• » Forsiden
• » Om Riksmålsforbundet
• » Språktjenester
• » Det Norske Akademi
• » Organisasjon
• » Statistikk
• » Nettbutikken
• » Ordet
• » Arkivet
• » Språk- og litteraturpriser
• » Kontakt oss

Trist i Stortinget under språkdebatten

Trist i Stortinget under språkdebatten Stortingsdebatt: 28. april skulle det skje. St.meld. 35 (2008-2009) «Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk» – den lengste og viktigste melding fra Kulturdepartementet noensinne, er det blitt sagt – skulle omsider behandles i Tinget etter ni måneder i Familie- og kulturkomiteen. Av Tor Guttu Riksmålsforbundets viseformann Komitéen må ha sukket under lengden og mengden, og det kan man forstå. Som grunnlag for innstillingen har den først måttet lage en kortversjon, dels ved å bruke oversiktsavsnittene og sammendragene i selve meldingen, dels ved å trekke ut hovedpunkter ellers. Grunnlagsdokumentet ble på 61 A4-sider. Selve innstillingen (av 25. mars) er på 25. Det er vanskelig å si hvilken betydning komitéinnstillingen får – om noen. Alle forslagene der fra enkeltpartier og fra fraksjoner som ikke omfattet Arbeiderpartiet, ble forkastet. Vi sier derfor ikke mer om den, bortsett fra at den ikke er noe særlig godt eksempel på stø nynorsk. Og salen var øde og tom . . . Det som slo en sterkest ved debatten i Stortinget 28. april – hvis man kan kalle det debatt – var misforholdet mellom enkelte taleres rangering av begivenheten på den ene siden og talernes antall og salens tomhet på den andre. At stortingssalen ikke nettopp er overbefolket under debatter, vet vi jo, men det vet vel også representantene, så hvorfor innleder da saksordfører Skei Grande (V) med å si at 28. april 2009 er «en viktig kulturpolitisk dag», da vi for en gangs skyld «har muligheten til en bred språkpolitisk debatt i Stortinget»? – Og hovedtalspersonen fra Arbeiderpartiet, Britt Hildeng, følger opp: «en historisk dag. Stortinget har ikke hatt en samlet språkdebatt basert på egen melding siden 1970, altså for 40 år siden». – Og May Hansen (SV): «dette var på tide – det er 40 år siden sist vi behandlet en språkmelding i Norge». – Og May-Helen Molvær Grimstad (KrF): «ei viktig melding. Debatt om norsk språkpolitikk og korleis vi best mogleg tek vare på det norske språket, er naudsynt». Av komiteens elleve medlemmer hadde seks ordet. Dessuten talte tre representanter foruten statsråden. Flere fantes det ikke i salen, bortsett fra stenografen og naturligvis presidenten, som «etter ønske fra familie- og kulturkomiteen» foreslo at taletiden ble «begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden», med «anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid». Endelig «inntil 3 minutter» for dem som tegnet seg utover den fordelte taletid. Den brede debatt var over på en times tid. Større er altså ikke saken og interessen for den, hverken i komité, ting eller presidentskap. Slik kunne det iallfall fortone seg for dem som satt på galleriet. Men det var vel til dels en skinndebatt vi var vitne til, en debatt for dette galleri og en del andre. Kanskje var den et uttrykk for at talerne egentlig hadde slått seg til ro med det hovedsyn Skei Grande var inne på i sitt sluttinnlegg: Motsetningene og konfliktene er ikke som de en gang var; målformene har på mange måter felles sak. Hvordan det nå forholder seg med dette – utfallet blir at for Stortingets del kan det for så vidt få rusle og gå som hittil; initiativet til å sette i verk nærmere definerte tiltak ligger i departementet. Ap-representantene visste selvsagt at de ikke behøvde å ta ordet, og at de ved avstemningene kunne torpedere ethvert forslag fra andre partier eller fra fraksjoner av dem. Innleggene og debatten Saksordføreren konsentrerte seg naturlig nok om det komiteen stort var enig om: norsk i vitenskap og arbeidsliv, nordisk kultursamarbeid samt oppvurdering av tegnspråkets betydning. Hun sa at komiteen var «positiv, men avventende» til en språklov og «litt skeptisk» til at det offentlige alene skal stå for en språkbank. – Britt Hildeng slo på en forholdsvis stor tromme og ønsket seg mer språkpolitikk av forskjellig slag: mer makt til Språkrådet og et «permanent språklig oppfølgingsregime», årlige språkrapporter foruten stortingsmeldinger hvert fjerde år, kontinuerlig debatt, overordnet tenkning osv. osv. og «en språkpolitikk som bidrar til demokratisk makt over språket og en strategi for omfordeling av den språklige makten». Med denne siste kraftsatsen var hun visstnok den eneste som tangerte det gresselige kapittel 5 i stortingsmeldingen («Språk og makt»); hun gjorde det forøvrig på et ganske godt riksmål. – Høyres Olemic Thommessen holdt det etter mange tilhøreres mening beste innlegget – vel balansert og vel egnet som utgangspunkt for debatt og presiserende innlegg; det gjengis på annet sted i avisen sammen med Fremskrittspartiets Ulf Erik Knudsen som også hevdet synspunkter som deles av Riksmålsforbundet. Bortsett fra Thommessen hadde komitémedlemmene stort sett kalkert innleggene over uttalelsene og forslagene i innstillingen: Molvær Grimstad, f.eks., om nynorsken og dens posisjon i mediebildet. Av de tre øvrige talerne krevde Magnhild Eia (Sp) mer effektive virkemidler til fremme av nynorsken, høyere offisiell status for minoritetsspråk, norsk i vitenskapen, motvirking av domenetap, oppbygging av en språkbank, bedre støtte-, produksjons-, innkjøps- og tilskuddsordninger for litteratur, film og scenekunst, for høyere språklig kvalitet i det offentlige og for innsamling av stedsnavn – for det meste i tråd med stortingsmeldingen. Ingrid Opedal (SV) talte stort sett for nynorsken. Ikke minst så hun frem til 2013 med 200-årsjubileet for Ivar Aasen. – Vera Lysklætt (V) konsentrerte seg om situasjonen for kvensk språk. Den smule debatt som oppstod, førte ikke til noe. Statsråd Giske opptrådte hele tiden greit og rutinert og fikk med seg hele saken tilbake til Akersgaten 59. Forslagene Det ble fremsatt tolv forslag. Fra KrF: «Stortinget ber Regjeringa vurdere tiltak for auka bruk av nynorsk i dei riksdekkjande papir- og nettavisene.» – Forkastet med 90 mot 6 stemmer. Fra KrF og V: «Stortinget ber Regjeringa om å utbarbeide ein prioritert handlingsplan for gjennomføring av tiltaka som er presenterte i St.meld. 35 (2007-2008) snarast, og seinast i høve med Revidert nasjonalbudsjett for 2009.» – «Stortinget ber Regjeringa om å fremje ei sak om at aksjeselskap som har vedtektsfesta tilhald i Noreg, skal påleggjast å leggje fram årsmeldingane sine på norsk.» – Begge forslagene ble forkastet med 84 mot 12 stemmer. Fra H, KrF og V: «Stortinget ber Regjeringen utrede spørsmålet om etableringen av en felles nordisk/skandinavisk TV-kanal på kulturområdet.» – «Stortinget ber Regjeringa om å stadfeste at omorganiseringa og utvidinga av Språkrådet sine oppgåver skal evaluerast.» – «Stortinget ber Regjeringa om å utarbeide ein eigen handlingsplan for vitalisering av kvensk språk på alle nivå.» – Alle forslagene ble forkastet med 71 mot 25 stemmer. Fra FrP, H, KrF og V: «Stortinget ber Regjeringen iverksette nødvendige tiltak slik at det snarest etableres et tilbud om språkkartlegging ved fireårskontrollen ved alle landets helsestasjoner, og tilbud om oppfølging og tiltak der det påvises avvikende språkutvikling.» – Forkastet med 52 mot 44 stemmer. Fra FrP: Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget om avvikling av forfordelingen av en målform på bekostning av en annen.» – «Stortinget ber Regjeringen stille i bero de innskjerpinger som har til hensikt å ytterligere styre valg av målform i statlige organ.» – «Stortinget legger til grunn at man ikke setter i verk tiltak som har til hensikt å øke omfanget av en målform ved hjelp av lovreguleringer, og som søker å øke omfanget og virkeområdet til gjeldende mållov.» – «Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at tjenestemenn i statlige organ skal kunne benytte den målform som faller dem naturlig. Henvendelse til en etat på bokmål kan besvares på nynorsk hvis det er tjenestemannens målform og vice versa.» – «Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at statlige selskap som har skiftet driftsform fortrinnsvis til aksjeselskap – men også andre foretak slik som helseforetak – skal være unntatt reguleringer og forskrifter som omfatter statlige organer i målloven.» – «Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget om en revisjon av målloven slik at den er i samsvar med realistiske språklige forutsetninger, og at den faktiske anvendelse av målform i den norske befolkningen legges til grunn for lovens formål og gjennomføring.» – Alle forslagene ble forkastet med 76 mot 20 stemmer.