Leddsetninger

(tidligere kalt bisetninger)

Leddsetninger er altså setninger som ikke gir mening om de står alene, men som er ledd i en større helhet. Leddsetningene faller i tre grupper:

• Substantiviske
• Adjektiviske
• Adverbiale 

Dette er ikke lett å holde styr på, men vi skal prøve å forklare hvorfor vi bruker disse betegnelsene. Da er det lurt å kikke en gang til på subjunksjonene, som vi gjennomgikk ovenfor.
 

Substantiviske leddsetninger er setninger innledet med subjunksjonene at, om eller med spørrepronomenene hva og hvem. Vi kaller setningene substantiviske fordi de har samme funksjon som substantiv har i en setning. Det vil si at de kan være subjekt, direkte eller indirekte objekt eller del av et preposisjonsledd. Første gang du hører at en hel setning kan være for eksempel direkte objekt, stusser du kanskje, men det er ikke så ulogisk som det kan virke når du får det presentert teoretisk. Ingen synes at setningene

• Formannen mente at planen var uheldig
• Hun spurte om planen var gjennomgått på styremøtet

er noe oppsiktsvekkende. Men i disse tilfellene er leddsetningene direkte objekt til verbalene mente og spurte. Hva mente formannen? Svar: at planen var uheldig. Se nærmere under Setningsanalyse dersom du er i tvil om hva subjekt og direkte objekt er.
 

Da begynner du kanskje å ane hva en adjektivisk leddsetning kan være? Helt riktig, det er en leddsetning som har samme funksjon som adjektiver vanligvis har. En adjektivisk leddsetning er en farvelegger i språket akkurat som et adjektiv er det, og den adjektiviske leddsetningen beskriver substantivet nærmere.

Enda lettere blir det hvis vi forklarer at adjektiviske leddsetninger er relative leddsetninger innledet med som. Verre er det ikke. En relativsetning er en leddsetning som har et fellesledd med hovedsetningen den står til.

• Huset, som var rødt, lå avsides til = det røde huset lå avsides til
• Bruksanvisningen, som var klar og oversiktlig, trengte vi egentlig ikke = Den klare og oversiktlige bruksanvisningen trengte vi egentlig ikke

Den siste gruppen leddsetninger er de adverbiale leddsetningene.

Nå har du lært så mye at du skjønner hvorfor de har denne betegnelsen. Det er fordi de har samme funksjon som adverbiale ledd har i setninger. Adverbiale leddsetninger forteller noe om hovedsetningsinnholdet – når handlingen i hovedsetningen finner sted, hva som er årsaken til den eller følgen av den, under hvilke betingelser den finner sted osv. Denne gruppen av setninger er altså også en form for farvelegger i språket, og de farvelegger det som skjer. Adverbenes funksjon er som sagt å modifisere verbalet, et adjektiv, et annet adverb eller et helt utsagn. Det finnes syv slags adverbiale leddsetninger, som alle innledes med en subjunksjon. Kan du dem, vil du lett oppdage de adverbiale leddsetningene. Vi skal ta noen eksempler på forskjellige slags adverbiale leddsetninger.
 

Tidssetning

Da far kom hjem, begynte han å lage middag.
Hva skal du bli når du blir stor?
Så lenge du er elev, må du følge skolens kjøreregler.
Fra hun tok eksamen og til hun kom i jobb, gikk det tre måneder.
Etter at faren døde, har hun vært svært nedtrykt.
Innen du går for dagen, må du skrive ferdig rapporten.
 

Årsakssetning

Fordi du har arbeidet så godt, kan du ta deg tre dager fri.
Siden formannen ikke kunne komme, får vi utsette møtet.
Mange trenger ikke levere selvangivelse lenger ettersom ligningskontorene får alle nødvendige opplysninger fra arbeidsgivere, banker og kredittinstitusjoner.

Betingelsessetning

Dersom det skulle dukke opp nye momenter i saken, får vi ta den opp til ny behandling.
Hvis du har lyst til å gå på kino, foreslår jeg at vi ser "Heftig og begeistret".
Dersom du går opp bakken, vil du se et sagbruk til høyre.
Skal du opp til eksamen til våren, bør du begynne å lese nå.

Den siste setningen har vi markert med rødt, for den er det noe spesielt ved. Det er en betingelsessetning, men den inneholder ingen betingelseskonjunksjon. Betingelsen uttrykker vi bare ved hjelp av ordstillingen. Som du ser, er setningen identisk med en spørresetning.

Følgesetning
Jeg har hengt klærne til tørk på loftet, slik at de er klare til bruk i morgen tidlig.
Hun pusset kobberet så det ble helt blankt.

Hensiktssetning

Hunden ble sperret inne for at den ikke skulle bite postbudet.
Turistene ble vaksinert, så de ikke skulle bli syke på reisen.

Innrømmelsessetning

Selv om vinteren er streng på Svalbard, trives folk godt.
Om det så skal koste meg en formue, vil jeg skaffe meg en god og komfortabel bolig.
Hun dro til byen om kvelden, til tross for at hun hadde lovet å bli hjemme.
Han jogger hver dag, enda han har fylt 80.

Sammeligningssetning

Turen var enda finere enn vi hadde trodd.
Han spiste som om han aldri hadde smakt mat før.
Jo mer hun gikk, desto mer opplagt følte hun seg.

ORDSTILLING I HOVEDSETNINGEN NÅR DET KOMMER EN LEDDSETNING FORAN

NÅR EN LEDDSETNING KOMMER FORAN EN HOVEDSETNING, BYTTER SUBJEKTET OG VERBALET PLASS I HOVEDSETNINGEN.

SE PÅ DISSE EKSEMPLENE:

Som du ser, er ordstillingen forskjellig i hovedsetning og leddsetning, og vi setter spørsmålstegn etter den spørrende hovedsetningen, men oftest ikke etter den avhengige leddsetningen.
Da avslutter vi med en liten oversikt:

FORSKJELLIGE MÅTER Å BYGGE SETNINGER PÅ

En god skribent vet å variere periodebygningen. Med periode mener vi i denne grammatikken et kompleks av setninger mellom to punktum. Se på disse setningene: