Logo
Bli medlem

Du kan melde deg inn via e-post på vårt innmeldingsskjema. Kontingenten er 300,-

Nye medlemmer vil motta Riksmålsordlisten gratis så snart medlemskontingenten er betalt.

Riksmålsordlisten

Slå opp i Riksmålsordlisten - 7.utgave

Søk i Riksmålsordlisten:


Siste spørsmål i Språkspalten:


Hvorfor heter det "et skyvelære"?
   
Les svaret her

Følg oss på Twitter:


Riksmålsforbundet lokaler
Kart Riksmålsforbundet holder til i Rosenborggt 3, 0356 Oslo

 




Litteraturprisen

Oslo og Bærum Riksmålsforening utdelte denne prisen frem til 2002. Etter at foreningen ble oppløst, er det Riksmålsforbundet som nå utdeler prisene. Litteraturprisen utdeles for fremragende behandling av riksmålet. Prisen ble utdelt for første gang i 1957. Begge priser utdeles i månedsskiftet november-desember hvert år.

Litteraturprisvinner 2010
Peter Normann Waage


    Prisvinnere 1957-2010

2010 Peter Normann Waage

”Leve friheten! Traute Lafrenz og Den hvite rose”

2009 Rune Christiansen

”Krysantemum”

2008 Dag Olav Hessen

”Natur – hva skal vi med den?”

2007 Jan Christopher Næss

”Det begynner med sex og ender med døden”

2006 Egil Børre Johnsen

”Unorsk og norsk”

2005 Erland Kiøsterud

”Det første arbeidet”

2004 Anne B. Ragde

”Berlinerpoplene”

2003 Roy Jacobsen

"Frost"

2002 Olav Angell

"Oslo trilogien"

2001 Britt Karin Larsen  
2000 Toril Brekke  
1999 Ingvar Ambjørnsen  
1998 Ketil Bjørnstad  
1997 Lars Saabye Christensen  
1996 Bergljot Hobæk Haff  
1995 Fredrik Wandrup  
1994 Tor Åge Bringsværd  
1993 Tove Nilsen  
1992 Paal Brekke  
1991 Kaj Skagen  
1990 Erik Fosnes Hansen  
1989 Gunvor Hofmo  
1988 Richard Herrmann  
1987 Kjell Askilden  
1986 Carl Fredrik Engelstad  
1985 Harald Sverdrup  
1984 Ernst Orvil  
1983 Odd Abrahamsen  
1982 Sissel Lange-Nielsen  
1981 Jan Bull  
1980 Henrik Groth  
1979 Åge Rønning  
1978 Knut Faldbakken  
1977 Peter R. Holm  
1976 Astrid Hjertenæs Andersen  
1975 Jens Bjørneboe  
1973 Aasmund Brynildsen  
1972 Bjørg Vik  
1971 Per Arneberg  
1970 Finn Carling  
1969 Olav Nordrå  
1968 Ebba Haslund  
1967 Halvard Rieber-Mohn  
1966 Karin Bang  
1965 Rolf Jacobsen  
1964 Odd Hølaas  
1963 André Bjerke  
1962 Solveig Christov  
1961 Gunnar Bull Gundersen  
1960 Odd Eidem  
1959 Emil Boysen  
1958 Harald Grieg  
1957 Terje Stigen  


Les eldre nyheter her

_____________________________

Laget mal for helsesvada

Språkrådet har laget en egen generator for tungvint byråkratisk språk i helsesektoren. Prøv den helseadministrative helsesvadageneratoren!
Les mer...

Kulturdepartementet vil endre lov om stedsnavn

Skrivemåten på gårdsnavn – for eksempel Hol eller Hoel – har vært et omstridt tema, som nå blir forsøkt løst med en endring i lov om stadnamn.
Les mer...

Søker om å droppe sidemål

Stavanger kommune har søkt Utdanningsdirektoratet om å gjøre skriftlig sidemål valgfritt på ungdomstrinnet.
Les mer...

Elevene svikter nynorsk

Antall elever som velger nynorsk har falt med hele 60 prosent på Nord-Jæren de siste ti årene.
Les mer...

Det heter "trusetrøye", ikke "body"

Slik kan det bli, hvis Språkrådet får det som de vil.
Les mer...

NYTTIG OM RIKSMÅLSFORBUNDET:


Les mer...

HVA ER RIKSMÅL?

Riksmål er den moderne norske normalformen av det skriftspråket som er nedarvet fra den dansk-norske språktradisjon på 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesespråk som er knyttet til det. Kort sagt: det skrevne og talte norske standardspråket.
Les mer...

HVA ER FORSKJELLEN MELLOM RIKSMÅL OG BOKMÅL?

Forskjellen mellom riksmål og bokmål er ikke alltid like lett å holde styr på, men vi skal prøve å forklare.
Les mer...

RIKSMÅLSFORBUNDETS PROGRAM

På Riksmålsforbundets landsmøte i 2006 ble forbundets nåværende program vedtatt.
Les mer...

OM SKRIFTLIG SIDEMÅL

Riksmålsforbundet ønsker at skriftlig sidemålsopplæring skal være frivillig. Her er vår begrunnelse i korte trekk.
Les mer...

RETTSKRIVNINGEN AV 2005

Kultur- og kirkedepartementet fastsatte en ny rettskrivningsnormal for bokmål med virkning fra 1. juli 2005. Normalen innebærer en rekke endringer for bokmålets vedkommende. Endringene består i at en del lite brukte former går ut av ordlistene, mens tradisjonelle former som er mye brukt, blir godkjent som en del av den offisielle rettskrivningen. Mange av vedtakene er en justering i bokmål for å gi bedre samsvar mellom normering og faktisk språkbruk.
Les mer...