Om å snekre sammen setninger

Vi har nå vært gjennom alle ordklassene. Så mye mening får ikke den kunnskapen du nå har, før du begynner å bruke den. Ordene er til for å brukes, og setningslæren forteller oss hvordan vi føyer sammen ord til setninger. Det fine ordet syntaks kan oversettes med setningslære og er altså læren om hvordan ord kan kombineres til større enheter. På samme måte som du som regel vet hvilken ordklasse et ord hører til, vet du inne i deg hva som er setninger og hva som ikke er det.

Nå er det ikke alle ordforbindelser som fortjener navnet setning. Se på denne samtalen:

- Hei.
- Står til?
- Takk bra. Og med deg?
- Fint.
- Hva skal du gjøre i helgen?
- Dra på hytta.
- At du orker den lange reisen!

Av alle disse ytringene er det bare to som kan defineres som setninger, nemlig spørsmålet Hva skal du gjøre i helgen? og At du orker den lange reisen!

Ytringer som strengt tatt ikke kan kalles setninger, finner vi ofte i avisoverskrifter, som for eksempel Ung gutt savnet etter fest.

For at vi skal kunne si at vi har med en setning å gjøre, må ytringen inneholde minst et verbal, og i de fleste tilfeller subjekt og verbal. (Disse begrepene er forklart nærmere under Setningsanalyse). Vi har flere typer setninger. Se litt på dette:

Planen er kanskje uheldig
at planen kanskje er uheldig
fordi planen kanskje er uheldig
som kanskje er uheldig
selv om planen kanskje er uheldig
hvorfor planen kanskje er uheldig

Alle ytringene ovenfor er setninger, men du ser kanskje lett at her er det bare en av dem som gir mening alene, nemlig Planen er kanskje uheldig. Den er en hovedsetning, i mange lærebøker kalt helsetning, og det kalles den det fordi den kan stå alene og gi mening. Alle de andre setningene er leddsetninger, tidligere kalt bisetninger.

40 år siden Norsk språkråd ble opprettet

1. februar 1972 hadde Norsk språkråd – forgjengeren til Språkrådet – det første møtet sitt.
Les mer...

Sidemålsstilens svanesang

Den tvungne sidemålsopplæringen ble til i en tid preget av unionsoppløsning og nasjonal selvstendighetstrang. Etter 105 år er tiden inne til å gjøre endringer.
Les mer...

Nødvendig blikk på norskfaget

Norskfaget i skolen er modent for revidering.
Les mer...

Ung mester knuste all Wordfeud-motstand

Med gammeldags brettscrabble varmet Stian Aleksander Toft opp før han slo til i Wordfeuds æresliga.
Les mer...

Politikerne vil ha valgfritt sidemål

Buskerud fylkeskommune søker Utdanningsdirektoratet om å gjøre endringer i norskfaget.
Les mer...

NYTTIG OM RIKSMÅLSFORBUNDET:

Les mer...

HVA ER RIKSMÅL?

Riksmål er den moderne norske normalformen av det skriftspråket som er nedarvet fra den dansk-norske språktradisjon på 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesespråk som er knyttet til det. Kort sagt: det skrevne og talte norske standardspråket.
Les mer...

HVA ER FORSKJELLEN MELLOM RIKSMÅL OG BOKMÅL?

Forskjellen mellom riksmål og bokmål er ikke alltid like lett å holde styr på, men vi skal prøve å forklare.
Les mer...

RIKSMÅLSFORBUNDETS PROGRAM

På Riksmålsforbundets landsmøte i 2006 ble forbundets nåværende program vedtatt.
Les mer...

OM SKRIFTLIG SIDEMÅL

Riksmålsforbundet ønsker at skriftlig sidemålsopplæring skal være frivillig. Her er vår begrunnelse i korte trekk.
Les mer...

RETTSKRIVNINGEN AV 2005

Kultur- og kirkedepartementet fastsatte en ny rettskrivningsnormal for bokmål med virkning fra 1. juli 2005. Normalen innebærer en rekke endringer for bokmålets vedkommende. Endringene består i at en del lite brukte former går ut av ordlistene, mens tradisjonelle former som er mye brukt, blir godkjent som en del av den offisielle rettskrivningen. Mange av vedtakene er en justering i bokmål for å gi bedre samsvar mellom normering og faktisk språkbruk.
Les mer...