Når skolen svikter, må NRK gjøre mer

Når skolen svikter, må NRK gjøre mer

 

Slurv i NRK-språket: Er kringkastingssjefen villig til å høyne kravene for å få slippe til foran mikrofonene på riksnettet?

 

Av TROND VERNEGG

Formann i Riksmålsforbundet

 

NRKs språkregler for riksnettet (2007) er betraktelig forenklet i forhold til dem av 2002, og de inneholder flere gode ting. De vil kunne fungere hvis de strammes noe inn og omredigeres og – fremfor alt – hvis de følges.

Regelverket er delt i tre avsnitt: regler, retningslinjer og råd om virkemidler i henholdsvis fem, fem og åtte punkter. Av de fem reglene er den første av interesse her, den som krever at nyheter og programinformasjon «skal» presenteres på offisielt bokmål eller nynorsk. Ordet «skal» er på sin plass. Bestemmelsen om at redaktørene skal kunne gjøre unntak hvis det ikke strider mot øvrige regler og retningslinjer, ser ut som en papirbestemmelse. Det er vanskelig å tenke seg at unntak fra hovedregelen kan føre til annet enn inkonsekvens «i bruken av ord- og bøyningsformer», noe som ifølge retningslinjene ikke bør forekomme.

Av de fem retningslinjene gjelder især to debatten som nå pågår: «Språket skal være tydelig med naturlig betoning og muntlig setningsbygning» og «Språket bør være konsekvent med hensyn til ord- og bøyningsformer.» Disse retningslinjene følges ikke. Virvaret i ord- og bøyningsformer kan enhver høre, og det er lett å dokumentere, slik Finn-Erik Vinje gjorde i Aftenposten 28.10. Flere medarbeidere har vanskelig for å lese med naturlig betoning. Dårlige leseferdigheter er et utbredt fenomen, og ansvaret ligger til syvende og sist hos skolen, som tydeligvis ikke lærer elevene høytlesning og ikke trener dem tilstrekkelig i å fremføre et budskap muntlig. Men når skolen svikter, må NRK gjøre desto mer. – Er kringkastingssjefen villig til å opphøye de to nevnte retningslinjene til regler, endre «bør» til «skal» og sette mer inn på å lære medarbeiderne å føre et konsekvent språk og lese naturlig?

Virkemiddelrådene er gode. De gjelder tempo, pausering, frasering, setningsmelodi m.m.. Men når rådene ikke følges, så må noe gjøres. – Er kringkastingssjefen villig til å gjøre noe – intensivere opplæringen og treningen, høyne kravene for å få slippe til foran riksnettmikrofonene?

Folk har uklare forestillinger om hva som er «dialekt» når de hører en stemme i radio og fjernsyn. Derfor skrev Riksmålsforbundet til NRK (25.9.) og bad om å få se grunnlagsmaterialet til seer- og lytterundersøkelsen som skal ha vist at 60-70 prosent avfinner seg med dialekt i nyhetssendingene.

For Riksmålsforbundet dreier denne debatten seg ikke om «for eller imot dialekt i NRK». Den gjelder språkformen i visse landsdekkende sendinger. Det er ingen uenighet om at dialekter må ha et visst rom i distriktssendingene.