Adverb

Hvorledes det skeer har Adverbet forklart", skriver Wergleland. Også adverbene hører til språkets farveleggere. På samme måte som adjektivene farvelegger substantivene, farvelegger adverbene verbene.
Sammenlign:

Du ser at disse adverbene er identiske med intetkjønnsformen av adjektivene pen og god. Det er den største gruppen. Alle adjektiver kan brukes som adverb, og da i intetkjønnsformen, som måtesadverb. (se nedenfor)

Adverbene står til verb, adjektiver og andre adverb og forklarer dem nærmere, men adverbene kan også forklare hele ordgrupper. Adverbenes viktigste funksjon er å modifisere verbalets innhold. Adverbene betegner tid, sted, måte, grad, motsetning, innrømmelse, følge, uthevelse, årsak og nektelse. Adverbet modifiserer og nyanserer i første rekke verbalhandlingen og dernest hele utsagnet:

1. Ved å gi en tids-, steds- eller måtesopplysning om verbet. Han sov lenge (tid). Han sov her(sted). Han sov tungt (måte).
2. Ved å gradere og/eller nyansere et adjektiv. Hun er utrolig morsom. Han er enda morsommere.
3. Ved å gradere eller nyansere et annet adverb. Han synger enda falskere enn hun gjør.
4. Ved å gi hele utsagnet en bestemt synsvinkel. Heldigvis er det ingen som kan bebreide oss dette. Kanskje har vi tatt feil.

Gradbøying av adverb

Alle adverb dannet av adjektiver kan gradbøyes. 

POSITIV	KOMPARATIV	SUPERLATIV
	REGELMESSIG:
pent	penere	penest
vondt	verre	verst
langt	lenger	lengst
lenge	lenger	lengst
fantastisk	mer fantastisk	mest fantastisk
MED OMLYD:
tungt	tyngre	tyngst
langt	lenger/lengre	lengst
MED HELT ANDRE FORMER ENN GRUNNORDET:
ille	verre	verst
lite	mindre	minst
mye	mer	mest
godt	bedre	best
gjerne	heller	helst

Vi har noen opprinnelige adverb som nå, ute, her, der, opp, oppe, hjemme, derfor, ikke, aldri, likevel. Men langt de fleste er, som sagt, dannet av adjektiver i intetkjønnsform. Alle preposisjoner kan brukes som adverb

Det finnes flere måter å kategorisere adverb på. Nedenfor har vi satt opp en oversikt over mulige inndelinger, men dersom du leser i flere grammatikker, vil du se at det også kan gjøres på andre måter. Det må også sies at mange adverb kan høre til flere kategorier.

Underkategorier av adverb:

· Stedsadverb	her, der, hit, tilbake, ut, hvor
· Tidsadverb	da, nå, aldri, alltid, ofte, når, sjelden, snart
· Måtesadverb	annerledes, bra, fort + alle adjektiver i adverbial form
· Gradsadverb	altfor, ganske, litt, nokså, svært, veldig
· Nektelsesadverb	ikke
· Sammenbindingsadverb	derfor, også, dessuten
· Modale adverb	sikkert, kanskje, nok, vel, visstnok
· Spørreadverb (ikke å forveksle med spørrepronomen)	hvor, hvorfor, hvordan
· Relative adverb	hvor, der (Han viste meg huset hvor/der han bodde)

Merk at hvordan ikke kan brukes som et spørrende pronomen. Det er utelukkende et spørrende adverb og kan bare stå foran et verb: Hvordan har du det? Det heter ikke: Hvordan fotografiapparat har du? men Hva slags fotografiapparat har du?

Adverbene ennå og enda kan være problematiske. Tradisjonelt har regelen for bruken av disse ordene vært fremstilt slik:

Enda er gradsadverb: Per er enda større enn Lars
Enda kan også brukes forsterkende: Han gikk i bakken enda en gang (=en gang til) og fremhevende: Det var da enda godt.

Ennå er tidsadverb især brukt om nåtiden: Han er ikke kommet ennå

Men også enda kan være tidsadverb. I riksmålsnormeringen anbefaler vi at det brukes især om fortidsforhold: I 1830 var Christiania enda en småby.

40 år siden Norsk språkråd ble opprettet

1. februar 1972 hadde Norsk språkråd – forgjengeren til Språkrådet – det første møtet sitt.
Les mer...

Sidemålsstilens svanesang

Den tvungne sidemålsopplæringen ble til i en tid preget av unionsoppløsning og nasjonal selvstendighetstrang. Etter 105 år er tiden inne til å gjøre endringer.
Les mer...

Nødvendig blikk på norskfaget

Norskfaget i skolen er modent for revidering.
Les mer...

Ung mester knuste all Wordfeud-motstand

Med gammeldags brettscrabble varmet Stian Aleksander Toft opp før han slo til i Wordfeuds æresliga.
Les mer...

Politikerne vil ha valgfritt sidemål

Buskerud fylkeskommune søker Utdanningsdirektoratet om å gjøre endringer i norskfaget.
Les mer...

NYTTIG OM RIKSMÅLSFORBUNDET:

Les mer...

HVA ER RIKSMÅL?

Riksmål er den moderne norske normalformen av det skriftspråket som er nedarvet fra den dansk-norske språktradisjon på 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesespråk som er knyttet til det. Kort sagt: det skrevne og talte norske standardspråket.
Les mer...

HVA ER FORSKJELLEN MELLOM RIKSMÅL OG BOKMÅL?

Forskjellen mellom riksmål og bokmål er ikke alltid like lett å holde styr på, men vi skal prøve å forklare.
Les mer...

RIKSMÅLSFORBUNDETS PROGRAM

På Riksmålsforbundets landsmøte i 2006 ble forbundets nåværende program vedtatt.
Les mer...

OM SKRIFTLIG SIDEMÅL

Riksmålsforbundet ønsker at skriftlig sidemålsopplæring skal være frivillig. Her er vår begrunnelse i korte trekk.
Les mer...

RETTSKRIVNINGEN AV 2005

Kultur- og kirkedepartementet fastsatte en ny rettskrivningsnormal for bokmål med virkning fra 1. juli 2005. Normalen innebærer en rekke endringer for bokmålets vedkommende. Endringene består i at en del lite brukte former går ut av ordlistene, mens tradisjonelle former som er mye brukt, blir godkjent som en del av den offisielle rettskrivningen. Mange av vedtakene er en justering i bokmål for å gi bedre samsvar mellom normering og faktisk språkbruk.
Les mer...