende. Begge typer kan kalles bindeord; de forbinder to setninger/”meninger”, og konjunksjonene kan også forbinde to ledd eller to ord: Du og jeg. Lite, men godt.

Konjunksjonene er:

og, både - og, eller, enten - eller, hverken, eller, men, for, så

Alle disse binder sammen likeverdige ord eller setninger, men betydningsforholdet mellom enhetene som bindes sammen, er forskjellig. Og, eller samt både - og sidestiller i hovedsak enheter med samsvarende/parallell betydning. Enten - eller og hverken - eller er adskillende konjunksjoner, som gir en valg mellom to eller flere nevnte muligheter. Også eller alene kan brukes adskillende. Men uttrykker først og fremst motsetning. For uttrykker årsak.

Subjunksjonene knytter leddsetninger og hovedsetninger sammen. De er mange flere enn de sideordnende konjunksjonene, og vi kan dele dem i undergrupper

Subjunksjonene er:
 

• Subjunksjoner som innleder substantiviske leddsetninger - at, om
  Han sa at han ville komme. Hun spurte om jeg var frisk
• Subjunksjoner som innleder adverbiale leddsetninger. Disse deler vi inn i en rekke undergrupper etter betydningsinnholdet:
• Tidssubjunksjoner: da, når, etter at, etter som, før, før enn, innen, idet, mens, til, inntil, fra, siden, som, så lenge som, så ofte som, så snart som
• Årsakssubjunksjoner: fordi, da, siden, ettersom
• Betingelsessubjunksjoner: dersom, hvis, såfremt, ifall, når, om, med mindre
• Følgesubjunksjoner: så, så at, slik at
• Hensiktssubjunksjoner: for at, så, slik at
• Innrømmelsessubjunksjoner: selv om, enda, skjønt, uaktet, til tross for at, om - enn, om -  så, hva - så/enn, hvor - enn/så
• Sammenligningssubjunksjoner: som, likesom, enn, som om, jo, dess, desto

Eksempler på hvordan disse ordene brukes, finner du i en definisjonsordbok.

Nasjonalbibliotekets hjemmeside om Bjørnson

Les mer...

NRK MÅ FØLGE SINE EGNE SPRÅKREGLER

NRK-språket skal være tydelig og konsekvent med hensyn til ord og bøyningsformer. På riksnettet skal nyheter og programinformasjon presenteres på offisielt bokmål eller nynorsk. Disse reglene etterleves ikke.
Les mer...

HVA ER RIKSMÅL?

Riksmål er den moderne norske normalformen av det skriftspråket som er nedarvet fra den dansk-norske språktradisjon på 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesespråk som er knyttet til det. Kort sagt: det skrevne og talte norske standardspråket.
Les mer...

OM SKRIFTLIG SIDEMÅL

Riksmålsforbundet ønsker at skriftlig sidemålsopplæring skal være frivillig. Her er vår begrunnelse i korte trekk.
Les mer...

RETTSKRIVNINGEN AV 2005

Kultur- og kirkedepartementet har fastsatt ny rettskrivningsnormal for bokmål med virkning fra 1. juli 2005. Normalen innebærer en rekke endringer for bokmålets vedkommende. Endringene består i at en del lite brukte former går ut av ordlistene, mens tradisjonelle former som er mye brukt, blir godkjent som en del av den offisielle rettskrivningen. Mange av vedtakene er en justering i bokmål for å gi bedre samsvar mellom normering og faktisk språkbruk.
Les mer...