Språk- og litteraturpriser

Riksmålsbevegelsens organisasjoner deler hvert år ut en rekke priser. En hovedtanke bak alle prisene er å  belønne og påskjønne forfattere, skribenter og journalister som benytter seg av et levende og nyansert riksmål i sin virksomhet. Her følger en oversikt over de priser som utdeles. 

VINNERE AV RIKSMÅLSFORBUNDETS LYTTERPRISER    

Prisen utdeles for bruk av fremragende språk i radio og fjernsyn. Prisen ble utdelt for første gang i 1960.

LYTTERPRISER 1960 - 2002

1960 - Sigurd Smebye	1974 - Richard Herrmann	1988 - Christian Borch
1961 - Berit Brænne	1975 - Wenche Margrethe Myhre	1989 - Ingrid Sahlin-Sveberg
1962 - Anne Cath. Vestly	1976 - Einar Johannessen	1990 - Geir Helljesen
1963 - Francis Bull	1977 - Lars Roar Langslet	1991 - Bjørn-Thore André
1964 - Erik Bye	1978 - Gidske Anderson	1992 - Leif Dubard
1965 - Arnulf Øverland	1979 - Eilif Straume	1993 - Olav Njaastad
1966 - Kjell Arnljot Wiig	1980 - Lars Jacob Krogh	1995 - Rolv Wesenlund
1967 - André Bjerke	1981 - Kjell Thue	1996 - Knut Borge
1968 - Lille Graah	1982 - Knut Bjørnsen	1997 - Fredrik Skavlan
1969 - Erik Tandberg	1983 - Rolf Kirkvaag	1998 - Eva Bratholm
1970 - Jahn Otto Johansen	1984 - Guro Rustad	1999 - Ole Paus
1971 - Arne Altern	1985 - Ella Arntzen	2000- Torkjell Berulfsen
1972 - Mentz Schulerud	1986 - Nils Heyerdahl	2001 - Pål T. Jørgensen
1973 - Jacob Skarstein	1987 - Dankert Freilem	2002 - Jon Almaas

   

GULLPENNEN  

Presseprisen "Gullpennen" utdeles hver vår til en medarbeider i dags- eller ukepressen. Det legges vekt på personlig stil og nyanserikdom. Prisen ble utdelt for første gang i 1985.

Prisvinnere 1985-2002:

1985 - Arne Hestenes, Dagbladet 1986 - Kjell Syversen, VG 1987 - Gidske Anderson, Arbeiderbladet 1988 - Mona Levin, Aftenposten 1989 - Bengt Calmeyer, Arbeiderbladet 1990 - Per Bang, Dagens Næringsliv 1991 - Vetle Lid Larssen, Aftenposten 1992 - Øyvind Thorsen, Aftenposten         1993 - Per Egil Hegge, Aftenposten 1994 - Halvor Torgersen, Nationen 1995 - Niels Chr. Geelmuyden, Kapital 1996 - Sissel Benneche Osvold, Dagbladet  1997 - Kåre Valebrokk, Dagens Næringsliv 1998 - Yngve Ekern, Aftenposten 1999 - Thor "Laffen" Hedberg, VG 2000 - Jan E. Hansen, Aftenposten 2001 - Gudleiv Forr, Dagbladet 2002 - Andreas Viestad, Dagbladet

Prisvinnerne får en gullpenn.   

MEDIEPRISER
Fra 2003 er Presseprisen- Gullpennen - slått sammen med Lytterprisen Radio og Lytterprisen TV. Prisene tildeles journalister i trykte medier og etermedier for fremragende språkbruk og språkbevissthet. Utdelingen av disse prisene vil skje på ett arrangement hvert år under samlevignetten Mediepriser.

Prisvinnere:  

2003 TV-prisen: Trond-Viggo Torgersen, NRK Radioprisen: Nils Nordberg, NRK Gullpennen: Andreas Wiese, Dagbladet	2006 TV-prisen: Einar Lunde, NRK Radioprisen: Kari Slaatsveen, NRK Gullpennen:  Harald Stanghelle, Aftenposten	2009 TV-prisen: Stian Barsnes- Simonsen, NRK Radioprisen: Ugo Fermariello, NRK Gullpennen: Sven Egil Omdal, Stavanger Aftenblad
2004 TV-prisen: Anne Sandvik Lindmo, NRK  Radioprisen : Kai Sibbern, NRK Gullpennen: Cathrine Sandnes, Dagsavisen	2007 TV-prisen: Anne Grosvold, NRK Radioprisen: Finn Bjelke, NRK Gullpennen: Linn Ullmann, Aftenposten	2010 TV-prisen: Nadia Hasnaoui,NRK Radioprisen: Cille Biermann, NRK Gullpennen: Kjetil B. Alstadheim, Dagens Næringsliv
2005 TV-prisen: Petter Wilhelm Schjerven, NRK Radioprisen: Agnes Moxnes, NRK Gullpennen: Anders Heger, Dagsavisen	2008 TV-prisen:  Noman Mubashir, NRK Radioprisen: Sverre Tom Radøy, NRK Gullpennen: John Olav Egeland, Dagbladet

Årsrapportprisen
Fra 2007 deler Riksmålsforbundet ut en pris for fremragende språk i årsrapporter fra bedrifter, institusjoner og organisasjoner.   

Prisvinnere:  

2007 - Kongsberg Gruppen ASA 2008 - StatoilHydro 2009 - Veidekke ASA

LITTERATURPRIS og BARNE- og UNGDOMSBOKPRIS   

Oslo og Bærum Riksmålsforening utdelte denne prisen frem til 2002. Etter at foreningen ble oppløst, er det Riksmålsforbundet som nå utdeler prisene. Litteraturprisen utdeles for fremragende behandling av riksmålet. Prisen ble utdelt for første gang i 1957. Barne- og ungdomsbokprisen ble etablert som en fast pris i 1988. Prisen utdeles til en norsk barnebokforfatter eller en oversetter av utenlandske barnebøker. Begge priser utdeles i månedsskiftet november-desember hvert år.  

Prisvinnere:  

Voksenbok: 1957 - Terje Stigen  1958 - Harald Grieg  1959 - Emil Boyson  1960 - Odd Eidem  1961 - Gunnar Bull Gundersen  1962 - Solveig Christov  1963 - André Bjerke  1964 - Odd Hølaas  1965 - Rolf Jacobsen  1966 - Karin Bang   1967 - Halvard Rieber-Mohn   1968 - Ebba Haslund   1969 - Olav Nordrå   1970 - Finn Carling   1971 - Per Arneberg   1972 - Bjørg Vik   1973 - Aasmund Brynildsen   1974 - Jens Bjørneboe   1975 - Stein Mehren   1976 - Astrid Hjertenæs Andersen   1977 - Peter R. Holm   1978 - Knut Faldbakken   1979 - Åge Rønning   1980 - Henrik Groth   1981 - Jan Bull   1982 - Sissel Lange- Nielsen  1983 - Odd Abrahamsen   1984 - Ernst Orvil     1985 - Harald Sverdrup   1986 - Carl Fredrik Engelstad  1987 - Kjell Askildsen   1988 - Richard Herrmann   1989 - Gunvor Hofmo   1990 - Erik Fosnes Hansen   1991 - Kaj Skagen  1992 - Paal Brekke  1993 - Tove Nilsen  1994 - Tor Åge Bringsværd  1995 - Fredrik Wandrup  1996 - Bergljot Hobæk Haff  1997 - Lars Saabye Christensen  1998 - Ketil Bjørnstad 1999 - Ingvar Ambjørnsen 2000 - Toril Brekke 2001 - Britt Karin Larsen 2002 - Olav Angell 2003 - Roy Jacobsen 2004 - Anne B Ragde 2005 - Erland Kiøsterud 2006 - Egil Børre Johnsen 2007 - Jan Christopher Næss 2008 - Dag Olav Hessen 2009 - Rune Christiansen

Barnebok:  1977 - Anne- Cath. Vestly   1986 - Tor Åge Bringsværd   1988 - Vera Henriksen   1989 - Hæge Follegg Pedersen   1990 - Torstein Bugge Høverstad for oversatt  barnebok 1991 - Eyvind Skeie  1992 - Nicole Macé  1993 - Paul Leer Salvesen 1994 - Gunnar Staalesen 1995 - Atla Lund 1996 - Minken Fosheim 1997 - Elisabeth Bjørnson for oversatt barnebok  1998 - Else Færden                    1999 - Tor Åge Bringsværd 2000 - Elin Brodin og Henning Hagerup 2001 - Charlotte Glaser Munch  2002 - May Britt Lund 2003 - Jostein Gaarder 2004 - Klaus Hagerup 2005 - Rune Johan Andersson 2006 - Simon Stranger 2007 - Farn Ekman 2008 - Aleksander Melli 2009 - Taran L. Bjørnstad

Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur utdeler hvert år i november Det Norske Akademis Pris til minne om Thorleif Dahl. Den gis som belønning for fremragende skjønnlitterært eller faglitterært forfatterskap på riksmål eller for oversettelse til riksmål av skjønnlitteratur eller faglitteratur. Fra og med 1991 er prisbeløpet på 100.000 kroner.   

Prisvinnere:  

1983 - Arnold Eidslott    1984 - Astrid Hjertenæs Andersen    1985 - Leif Østby    1986 - Torborg Nedreaas    1987 - Stein Mehren    1988 - Bergljot Hobæk Haff    1989 - Anne-Lisa Amadou    1990 - Jan Jakob Tønseth  1991 - Erik Bystad 1992 - Egil Kraggerud    1993 - Ingard Hauge    1994 - Erik Egeberg 1995 - KJell Heggelund 1996 - Peter R. Holm

1997 - Tove Lie    1998 - Hans Aaraas 1999 - Tor Åge Bringsværd 2000 - Georg Johannesen 2001 - Sven Kærup Bjørneboe 2002 - Dag Østerberg 2003 - Arne Worren 2004 - Kjell Askildsen 2005 - Torgeir Schjerven 2006 - Sverre Dahl 2007 - Marianne Gullestad 2008 - Arild Stubhaug 2009 - Ingvar Ambjørnsen

 

Nasjonalbibliotekets hjemmeside om Bjørnson

Les mer...

NRK MÅ FØLGE SINE EGNE SPRÅKREGLER

NRK-språket skal være tydelig og konsekvent med hensyn til ord og bøyningsformer. På riksnettet skal nyheter og programinformasjon presenteres på offisielt bokmål eller nynorsk. Disse reglene etterleves ikke.
Les mer...

HVA ER RIKSMÅL?

Riksmål er den moderne norske normalformen av det skriftspråket som er nedarvet fra den dansk-norske språktradisjon på 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesespråk som er knyttet til det. Kort sagt: det skrevne og talte norske standardspråket.
Les mer...

OM SKRIFTLIG SIDEMÅL

Riksmålsforbundet ønsker at skriftlig sidemålsopplæring skal være frivillig. Her er vår begrunnelse i korte trekk.
Les mer...

RETTSKRIVNINGEN AV 2005

Kultur- og kirkedepartementet har fastsatt ny rettskrivningsnormal for bokmål med virkning fra 1. juli 2005. Normalen innebærer en rekke endringer for bokmålets vedkommende. Endringene består i at en del lite brukte former går ut av ordlistene, mens tradisjonelle former som er mye brukt, blir godkjent som en del av den offisielle rettskrivningen. Mange av vedtakene er en justering i bokmål for å gi bedre samsvar mellom normering og faktisk språkbruk.
Les mer...