Bli medlem
Du kan melde deg inn via e-post på vårt innmeldingsskjema. Kontingenten er 300,-
Nye medlemmer vil motta Riksmålsordlisten gratis så snart medlemskontingenten er betalt.
- » Forsiden
- » Om Riksmålsforbundet
- » Språktjenester
- » Språkquiz
- » Artikler, leserinnlegg, kronikker og høringsuttalelser
- » Det Norske Akademi
- » Statistikk
- » Nettbutikken
- » Ordet
- » Språk- og litteraturpriser
- » Gullpennen
- » Lytterprisen og TV-prisen
- » Litteraturprisen
- » Barne- og ungdomsbokprisen
- » Årsrapportprisen
- » Det Norske Akademis Pris
- » Vervemateriell
- » Hjelp til valg av målform i skolen
- » Nyhetsarkiv
- » Kontakt oss
Riksmålsordlisten
Slå opp i Riksmålsordlisten - 7.utgaveSiste spørsmål i Språkspalten:
Hvorfor heter det "et skyvelære"?
Les svaret her
Følg oss på Twitter:
Riksmålsforbundet holder til i Rosenborggt 3, 0356 Oslo
Gullpennen
Presseprisen "Gullpennen" utdeles hver vår til en medarbeider i dags- eller ukepressen. Det legges vekt på personlig stil og nyanserikdom. Prisen ble utdelt for første gang i 1985, og er nå en del av Medieprisene. |
| Gullpennen 2012: Hanne Skartveit |
| 2012 | Hanne Skartveit | VG |
| 2011 | Bjørn Vassnes | Klassekampen |
| 2010 | Kjetil B. Alstadheim | Dagens Næringsliv |
| 2009 | Egil Omdal | Stavanger Aftenblad |
| 2008 | John Olav Egeland | Dagbladet |
| 2007 | Linn Ullmann | Aftenposten |
| 2006 | Harald Stanghelle | Aftenposten |
| 2005 | Anders Heger | Dagsavisen |
| 2004 | Cathrine Sandnes | Dagsavisen |
| 2003 | Andreas Wiese | Dagbladet |
| 2002 | Andreas Viestad | Dagbladet |
| 2001 | Gudleiv Forr | Dagbladet |
| 2000 | Jan E. Hansen | Aftenposten |
| 1999 | Thor "Laffen" Hedberg | VG |
| 1998 | Yngve Ekern | Aftenposten |
| 1997 | Kåre Valebrokk | Dagens Næringsliv |
| 1996 | Sissel Benneche Osvold | Dagbladet |
| 1995 | Niels Chr. Geelmuyden | Kapital |
| 1994 | Halvor Torgersen | Nationen |
| 1993 | Per Egil Hegge | Aftenposten |
| 1992 | Øyvind Thorsen | Aftenposten |
| 1991 | Vetle Lid Larssen | Aftenposten |
| 1990 | Per Bang | Dagens Næringsliv |
| 1989 | Bengt Calmeyer | Arbeiderbladet |
| 1988 | Mona Levin | Aftenposten |
| 1987 | Gidske Anderson | Arbeiderbladet |
| 1986 | Kjell Syversen | VG |
| 1985 | Arne Hestenes | Dagbladet |
Les eldre nyheter her
_____________________________Laget mal for helsesvada
Språkrådet har laget en egen generator for tungvint byråkratisk språk i helsesektoren. Prøv den helseadministrative helsesvadageneratoren!Les mer...
Kulturdepartementet vil endre lov om stedsnavn
Skrivemåten på gårdsnavn – for eksempel Hol eller Hoel – har vært et omstridt tema, som nå blir forsøkt løst med en endring i lov om stadnamn.Les mer...
Søker om å droppe sidemål
Stavanger kommune har søkt Utdanningsdirektoratet om å gjøre skriftlig sidemål valgfritt på ungdomstrinnet.Les mer...
Elevene svikter nynorsk
Antall elever som velger nynorsk har falt med hele 60 prosent på Nord-Jæren de siste ti årene.Les mer...
Det heter "trusetrøye", ikke "body"
Slik kan det bli, hvis Språkrådet får det som de vil.Les mer...
HVA ER RIKSMÅL?
Riksmål er den moderne norske normalformen av det skriftspråket som er nedarvet fra den dansk-norske språktradisjon på 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesespråk som er knyttet til det. Kort sagt: det skrevne og talte norske standardspråket.Les mer...
HVA ER FORSKJELLEN MELLOM RIKSMÅL OG BOKMÅL?
Forskjellen mellom riksmål og bokmål er ikke alltid like lett å holde styr på, men vi skal prøve å forklare.Les mer...
RIKSMÅLSFORBUNDETS PROGRAM
På Riksmålsforbundets landsmøte i 2006 ble forbundets nåværende program vedtatt.Les mer...
OM SKRIFTLIG SIDEMÅL
Riksmålsforbundet ønsker at skriftlig sidemålsopplæring skal være frivillig. Her er vår begrunnelse i korte trekk.Les mer...
RETTSKRIVNINGEN AV 2005
Kultur- og kirkedepartementet fastsatte en ny rettskrivningsnormal for bokmål med virkning fra 1. juli 2005. Normalen innebærer en rekke endringer for bokmålets vedkommende. Endringene består i at en del lite brukte former går ut av ordlistene, mens tradisjonelle former som er mye brukt, blir godkjent som en del av den offisielle rettskrivningen. Mange av vedtakene er en justering i bokmål for å gi bedre samsvar mellom normering og faktisk språkbruk.Les mer...