Da skal vi se litt på hovedsetningene (i skolebøker kalt helsetninger). Vi har fire typer:

• Fortellende 
  
• Spørrende 
  
• Nektende 
  
• Befalende (ofte kalt bydende)

Eksempler på fortellende hovedsetninger:
 

•     Planen er uheldig
•     De så etter sekken
•     It-bedrift tok sølv på børs
•     Biskop Stålsett vant folket

Setter vi til nektingsadverbet ikke i disse setningene, får vi nektende hovedsetninger:
 

•     Planen er ikke uheldig
•     De så ikke etter sekken
•     It-bedrift tok ikke sølv på børs
•     Biskop Stålsett vant ikke folket

Vi kan også gjøre dem om til spørsmål, og da får vi spørrende hovedsetninger:

• Er planen uheldig?
• Så de etter sekken?
• Tok IT-bedriften sølv på børs?
• Vant biskop Stålsett folket?

Men spørrende hovedsetninger kan også innledes med et spørreord, som for eksempel:

• Hva inneholdt planen?
• Hvor var sekken?
• Hvorfor tok IT-bedriften sølv på børs?
• Hvem vant biskop Stålsett?

Den siste typen hovedsetninger er det vi kaller befalende (bydende) setninger eller imperativsetninger. De kan bestå av ett enkelt ord som i Kom! Les! Løp! Kjøp! Imperativsetninger brukes ofte i reklame og slagord fordi de inneholder en oppfordring og etablerer en direkte kontakt mellom sender og mottager.

 

40 år siden Norsk språkråd ble opprettet

1. februar 1972 hadde Norsk språkråd – forgjengeren til Språkrådet – det første møtet sitt.
Les mer...

Sidemålsstilens svanesang

Den tvungne sidemålsopplæringen ble til i en tid preget av unionsoppløsning og nasjonal selvstendighetstrang. Etter 105 år er tiden inne til å gjøre endringer.
Les mer...

Nødvendig blikk på norskfaget

Norskfaget i skolen er modent for revidering.
Les mer...

Ung mester knuste all Wordfeud-motstand

Med gammeldags brettscrabble varmet Stian Aleksander Toft opp før han slo til i Wordfeuds æresliga.
Les mer...

Politikerne vil ha valgfritt sidemål

Buskerud fylkeskommune søker Utdanningsdirektoratet om å gjøre endringer i norskfaget.
Les mer...

NYTTIG OM RIKSMÅLSFORBUNDET:

Les mer...

HVA ER RIKSMÅL?

Riksmål er den moderne norske normalformen av det skriftspråket som er nedarvet fra den dansk-norske språktradisjon på 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesespråk som er knyttet til det. Kort sagt: det skrevne og talte norske standardspråket.
Les mer...

HVA ER FORSKJELLEN MELLOM RIKSMÅL OG BOKMÅL?

Forskjellen mellom riksmål og bokmål er ikke alltid like lett å holde styr på, men vi skal prøve å forklare.
Les mer...

RIKSMÅLSFORBUNDETS PROGRAM

På Riksmålsforbundets landsmøte i 2006 ble forbundets nåværende program vedtatt.
Les mer...

OM SKRIFTLIG SIDEMÅL

Riksmålsforbundet ønsker at skriftlig sidemålsopplæring skal være frivillig. Her er vår begrunnelse i korte trekk.
Les mer...

RETTSKRIVNINGEN AV 2005

Kultur- og kirkedepartementet fastsatte en ny rettskrivningsnormal for bokmål med virkning fra 1. juli 2005. Normalen innebærer en rekke endringer for bokmålets vedkommende. Endringene består i at en del lite brukte former går ut av ordlistene, mens tradisjonelle former som er mye brukt, blir godkjent som en del av den offisielle rettskrivningen. Mange av vedtakene er en justering i bokmål for å gi bedre samsvar mellom normering og faktisk språkbruk.
Les mer...