Interjeksjoner og svarord

En interjeksjon er et ord som ikke har noen normal funksjon som ledd i en setning. Interjeksjonene kan mer enn andre ord stå alene og samtidig gi mening, og de brukes i alminnelighet utenfor sammenhengende tale.

Svarordene er ja, nei, jo. På overgangen mellom svarord og de egentlige interjeksjoner står nyanserende uttrykk som tja, vel, jaha, joho, nå vel.

De egentlige interjeksjoner er utropsord som uff, æsj, au, hei, heisann, hurra , fy, dæven. Vi bruker dem når vi vil uttrykke følelser som smerte, skuffelse, glede og sinne. Banneord hører hjemme i denne kategorien.

I skrift skal man være varsom med svarord og interjeksjoner, for ikke å snakke om banneord, som ikke bør forekomme i skriftlig fremstilling. Slike ord utvanner stilen. En elev som skulle besvare oppgaven "Kan man med noen rett si at det i dag er spesielt vanskelig å være ung?" innledet slik: "Nei, sannelig er det vel ikke lett å være ung i dag." Dette er prat, og eleven kunne med fordel sløyfet interjeksjonen nei og adverbene vel og sannelig.

40 år siden Norsk språkråd ble opprettet

1. februar 1972 hadde Norsk språkråd – forgjengeren til Språkrådet – det første møtet sitt.
Les mer...

Sidemålsstilens svanesang

Den tvungne sidemålsopplæringen ble til i en tid preget av unionsoppløsning og nasjonal selvstendighetstrang. Etter 105 år er tiden inne til å gjøre endringer.
Les mer...

Nødvendig blikk på norskfaget

Norskfaget i skolen er modent for revidering.
Les mer...

Ung mester knuste all Wordfeud-motstand

Med gammeldags brettscrabble varmet Stian Aleksander Toft opp før han slo til i Wordfeuds æresliga.
Les mer...

Politikerne vil ha valgfritt sidemål

Buskerud fylkeskommune søker Utdanningsdirektoratet om å gjøre endringer i norskfaget.
Les mer...

NYTTIG OM RIKSMÅLSFORBUNDET:

Les mer...

HVA ER RIKSMÅL?

Riksmål er den moderne norske normalformen av det skriftspråket som er nedarvet fra den dansk-norske språktradisjon på 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesespråk som er knyttet til det. Kort sagt: det skrevne og talte norske standardspråket.
Les mer...

HVA ER FORSKJELLEN MELLOM RIKSMÅL OG BOKMÅL?

Forskjellen mellom riksmål og bokmål er ikke alltid like lett å holde styr på, men vi skal prøve å forklare.
Les mer...

RIKSMÅLSFORBUNDETS PROGRAM

På Riksmålsforbundets landsmøte i 2006 ble forbundets nåværende program vedtatt.
Les mer...

OM SKRIFTLIG SIDEMÅL

Riksmålsforbundet ønsker at skriftlig sidemålsopplæring skal være frivillig. Her er vår begrunnelse i korte trekk.
Les mer...

RETTSKRIVNINGEN AV 2005

Kultur- og kirkedepartementet fastsatte en ny rettskrivningsnormal for bokmål med virkning fra 1. juli 2005. Normalen innebærer en rekke endringer for bokmålets vedkommende. Endringene består i at en del lite brukte former går ut av ordlistene, mens tradisjonelle former som er mye brukt, blir godkjent som en del av den offisielle rettskrivningen. Mange av vedtakene er en justering i bokmål for å gi bedre samsvar mellom normering og faktisk språkbruk.
Les mer...