Barne- og ungdomsbokprisen

Oslo og Bærum Riksmålsforening utdelte denne prisen frem til 2002. Etter at foreningen ble oppløst, er det Riksmålsforbundet som nå utdeler prisene. Prisen utdeles for fremragende behandling av riksmålet. Barne- og ungdomsbokprisen ble etablert i 1988. Prisen utdeles til en norsk barnebokforfatter eller en oversetter av utenlandske barnebøker. Prisen utdeles i månedsskiftet november-desember hvert år.

Barne- og ungdomsbokprisvinner 2011 Sverre Knudsen

Prisvinnere 1988-2011

2011	Sverre Knudsen	"Aarons maskin"
2010	Anna Bache-Wiig	”Don Fridtjof”
2009	Taran L. Bjørnstad	”DBY”
2008	Aleksander Melli	”Barneregjeringen”
2007	Fam Ekman	”Kall meg onkel Alf”
2006	Simon Stranger	”Gjengangeren”
2005	Rune Johan Andersson	”Post”
2004	Klaus Hagerup	”Mariusbøkene”;
2003	Jostein Gaarder	"Appelsinpiken"
2002	May Britt Lund	"Rosa L"
2001	Charlotte Glaser Munch
2000	Elin Brodin og Henning Hagerup	for oversatt barnebok
1999	Tor Åge Bringsværd
1998	Else Færden
1997	Elisabeth Bjørnson	for oversatt barnebok
1996	Minken Fosheim
1995	Atla Lund
1994	Gunnar Staalesen
1993	Paul Leer Salvesen
1992	Nicole Macé
1991	Eyvind Skeie
1990	Torstein Bugge Høverstad	for oversatt barnebok
1989	Hæge Follegg Pedersen
1988	Vera Henriksen
1977	Anne Cath. Vestly

Laget mal for helsesvada

Språkrådet har laget en egen generator for tungvint byråkratisk språk i helsesektoren. Prøv den helseadministrative helsesvadageneratoren!
Les mer...

Kulturdepartementet vil endre lov om stedsnavn

Skrivemåten på gårdsnavn – for eksempel Hol eller Hoel – har vært et omstridt tema, som nå blir forsøkt løst med en endring i lov om stadnamn.
Les mer...

Søker om å droppe sidemål

Stavanger kommune har søkt Utdanningsdirektoratet om å gjøre skriftlig sidemål valgfritt på ungdomstrinnet.
Les mer...

Elevene svikter nynorsk

Antall elever som velger nynorsk har falt med hele 60 prosent på Nord-Jæren de siste ti årene.
Les mer...

Det heter "trusetrøye", ikke "body"

Slik kan det bli, hvis Språkrådet får det som de vil.
Les mer...

NYTTIG OM RIKSMÅLSFORBUNDET:

Les mer...

HVA ER RIKSMÅL?

Riksmål er den moderne norske normalformen av det skriftspråket som er nedarvet fra den dansk-norske språktradisjon på 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesespråk som er knyttet til det. Kort sagt: det skrevne og talte norske standardspråket.
Les mer...

HVA ER FORSKJELLEN MELLOM RIKSMÅL OG BOKMÅL?

Forskjellen mellom riksmål og bokmål er ikke alltid like lett å holde styr på, men vi skal prøve å forklare.
Les mer...

RIKSMÅLSFORBUNDETS PROGRAM

På Riksmålsforbundets landsmøte i 2006 ble forbundets nåværende program vedtatt.
Les mer...

OM SKRIFTLIG SIDEMÅL

Riksmålsforbundet ønsker at skriftlig sidemålsopplæring skal være frivillig. Her er vår begrunnelse i korte trekk.
Les mer...

RETTSKRIVNINGEN AV 2005

Kultur- og kirkedepartementet fastsatte en ny rettskrivningsnormal for bokmål med virkning fra 1. juli 2005. Normalen innebærer en rekke endringer for bokmålets vedkommende. Endringene består i at en del lite brukte former går ut av ordlistene, mens tradisjonelle former som er mye brukt, blir godkjent som en del av den offisielle rettskrivningen. Mange av vedtakene er en justering i bokmål for å gi bedre samsvar mellom normering og faktisk språkbruk.
Les mer...