Artikler

I nyere skolegrammatikker hører artiklene til den nye ordklassen determinativer.

 

Fire smaa Ord har jeg ofte seet:
Artiklerne "en" og "et" og "den" og "det".

Slik omtaler Wergeland artiklene.

Artiklene hører til bestemmelsesordene i språket, for de bestemmer nærmere substantiv og adjektiv. Vi skiller mellom bestemte og ubestemte artikler. De ubestemte artiklene er en og et.

Den bestemte artikkelen er helt spesiell i nordiske språk. I øvrige europeiske språk setter man den bestemte artikkelen foran substantivet, men på norsk er den en bøyningsendelse som legges til substantivet. Derfor snakker vi om etterhengt bestemt artikkel. Vi bruker endelsene -en og -a i felleskjønn, -et i intetkjønn, -er/ingen endelse i ubestemt form flertall og -ene/-ne i bestemt form flertall. Se mer under substantiver.

Men også norsk har foranstilt bestemt artikkel, og den brukes når det kommer et adjektiv foran substantivet, den berømte skuespilleren , det omdiskuterte fjernsynsprogrammet, de yndige små musene, den ytterste nød , det gode selskap, de skrå bredder.

Som du ser, kan vi ofte bruke både foranstilt og etterhengt artikkel. Når og om vi skal bruke både foranstilt og etterhengt artikkel, kan du lese om ovenfor både under omtalen av substantivene og av eiendomspronomenene.

40 år siden Norsk språkråd ble opprettet

1. februar 1972 hadde Norsk språkråd – forgjengeren til Språkrådet – det første møtet sitt.
Les mer...

Sidemålsstilens svanesang

Den tvungne sidemålsopplæringen ble til i en tid preget av unionsoppløsning og nasjonal selvstendighetstrang. Etter 105 år er tiden inne til å gjøre endringer.
Les mer...

Nødvendig blikk på norskfaget

Norskfaget i skolen er modent for revidering.
Les mer...

Ung mester knuste all Wordfeud-motstand

Med gammeldags brettscrabble varmet Stian Aleksander Toft opp før han slo til i Wordfeuds æresliga.
Les mer...

Politikerne vil ha valgfritt sidemål

Buskerud fylkeskommune søker Utdanningsdirektoratet om å gjøre endringer i norskfaget.
Les mer...

NYTTIG OM RIKSMÅLSFORBUNDET:

Les mer...

HVA ER RIKSMÅL?

Riksmål er den moderne norske normalformen av det skriftspråket som er nedarvet fra den dansk-norske språktradisjon på 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesespråk som er knyttet til det. Kort sagt: det skrevne og talte norske standardspråket.
Les mer...

HVA ER FORSKJELLEN MELLOM RIKSMÅL OG BOKMÅL?

Forskjellen mellom riksmål og bokmål er ikke alltid like lett å holde styr på, men vi skal prøve å forklare.
Les mer...

RIKSMÅLSFORBUNDETS PROGRAM

På Riksmålsforbundets landsmøte i 2006 ble forbundets nåværende program vedtatt.
Les mer...

OM SKRIFTLIG SIDEMÅL

Riksmålsforbundet ønsker at skriftlig sidemålsopplæring skal være frivillig. Her er vår begrunnelse i korte trekk.
Les mer...

RETTSKRIVNINGEN AV 2005

Kultur- og kirkedepartementet fastsatte en ny rettskrivningsnormal for bokmål med virkning fra 1. juli 2005. Normalen innebærer en rekke endringer for bokmålets vedkommende. Endringene består i at en del lite brukte former går ut av ordlistene, mens tradisjonelle former som er mye brukt, blir godkjent som en del av den offisielle rettskrivningen. Mange av vedtakene er en justering i bokmål for å gi bedre samsvar mellom normering og faktisk språkbruk.
Les mer...