Kort historikk

Riksmålsforbundet er en språkpolitisk organisasjon som arbeider for

• Å hevde riksmålets posisjon i vårt samfunnsliv: som offisielt skriftspråk, som kulturspråk, som fellesspråk i de funksjoner hvor et standardisert talespråk er på sin plass.
• Et stabilt og normfast språk på tradisjonens grunn
• Bedre språk og høyere språkbevissthet hos alle som bruker norsk i tale og skrift
• Bedre norskundervisning på alle skoletrinn
• Å oppheve kvotebestemmelser om bruk av målformene.
• Å gjøre skolens opplæring i skriftlig sidemål frivillig

Forbundets historie
Vi kan dele historien i tre faser, som overlapper hverandre.

1. Forbundet ble stiftet i 1907 på initiativ av Bjørnstjerne Bjørnson og hadde brodd mot landsmålet (nynorsken). Landsmålet ble hjulpet frem av storting og regjering og hadde fått sin organisasjon i 1906, som alt året etter oppnådde å få innført obligatorisk landsmålsstil til examen artium. Riksmålsforbundets kamp mot landsmålet var en direkte kamp, og en hovedsak til inn i mellomkrigstiden. Vår motstand mot nynorskarbeidet i dag gjelder især den obligatoriske skriftlige sidemålsopplæringen og bestemmelser som favoriserer nynorsken i offentlig tjeneste.

2. I 1917 ble samnorsk et politisk mål. Det skulle nås ved at rettskrivningene for riksmål og landsmål, ble smeltet sammen. Først ble det forsøkt med valgfrihet, senere (fra 1938) ble det mere bruk av tvang i form av forbud mot riksmålets levende ord og former i rettskrivningen og i skolebøkene. Fra 1951 ble denne politikken utøvet gjennom departementsorganet Norsk språknemnd, som skulle "fremja tilnærming mellom dei to skriftmåla på norsk folkemåls grunn". Dette var stortingsflertallets ønske og vilje helt til 1971, og motstanden mot denne linjen var Riksmålsforbundets viktigste oppgave, med en særlig intens periode fra slutten av 1940- til slutten av 1960-årene. Riksmålsforbundet sto sentralt i Fordeldreaksjonen mot samnorsk, som ble en tverrpolitisk folkebevegelse med svært stor oppslutning. Særlig Arnulf Øverlands og André Bjerkes innsats har satt varige spor. 

3. I 1972 ble tvangslinjen i samnorskpolitikken forlatt, og Norsk språknemnd ble avløst av et organ med mandat som gjorde det mulig for Riksmålsforbundet å delta (Norsk språkråd). Gjennom våre representanter i rådet har vi oppnådd en betraktelig harmonisering av bokmålsrettskrivningen. Det har ført til et naturligere språk i lærebøkene og i offentlig tjeneste. Vi har dessuten oppnådd å få langt bedre regler for språket i tekstene i skolens lesebøker og sangbøker. Riksmålsforbundet har kontinuerlig motarbeidet samnorskstrevet, og har seiret for så vidt som samnorskpolitikken nå offisielt er forlatt. I Stortingsmelding 13 (1997-98) om målbruk i statstjenesten kom den første erkjennelsen i klartekst fra departementalt hold: "Den tilnærmingslinja mellom bokmål og nynorsk som tidlegare stod sentralt i offisiell norsk språkpolitikk, framstår i dag i praksis som mindre aktuell." Dette synet ble gjentatt og forsterket i bl.a. Stortingsmelding 9 (2001-2002): "Påverknaden [mellom målformene] vil vera ein funksjon av utviklingstendensar som i liten grad kan styrast av offentlege tiltak. Det går klare grenser for i kva grad språk og språkutvikling er noko som kan og bør dirigerast av offentlege styresmakter i det heile." I tråd med Odelstingsprposisjon nr 95 (2001-2002) har Stortinget opphevet den passusen i Lov om Norsk språkråd som kunne innby til samnorskstrev, og enstemmig sluttet seg til Kulturmeldingen (Stortingsmelding 48 (2002-2003)), hvor det fatslås at "det i offisiell språkpolitikk (er) sett punktum for tanken om å smelta dei to målformene saman til eitt norsk skriftspråk" .

Riksmålsforbundet i dag
Virksomheten fortsetter i dag langs linjer som følger:

• Vi engasjerer oss i språklige og språkpolitiske spørsmål samt skolepolitiske og pedagogiske spørsmål som gjelder språkbruk og språkopplæring i skolen
• Vi arbeider for å fjerne den obligatoriske skriftlige sidemålsopplæringen.
• Vi arbeider for å oppheve kvotebestemmelsene om bruk av målformene, eksempelvis bestemmelsen om minst 25% nynorsk i offentlig tjeneste
• Vi utgir kulturavisen Ordet med fire nummer i året (gratis til medlemmer).
• Vi utdeler hvert år priser for godt riksmål i skjønnlitteratur, presse og etermedier.
• Vi utgir Riksmålsordlisten (7. utg.2007), som fra 1953 godkjennes av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur når det gjelder normeringen.
• Vi yter språkhjelp
• Vi arrangerer foredragsaftener

Vi ugir bøker om språkspørsmål og kassetter/CD'er med riksmålslitteratur. Vi gir hjelp i språklige og språkpolitiske spørsmål og avgir høringsuttalelser om språkspørsmål i skole og samfunn. Riksmålsforbundet har helt fra starten vært et forbund av lokalforeninger, ledet av et sentralstyre som velges på landsmøtene. I de senere år er det imidlertid blitt vanligere å stå som direktemedlem.

For å se Riksmålsforbundets program klikk her

For ytterligere informasjon, kontakt oss på ordet@riksmalsforbundet.no. 

Nasjonalbibliotekets hjemmeside om Bjørnson

Les mer...

NRK MÅ FØLGE SINE EGNE SPRÅKREGLER

NRK-språket skal være tydelig og konsekvent med hensyn til ord og bøyningsformer. På riksnettet skal nyheter og programinformasjon presenteres på offisielt bokmål eller nynorsk. Disse reglene etterleves ikke.
Les mer...

HVA ER RIKSMÅL?

Riksmål er den moderne norske normalformen av det skriftspråket som er nedarvet fra den dansk-norske språktradisjon på 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesespråk som er knyttet til det. Kort sagt: det skrevne og talte norske standardspråket.
Les mer...

OM SKRIFTLIG SIDEMÅL

Riksmålsforbundet ønsker at skriftlig sidemålsopplæring skal være frivillig. Her er vår begrunnelse i korte trekk.
Les mer...

RETTSKRIVNINGEN AV 2005

Kultur- og kirkedepartementet har fastsatt ny rettskrivningsnormal for bokmål med virkning fra 1. juli 2005. Normalen innebærer en rekke endringer for bokmålets vedkommende. Endringene består i at en del lite brukte former går ut av ordlistene, mens tradisjonelle former som er mye brukt, blir godkjent som en del av den offisielle rettskrivningen. Mange av vedtakene er en justering i bokmål for å gi bedre samsvar mellom normering og faktisk språkbruk.
Les mer...