Om skriftlig sidemål

Riksmålsforbundet ønsker at skriftlig sidemålsopplæring skal være frivillig. Her er vår begrunnelse i korte trekk.

1. Et sentralt mål i norskundervisningen må være å fremme elevens språksikkerhet. Å lære å skrive norsk på to måter er ikke konstruktivt.
    
2. Elevene må få anledning til å bruke den målformen de ønsker og ikke påtvinges en norsk skriftspråkvariant de ikke føler seg hjemme i.
    
3. Det finnes ikke noe stort samfunnsmessig behov for den masseopplæring i skriftlig sidemål som nå finner sted i landets skoler. At man må beherske begge målformer dersom man skal arbeide i offentlig tjeneste, er et skinnargument. Det ansettes stadig folk som ikke behersker begge målformer.
    
4. Det er heller ikke noe argument at skriftlig sidemålsopplæring er nødvendig for å gjøre seg kjent med den sidemålets litteratur. Det går utmerket godt an å lese og sette seg inn i den litteraturen uten å måtte pugge grammatikk og bøyningsendelser. Når elever skal kunne lese svensk og dansk uten særskilt språkopplæring, må de også kunne lese de norske målformene.
    
5. At målformene er likestilt, betyr ikke at alle skal ha opplæring i begge. Det betyr bare at alle skal få bruke det skriftspråket som passer dem best. Stortingets vedtak fra 1885 om likestilling mellom de to målformene innebar ikke noe annet.
    
6. Siden sidemålsstilen ble innført, har kravene til både form og innhold økt langt mer enn rimelig er, fra en gjenfortelling til en stil med krav som langt på vei er lik hovedmålsstilen.
    
7. Utbyttet av den skriftlige sidemålsopplæringen står ikke i et rimelig forhold til den tid som brukes på den.
    
8. Hva sier så brukerne, dvs elevene selv? Vi vet faktisk en del om dette. 5 100 elever ble i 1996 spurt om sine holdninger til skriftlig opplæring i sidemål. Undersøkelsen ble foretatt av ALLFORSK i Trondheim og viste at 71% er imot slik opplæring.
    

For ytterligere informasjon, kontakt oss på ordet@riksmalsforbundet.no.
 

Laget mal for helsesvada

Språkrådet har laget en egen generator for tungvint byråkratisk språk i helsesektoren. Prøv den helseadministrative helsesvadageneratoren!
Les mer...

Kulturdepartementet vil endre lov om stedsnavn

Skrivemåten på gårdsnavn – for eksempel Hol eller Hoel – har vært et omstridt tema, som nå blir forsøkt løst med en endring i lov om stadnamn.
Les mer...

Søker om å droppe sidemål

Stavanger kommune har søkt Utdanningsdirektoratet om å gjøre skriftlig sidemål valgfritt på ungdomstrinnet.
Les mer...

Elevene svikter nynorsk

Antall elever som velger nynorsk har falt med hele 60 prosent på Nord-Jæren de siste ti årene.
Les mer...

Det heter "trusetrøye", ikke "body"

Slik kan det bli, hvis Språkrådet får det som de vil.
Les mer...

NYTTIG OM RIKSMÅLSFORBUNDET:

Les mer...

HVA ER RIKSMÅL?

Riksmål er den moderne norske normalformen av det skriftspråket som er nedarvet fra den dansk-norske språktradisjon på 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesespråk som er knyttet til det. Kort sagt: det skrevne og talte norske standardspråket.
Les mer...

HVA ER FORSKJELLEN MELLOM RIKSMÅL OG BOKMÅL?

Forskjellen mellom riksmål og bokmål er ikke alltid like lett å holde styr på, men vi skal prøve å forklare.
Les mer...

RIKSMÅLSFORBUNDETS PROGRAM

På Riksmålsforbundets landsmøte i 2006 ble forbundets nåværende program vedtatt.
Les mer...

OM SKRIFTLIG SIDEMÅL

Riksmålsforbundet ønsker at skriftlig sidemålsopplæring skal være frivillig. Her er vår begrunnelse i korte trekk.
Les mer...

RETTSKRIVNINGEN AV 2005

Kultur- og kirkedepartementet fastsatte en ny rettskrivningsnormal for bokmål med virkning fra 1. juli 2005. Normalen innebærer en rekke endringer for bokmålets vedkommende. Endringene består i at en del lite brukte former går ut av ordlistene, mens tradisjonelle former som er mye brukt, blir godkjent som en del av den offisielle rettskrivningen. Mange av vedtakene er en justering i bokmål for å gi bedre samsvar mellom normering og faktisk språkbruk.
Les mer...