Litteraturprisen

Oslo og Bærum Riksmålsforening utdelte denne prisen frem til 2002. Etter at foreningen ble oppløst, er det Riksmålsforbundet som nå utdeler prisene. Litteraturprisen utdeles for fremragende behandling av riksmålet. Prisen ble utdelt for første gang i 1957. Begge priser utdeles i månedsskiftet november-desember hvert år.

Litteraturprisvinner 2010 Peter Normann Waage

    Prisvinnere 1957-2010

2010	Peter Normann Waage	”Leve friheten! Traute Lafrenz og Den hvite rose”
2009	Rune Christiansen	”Krysantemum”
2008	Dag Olav Hessen	”Natur – hva skal vi med den?”
2007	Jan Christopher Næss	”Det begynner med sex og ender med døden”
2006	Egil Børre Johnsen	”Unorsk og norsk”
2005	Erland Kiøsterud	”Det første arbeidet”
2004	Anne B. Ragde	”Berlinerpoplene”
2003	Roy Jacobsen	"Frost"
2002	Olav Angell	"Oslo trilogien"
2001	Britt Karin Larsen
2000	Toril Brekke
1999	Ingvar Ambjørnsen
1998	Ketil Bjørnstad
1997	Lars Saabye Christensen
1996	Bergljot Hobæk Haff
1995	Fredrik Wandrup
1994	Tor Åge Bringsværd
1993	Tove Nilsen
1992	Paal Brekke
1991	Kaj Skagen
1990	Erik Fosnes Hansen
1989	Gunvor Hofmo
1988	Richard Herrmann
1987	Kjell Askilden
1986	Carl Fredrik Engelstad
1985	Harald Sverdrup
1984	Ernst Orvil
1983	Odd Abrahamsen
1982	Sissel Lange-Nielsen
1981	Jan Bull
1980	Henrik Groth
1979	Åge Rønning
1978	Knut Faldbakken
1977	Peter R. Holm
1976	Astrid Hjertenæs Andersen
1975	Jens Bjørneboe
1973	Aasmund Brynildsen
1972	Bjørg Vik
1971	Per Arneberg
1970	Finn Carling
1969	Olav Nordrå
1968	Ebba Haslund
1967	Halvard Rieber-Mohn
1966	Karin Bang
1965	Rolf Jacobsen
1964	Odd Hølaas
1963	André Bjerke
1962	Solveig Christov
1961	Gunnar Bull Gundersen
1960	Odd Eidem
1959	Emil Boysen
1958	Harald Grieg
1957	Terje Stigen

Laget mal for helsesvada

Språkrådet har laget en egen generator for tungvint byråkratisk språk i helsesektoren. Prøv den helseadministrative helsesvadageneratoren!
Les mer...

Kulturdepartementet vil endre lov om stedsnavn

Skrivemåten på gårdsnavn – for eksempel Hol eller Hoel – har vært et omstridt tema, som nå blir forsøkt løst med en endring i lov om stadnamn.
Les mer...

Søker om å droppe sidemål

Stavanger kommune har søkt Utdanningsdirektoratet om å gjøre skriftlig sidemål valgfritt på ungdomstrinnet.
Les mer...

Elevene svikter nynorsk

Antall elever som velger nynorsk har falt med hele 60 prosent på Nord-Jæren de siste ti årene.
Les mer...

Det heter "trusetrøye", ikke "body"

Slik kan det bli, hvis Språkrådet får det som de vil.
Les mer...

NYTTIG OM RIKSMÅLSFORBUNDET:

Les mer...

HVA ER RIKSMÅL?

Riksmål er den moderne norske normalformen av det skriftspråket som er nedarvet fra den dansk-norske språktradisjon på 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesespråk som er knyttet til det. Kort sagt: det skrevne og talte norske standardspråket.
Les mer...

HVA ER FORSKJELLEN MELLOM RIKSMÅL OG BOKMÅL?

Forskjellen mellom riksmål og bokmål er ikke alltid like lett å holde styr på, men vi skal prøve å forklare.
Les mer...

RIKSMÅLSFORBUNDETS PROGRAM

På Riksmålsforbundets landsmøte i 2006 ble forbundets nåværende program vedtatt.
Les mer...

OM SKRIFTLIG SIDEMÅL

Riksmålsforbundet ønsker at skriftlig sidemålsopplæring skal være frivillig. Her er vår begrunnelse i korte trekk.
Les mer...

RETTSKRIVNINGEN AV 2005

Kultur- og kirkedepartementet fastsatte en ny rettskrivningsnormal for bokmål med virkning fra 1. juli 2005. Normalen innebærer en rekke endringer for bokmålets vedkommende. Endringene består i at en del lite brukte former går ut av ordlistene, mens tradisjonelle former som er mye brukt, blir godkjent som en del av den offisielle rettskrivningen. Mange av vedtakene er en justering i bokmål for å gi bedre samsvar mellom normering og faktisk språkbruk.
Les mer...