Logo
Bli medlem!

Du kan melde deg inn via e-post på vårt innmeldingsskjema. Kontingenten er 300,-

Nye medlemmer vil motta Riksmålsordlisten gratis så snart medlemskontingenten er betalt.


 
Riksmålsforbundet lokaler
 
Kart Riksmålsforbundet holder til i
Rosenborggt 3, 0356 Oslo

 
 
Forbundsaktuelt
 
Markering av Bjørnsonåret på Krossbu turiststasjon

Les mer...
Støtt riksmålssaken gjennom Norsk Tippings "Grasrotandel"!

Les mer...
Ønsker du å støtte riksmålssaken?
Gaver over kr. 500.- gir skattefradrag. Send ditt bidrag til kto 6030.05.47543.
Les mer...
Presserunden
Her er Norges vanskeligste ord
Les mer...

Riksmålsfrimerket utgitt

Frimerkene kan kjøpes fra Postens nettbutikk.

www.posten.no/frimerkebutikken
Produktnummer: 0011659


Les mer..


Facebook

Riksmålsordlisten


RIKSMÅLSORDLISTEN ER SENTRAL I 2007 SOM I 1952

faste normer - stabilitet - vekt på tradisjonen
DETTE ER BLITT SENTRALE BEGREPER I NORSK SPRÅKNORMERING

Riksmålsordlisten, 7. utgave - redaktør: Tor Guttu
Godkjent av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur

Bestill: ordet@riksmalsforbundet.no eller tlf 22 60 88 59
Pris kr 248.- Medlemspris: kr 217.-

Nasjonalbibliotekets hjemmeside om Bjørnson


Les mer...

NRK MÅ FØLGE SINE EGNE SPRÅKREGLER

NRK-språket skal være tydelig og konsekvent med hensyn til ord og bøyningsformer. På riksnettet skal nyheter og programinformasjon presenteres på offisielt bokmål eller nynorsk. Disse reglene etterleves ikke.
Les mer...

HVA ER RIKSMÅL?

Riksmål er den moderne norske normalformen av det skriftspråket som er nedarvet fra den dansk-norske språktradisjon på 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesespråk som er knyttet til det. Kort sagt: det skrevne og talte norske standardspråket.
Les mer...

OM SKRIFTLIG SIDEMÅL

Riksmålsforbundet ønsker at skriftlig sidemålsopplæring skal være frivillig. Her er vår begrunnelse i korte trekk.
Les mer...

RETTSKRIVNINGEN AV 2005

Kultur- og kirkedepartementet har fastsatt ny rettskrivningsnormal for bokmål med virkning fra 1. juli 2005. Normalen innebærer en rekke endringer for bokmålets vedkommende. Endringene består i at en del lite brukte former går ut av ordlistene, mens tradisjonelle former som er mye brukt, blir godkjent som en del av den offisielle rettskrivningen. Mange av vedtakene er en justering i bokmål for å gi bedre samsvar mellom normering og faktisk språkbruk.
Les mer...