Logo

Adjektiver

Adjektivene er språkets farveleggere. De er ord som står til substantivene og beskriver dem nærmere. De forteller noe om utseende, egenskaper og nyanser. Vi skal sette opp to bøyningsskjemaer for adjektivene fordi de bøyes både i kjønn og tall og i grad. Bøyning i kjønn og tall kjenner vi igjen fra substantivbøyningen.

Bøyning i kjønn og tall

ENTALL

Felleskjønn

Intetkjønn

Ubestemt form

Bestemt form

Ubestemt form

Bestemt form

Ubestemt form

Bestemt form

en vakker tanke

den vakre tanken

en vakker bygd

den vakre bygda

et vakkert
maleri

det vakre
maleriet

en grønn have

den grønne
haven

en grønn eng

den grønne enga

et grønt teppe

det grønne teppet

en norsk lov

den norske loven

en norsk bygd

den norske bygda

et norsk flagg

det norske flagget

en farlig tendens

den farlige tendensen

en farlig jente

den farlige jenta

et farlig forsøk

det farlige
forsøket

FLERTALL

Alle kjønn

Ubestemt form

Bestemt form

vakre
tanker
bygder
malerier

de vakre
tankene
bygdene
maleriene

grønne
haver
enger
tepper

de grønne
havene
engene
teppene

norske
lover
bygder
flagg

de norske
lovene
bygdene
flaggene

farlige
tendenser
jenter
forsøk

de farlige
tendensene
jentene
forsøkene


Ubøyelige adjektiver:


Noen adjektiver er ubøyelige. Det gjelder dem som ender på trykklett -e, -a og -y, som stille, øde, moderne, prima, fancy.
En stor gruppe er presens partisipp brukt som adjektiv, for eksempel stående, sjarmerende, imponerende, sengeliggende, påtrengende. Også enkelte adjektiver som ender på trykktung vokal, er ubøyelige: bra, sta, tro, sky, distré. I nyere skolegrammatikker regnes ordenstallene (første, annen, tredje osv.) til adjektivene.

Adjektiver uten -t i intetkjønn

Mange har problemer med adjektiver på -sk. Der er regelen denne: Nasjonalitetsadjektiver og flerstavelses adjektiver på -sk får ikke -t i intetkjønn, mens andre adjektiver på -sk får -t- endelse i intetkjønn. Det heter altså norsk flagg, et politisk spørsmål, men ferskt brød, raskt svar, friskt vær. Heller ikke adjektiver på -lig får -t i intetkjønn, et lykkelig liv, et farlig punkt. I tillegg har vi en gruppe adjektiver på -s som opprinnelig ikke er adjektiver, men som har fått adjektivisk funksjon, som stakkars, tilfreds, avsides, felles, avleggs som heller ikke får -t i intetkjønn.

En del av disse får heller ikke -e i flertall, nymotens greier, stakkars unger, avsides bygder, felles interesser. Andre vakler i flertall, for vi sier nok tilfredse barn, men barna var tilfreds.

Adjektiver på -et

Adjektivene på -et er greie på den måten at de heter det samme i felleskjønn og intetkjønn, men det kan være vanskelig å bedømme om de skal bøyes med -ete eller -ede. Det blir lettere hvis vi tenker over hva de kommer av. Rutet, steinet og tosket er dannet av substantivene rute, stein og tosk, mens forskrekket, ladet og savnet er perfektum partisipp av verbene forskrekke, lade og savne. Da har vi hovedinndelingen: de som er dannet av substantiver og de som er dannet av svake verb.

De som er dannet av substantiver

Så å si alle usammensatte ord av typen rutet har en valgfri grunnform på -ete: Rutete, steinete, toskete. Da blir det slik:
  • en rutete skjorte - den rutete skjorten - rutete skjorter - de rutete skjortene
Når slike ord inngår i sammensetninger, har de bare én grunnform, men bøyes på samme måte som de usammensatte med -ete:
  • en rødrutet skjorte - den rødrutete skjorten - rødrutete skjorter - de rødrutete skjortene
En tredje type er såkalte samdannelser, f.eks høyrygget, mørkhudet. Mens rødrutet er en sammensetning av rød + rutet, kan vi ikke si at høyrygget = høy + rygget og mørkhudet = mørk + hudet, for det finnes ikke noe "rygget" og "hudet". Slike ord bør bøyes med -ede: en høyrygget stol - den høyryggede stolen - høyryggede stoler - de høyryggede stolene

Når slike adjektiver står etter et uselvstendig verb (står som predikativ), retter de seg i tall etter subjektet:

  • skjorten er rutet(e) - skjortene er rødrutete - stolene er høyryggede

 

De som er eller opprinnelig var partisipper av svake verb

Denne gruppen er lett å bøye: alltid -ede
Et ladet batteri - det ladede batteriet - ladede batterier - de ladede batteriene
En følelsesladet setning - den følelsesladede setningen - følelsesladede setninger -
de følelsesladede setningene

Når slike ord står etter uselvstendige verb, får de som regel ikke flertallsform:

batteriene er ladet - ytringene var følelsesladet

Perfektum partisipper av sterke verb brukt adjektivisk, for eksempel skrevet, stjålet, får aldri -ede:

en stjålet gjenstand - den stjålne gjenstanden - stjålne gjenstander - de stjålne gjenstandene
et nyskrevet dikt - det nyskrevne diktet - nyskrevne dikt - de nyskrevne diktene


Adjektiver på -el, -en og -er

Som regel mister adjektiver på -el, -en og -er e-en i flertall. Det heter akseptabel - akseptable, simpel - simple, vilter - viltre, kristen - kristne, vassen - vasne

Adjektiver som stjålen, kjærkommen, veloppdragen og viderekommen er opprinnelig perfektum partisipper dannet av sterke verb: stjålent øyekast, stjålne stunder, et veloppdragent barn, veloppdragne hunder og kurs for viderekomne. Disse formene må oppfattes og bøyes som adjektiver på –en: en gyllen ring, et gyllent øyeblikk, gylne lenker.

NB! Det heter kurs for viderekomne (Kurs for viderekommende heter det ikke!)

Presens partisipp - viderekommende - her vil bety at deltagerne er i ferd med å komme videre, men meningen er at kurset er beregnet på deltagere som allerede er kommet videre, at de altså har tilegnet seg kunnskaper ”i fortiden” i motsetning til begynnere.

Gradbøyning av adjektiver

Adjektiver gradbøyes slik:

POSITIV

KOMPARATIV

SUPERLATIV

                                                                REGELMESSIG: 

pen

penere

penest

ny

nyere

nyest

lykkelig

lykkeligere/mer lykkelig

lykkeligst/mest lykkelig

doven

dovnere/mer doven

dovnest/mest doven

interessert

mer interessert

mest interessert

oppløftende

mer oppløftende

mest oppløftende

gammeldags

mer gammeldags

mest gammeldags

MED OMLYD (VOKALFORANDRING):

tung

tyngre

tyngst

lang

lengre

lengst

MED HELT ANDRE FORMER ENN GRUNNORDET:

gammel

eldre

eldst

god

bedre

best


Noen adjektiver gradbøyes bare med mer og mest:
  • Adjektiver på -isk, kaotisk, politisk, magisk
  • Flerstavelses adjektiver på -sk, djevelsk, opprørsk
  • Perfektum partisipp brukt som adjektiv, interessert, avkjølt, forfrossen
  • Presens partisipp brukt som adjektiv, drivende, underholdende, kapitalkrevende
  • Adjektiver på -s som opprinnelig er substantiver, avleggs, gjengs, sidelengs

Les eldre nyheter her

_____________________________

40 år siden Norsk språkråd ble opprettet

1. februar 1972 hadde Norsk språkråd – forgjengeren til Språkrådet – det første møtet sitt.
Les mer...

Sidemålsstilens svanesang

Den tvungne sidemålsopplæringen ble til i en tid preget av unionsoppløsning og nasjonal selvstendighetstrang. Etter 105 år er tiden inne til å gjøre endringer.
Les mer...