Interjeksjoner og svarord

En interjeksjon er et ord som ikke har noen normal funksjon som ledd i en setning. Interjeksjonene kan mer enn andre ord stå alene og samtidig gi mening, og de brukes i alminnelighet utenfor sammenhengende tale.

Svarordene er ja, nei, jo. På overgangen mellom svarord og de egentlige interjeksjoner står nyanserende uttrykk som tja, vel, jaha, joho, nå vel.

De egentlige interjeksjoner er utropsord som uff, æsj, au, hei, heisann, hurra , fy, dæven. Vi bruker dem når vi vil uttrykke følelser som smerte, skuffelse, glede og sinne. Banneord hører hjemme i denne kategorien.

I skrift skal man være varsom med svarord og interjeksjoner, for ikke å snakke om banneord, som ikke bør forekomme i skriftlig fremstilling. Slike ord utvanner stilen. En elev som skulle besvare oppgaven "Kan man med noen rett si at det i dag er spesielt vanskelig å være ung?" innledet slik: "Nei, sannelig er det vel ikke lett å være ung i dag." Dette er prat, og eleven kunne med fordel sløyfet interjeksjonen nei og adverbene vel og sannelig.

Nasjonalbibliotekets hjemmeside om Bjørnson

Les mer...

NRK MÅ FØLGE SINE EGNE SPRÅKREGLER

NRK-språket skal være tydelig og konsekvent med hensyn til ord og bøyningsformer. På riksnettet skal nyheter og programinformasjon presenteres på offisielt bokmål eller nynorsk. Disse reglene etterleves ikke.
Les mer...

HVA ER RIKSMÅL?

Riksmål er den moderne norske normalformen av det skriftspråket som er nedarvet fra den dansk-norske språktradisjon på 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesespråk som er knyttet til det. Kort sagt: det skrevne og talte norske standardspråket.
Les mer...

OM SKRIFTLIG SIDEMÅL

Riksmålsforbundet ønsker at skriftlig sidemålsopplæring skal være frivillig. Her er vår begrunnelse i korte trekk.
Les mer...

RETTSKRIVNINGEN AV 2005

Kultur- og kirkedepartementet har fastsatt ny rettskrivningsnormal for bokmål med virkning fra 1. juli 2005. Normalen innebærer en rekke endringer for bokmålets vedkommende. Endringene består i at en del lite brukte former går ut av ordlistene, mens tradisjonelle former som er mye brukt, blir godkjent som en del av den offisielle rettskrivningen. Mange av vedtakene er en justering i bokmål for å gi bedre samsvar mellom normering og faktisk språkbruk.
Les mer...