Adjektiver

Adjektivene er språkets farveleggere. De er ord som står til substantivene og beskriver dem nærmere. De forteller noe om utseende, egenskaper og nyanser. Vi skal sette opp to bøyningsskjemaer for adjektivene fordi de bøyes både i kjønn og tall og i grad. Bøyning i kjønn og tall kjenner vi igjen fra substantivbøyningen.

Bøyning i kjønn og tall

ENTALL
Felleskjønn				Intetkjønn
Ubestemt form	Bestemt form	Ubestemt form	Bestemt form	Ubestemt form	Bestemt form
en vakker tanke	den vakre tanken	en vakker bygd	den vakre bygda	et vakkert maleri	det vakre maleriet
en grønn have	den grønne haven	en grønn eng	den grønne enga	et grønt teppe	det grønne teppet
en norsk lov	den norske loven	en norsk bygd	den norske bygda	et norsk flagg	det norske flagget
en farlig tendens	den farlige tendensen	en farlig jente	den farlige jenta	et farlig forsøk	det farlige forsøket

FLERTALL
Alle kjønn
Ubestemt form	Bestemt form
vakre tanker bygder malerier	de vakre tankene bygdene maleriene
grønne haver enger tepper	de grønne havene engene teppene
norske lover bygder flagg	de norske lovene bygdene flaggene
farlige tendenser jenter forsøk	de farlige tendensene jentene forsøkene

Ubøyelige adjektiver:

Noen adjektiver er ubøyelige. Det gjelder dem som ender på trykklett -e, -a og -y, som stille, øde, moderne, prima, fancy.
En stor gruppe er presens partisipp brukt som adjektiv, for eksempel stående, sjarmerende, imponerende, sengeliggende, påtrengende. Også enkelte adjektiver som ender på trykktung vokal, er ubøyelige: bra, sta, tro, sky, distré. I nyere skolegrammatikker regnes ordenstallene (første, annen, tredje osv.) til adjektivene.

Adjektiver uten -t i intetkjønn

Mange har problemer med adjektiver på -sk. Der er regelen denne: Nasjonalitetsadjektiver og flerstavelses adjektiver på -sk får ikke -t i intetkjønn, mens andre adjektiver på -sk får -t- endelse i intetkjønn. Det heter altså norsk flagg, et politisk spørsmål, men ferskt brød, raskt svar, friskt vær. Heller ikke adjektiver på -lig får -t i intetkjønn, et lykkelig liv, et farlig punkt. I tillegg har vi en gruppe adjektiver på -s som opprinnelig ikke er adjektiver, men som har fått adjektivisk funksjon, som stakkars, tilfreds, avsides, felles, avleggs som heller ikke får -t i intetkjønn.

En del av disse får heller ikke -e i flertall, nymotens greier, stakkars unger, avsides bygder, felles interesser. Andre vakler i flertall, for vi sier nok tilfredse barn, men barna var tilfreds.

Adjektiver på -et

Adjektivene på -et er greie på den måten at de heter det samme i felleskjønn og intetkjønn, men det kan være vanskelig å bedømme om de skal bøyes med -ete eller -ede. Det blir lettere hvis vi tenker over hva de kommer av. Rutet, steinet og tosket er dannet av substantivene rute, stein og tosk, mens forskrekket, ladet og savnet er perfektum partisipp av verbene forskrekke, lade og savne. Da har vi hovedinndelingen: de som er dannet av substantiver og de som er dannet av svake verb.

De som er dannet av substantiver

Så å si alle usammensatte ord av typen rutet har en valgfri grunnform på -ete: Rutete, steinete, toskete. Da blir det slik:

• en rutete skjorte - den rutete skjorten - rutete skjorter - de rutete skjortene

Når slike ord inngår i sammensetninger, har de bare én grunnform, men bøyes på samme måte som de usammensatte med -ete:

• en rødrutet skjorte - den rødrutete skjorten - rødrutete skjorter - de rødrutete skjortene

En tredje type er såkalte samdannelser, f.eks høyrygget, mørkhudet. Mens rødrutet er en sammensetning av rød + rutet, kan vi ikke si at høyrygget = høy + rygget og mørkhudet = mørk + hudet, for det finnes ikke noe "rygget" og "hudet". Slike ord bør bøyes med -ede: en høyrygget stol - den høyryggede stolen - høyryggede stoler - de høyryggede stolene

Når slike adjektiver står etter et uselvstendig verb (står som predikativ), retter de seg i tall etter subjektet:

• skjorten er rutet(e) - skjortene er rødrutete - stolene er høyryggede

 

De som er eller opprinnelig var partisipper av svake verb

Denne gruppen er lett å bøye: alltid -ede
Et ladet batteri - det ladede batteriet - ladede batterier - de ladede batteriene
En følelsesladet setning - den følelsesladede setningen - følelsesladede setninger -
de følelsesladede setningene

Når slike ord står etter uselvstendige verb, får de som regel ikke flertallsform:

batteriene er ladet - ytringene var følelsesladet

Perfektum partisipper av sterke verb brukt adjektivisk, for eksempel skrevet, stjålet, får aldri -ede:

en stjålet gjenstand - den stjålne gjenstanden - stjålne gjenstander - de stjålne gjenstandene
et nyskrevet dikt - det nyskrevne diktet - nyskrevne dikt - de nyskrevne diktene

Adjektiver på -el, -en og -er

Som regel mister adjektiver på -el, -en og -er e-en i flertall. Det heter akseptabel - akseptable, simpel - simple, vilter - viltre, kristen - kristne, vassen - vasne

Adjektiver som stjålen, kjærkommen, veloppdragen og viderekommen er opprinnelig perfektum partisipper dannet av sterke verb: stjålent øyekast, stjålne stunder, et veloppdragent barn, veloppdragne hunder og kurs for viderekomne. Disse formene må oppfattes og bøyes som adjektiver på –en: en gyllen ring, et gyllent øyeblikk, gylne lenker.

NB! Det heter kurs for viderekomne (Kurs for viderekommende heter det ikke!)

Presens partisipp - viderekommende - her vil bety at deltagerne er i ferd med å komme videre, men meningen er at kurset er beregnet på deltagere som allerede er kommet videre, at de altså har tilegnet seg kunnskaper ”i fortiden” i motsetning til begynnere.

Gradbøyning av adjektiver

Adjektiver gradbøyes slik:

POSITIV	KOMPARATIV	SUPERLATIV
REGELMESSIG:
pen	penere	penest
ny	nyere	nyest
lykkelig	lykkeligere/mer lykkelig	lykkeligst/mest lykkelig
doven	dovnere/mer doven	dovnest/mest doven
interessert	mer interessert	mest interessert
oppløftende	mer oppløftende	mest oppløftende
gammeldags	mer gammeldags	mest gammeldags
MED OMLYD (VOKALFORANDRING):
tung	tyngre	tyngst
lang	lengre	lengst
MED HELT ANDRE FORMER ENN GRUNNORDET:
gammel	eldre	eldst
god	bedre	best

Noen adjektiver gradbøyes bare med mer og mest:

• Adjektiver på -isk, kaotisk, politisk, magisk
• Flerstavelses adjektiver på -sk, djevelsk, opprørsk
• Perfektum partisipp brukt som adjektiv, interessert, avkjølt, forfrossen
• Presens partisipp brukt som adjektiv, drivende, underholdende, kapitalkrevende
• Adjektiver på -s som opprinnelig er substantiver, avleggs, gjengs, sidelengs

40 år siden Norsk språkråd ble opprettet

1. februar 1972 hadde Norsk språkråd – forgjengeren til Språkrådet – det første møtet sitt.
Les mer...

Sidemålsstilens svanesang

Den tvungne sidemålsopplæringen ble til i en tid preget av unionsoppløsning og nasjonal selvstendighetstrang. Etter 105 år er tiden inne til å gjøre endringer.
Les mer...