Riksmålsforbundets program

På Riksmålsforbundets landsmøte 4.november 2006 ble forbundets nye program vedtatt. 
 

1. Riksmålsforbundet arbeider for å hevde og styrke riksmålets posisjon i vårt samfunnsliv: som offisielt skriftspråk, som kulturspråk, som fellesspråk i de funksjoner hvor et standardisert talespråk er på sin plass. Riksmålsforbundet er partipolitisk nøytralt. 

2. Riksmålsforbundet arbeider for at riksmålet skal få tilbake sin offisielle status. Levende ord- og bøyningsformer som har forankring i riksmålet, må bli godkjent og tatt inn i den offisielle rettskrivning. 
 
3. Riksmålsforbundet erkjenner at det finnes to skriftspråktradisjoner i landet. Forbundet vil bekjempe utilbørlige eller urimelige forsøk på å styrke nynorskens posisjon på bekostning av den andre målformen. 

4. Utviklingen av våre språkformer må skje etter det prinsipp at nye trekk registreres og tas opp i skriftnormen når de har vist seg levedyktige, særlig gjennom bruk hos våre beste skribenter på alle felter, og ved at former som ikke er i skriftlig bruk, tas ut av skriftnormen. Utviklingen må ikke skje gjennom politisk styring. Riksmålsforbundet anerkjenner Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur som normerende instans for riksmålet. 
 
5. Riksmålsforbundet arbeider for at riksmålet skal bli dyrket med vekt på tradisjon og kontinuitet. 
 
6. Riksmålsforbundet vil arbeide for å forbedre språkbruken og høyne språkbevisstheten. Riksmålsforbundet vil bekjempe ukritisk bruk av lånord og arbeide for at språkbrukerne tilbys norske likeverdige ord som alternativer til de utenlandske. 
 
7. Riksmålsforbundet vil ha opphevet kvotebestemmelser om bruk av målformene. 
 
8. Riksmålsforbundet krever bedre norskopplæring på alle trinn i skolen og vil arbeide for bedre lærerutdannelse i norskfaget, flere norsktimer i skolen og mer skrivetrening i hovedmålet. Riksmålsforbundet vil gjøre skolens opplæring i skriftlig sidemål frivillig; den tidkrevende undervisningen i skriftlig sidemål er til skade for andre deler av norskundervisningen. Riksmålsforbundet vil motarbeide språkdelte lærebøker. 
 
9. Riksmålsforbundet vil gi foreldrene tilbake retten til å bestemme barnas opplæringsspråk (hovedmål) i grunnskolen. 

For ytterligere informasjon, kontakt oss på ordet@riksmalsforbundet.no. 

Laget mal for helsesvada

Språkrådet har laget en egen generator for tungvint byråkratisk språk i helsesektoren. Prøv den helseadministrative helsesvadageneratoren!
Les mer...

Kulturdepartementet vil endre lov om stedsnavn

Skrivemåten på gårdsnavn – for eksempel Hol eller Hoel – har vært et omstridt tema, som nå blir forsøkt løst med en endring i lov om stadnamn.
Les mer...

Søker om å droppe sidemål

Stavanger kommune har søkt Utdanningsdirektoratet om å gjøre skriftlig sidemål valgfritt på ungdomstrinnet.
Les mer...

Elevene svikter nynorsk

Antall elever som velger nynorsk har falt med hele 60 prosent på Nord-Jæren de siste ti årene.
Les mer...

Det heter "trusetrøye", ikke "body"

Slik kan det bli, hvis Språkrådet får det som de vil.
Les mer...

NYTTIG OM RIKSMÅLSFORBUNDET:

Les mer...

HVA ER RIKSMÅL?

Riksmål er den moderne norske normalformen av det skriftspråket som er nedarvet fra den dansk-norske språktradisjon på 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesespråk som er knyttet til det. Kort sagt: det skrevne og talte norske standardspråket.
Les mer...

HVA ER FORSKJELLEN MELLOM RIKSMÅL OG BOKMÅL?

Forskjellen mellom riksmål og bokmål er ikke alltid like lett å holde styr på, men vi skal prøve å forklare.
Les mer...

RIKSMÅLSFORBUNDETS PROGRAM

På Riksmålsforbundets landsmøte i 2006 ble forbundets nåværende program vedtatt.
Les mer...

OM SKRIFTLIG SIDEMÅL

Riksmålsforbundet ønsker at skriftlig sidemålsopplæring skal være frivillig. Her er vår begrunnelse i korte trekk.
Les mer...

RETTSKRIVNINGEN AV 2005

Kultur- og kirkedepartementet fastsatte en ny rettskrivningsnormal for bokmål med virkning fra 1. juli 2005. Normalen innebærer en rekke endringer for bokmålets vedkommende. Endringene består i at en del lite brukte former går ut av ordlistene, mens tradisjonelle former som er mye brukt, blir godkjent som en del av den offisielle rettskrivningen. Mange av vedtakene er en justering i bokmål for å gi bedre samsvar mellom normering og faktisk språkbruk.
Les mer...