Salg av bøker, CD-er og andre profileringsprodukter

I denne boken skildrer Lars Roar Langslet riksmålsbevegelsens hundreårige kamp for tradisjon og kontinuitet i norsk språkutvikling, den første sammenhengende historiske oversikt fra riksmålssiden over vårt århundres språkstrid. Vi får en levende og engasjerende fremstilling av det organiserte riksmålsarbeid, fra Bjørnstjerne Bjørnson satte det i gang i 1899 og til 1999. 

Frisprog ble grunnlagt for over 50 år siden som Foredreaksjonens avis. Det var den formidable motstanden mot samnorskpolitikken som den gangen, i 1953, ga Sofie Helene Wigert pågangsmot til å starte et slikt kamporgan. Helt til den offisielle bokmåls-rettskrivningen ble liberalisert i 1981, fortsatte Frisprog å være et viktig forum for riksmålssaken og riksmålsbevegelsen.

Høyt under taket var det i "Ordet", tidsskriftet som André Bjerke redigerte i 16 år (1950-66), og som led en økonomisk død etter 23 utgivelsesår (1973). Der møttes de forskjelligste forfattere fra de mest ulike områder, med bare én felles ting: Kjærlighet til - og respekt for - sitt morsmål. Landets beste penner hadde der et fristed - som de har det i den "nye" og gjenoppstandne "Ordet".

Ord om godt språk av personer innen kulturliv, næringsliv, poltikk og presse. Tegninger av Lykke Frydenlund.

Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur feiret sitt 50-årsjubileum i oktober 2004. Omsorgen for dikterordet, som det edleste uttrykk for livskraften i norsk språk, har i alle år preget Akademiets arbeid, og flere av våre fremste diktere har stått sentralt i arbeidet. 50 år - 50 dikt er et utvalg sentrale dikt av Akademiets medlemmer, fra Arnulf Øverland, som tok initiativet til et riksmålsakademi i 1953, til Lars Saabye Christensen, som ble født samme år.

Hefte om riksmål. På engelsk.

Professor Finn-Erik Vinje har samlet et omfattende materiale om norsk språkstrid og språknormering i tiden like før og under den tyske okkupasjonen.

I anledning av Riksmålsforbundets 60-års jubileum ble denne samlingen av Arnulf Øverlands forerdrag og artikler om språksaken utgitt. Øverland skriver i sitt forord at "man kan bli skremt ved tanken på hvor vi ville ha stått i dag om ikke riksmålsbevegelsen og i noen grad de høynorske landsmålsorganisasjoner hadde motsatt seg vandaliseringen av våre språk".

Sprogstridens kvintessens ligger i valget mellom to veier, som representerer hver sin mulighet og metode, skriver J. B. Hjort i denne boken.
 

En dårlig vane, eller en uvane er det å servere champagne i kopp, skriver Ernst Sørensen i denne boken. En god vane er det å sørge for at enhver substans fylles i det kar hvor den kan komme til sin rett, at ethvert opplevelsesinnhold får sin form. Det er det vi kaller stil, og stilen er sprogets levende sjel. Sprog uten stil kan være forstandig og forståelig nok, kan formidle alt det vi har bruk for i daglig handel og vandel, men stilen alene beveger hjertene og skaper ekte samfølelse mellom menneskene. En forstandig, men dårlig skrevet avisartikkel kan få oss til å nikke og gjespe frem et: jo, jo - det er riktig nok. Zolas "J'accuse" satter hjertene i brann over hele Europa.

- Fra omslaget

Innlegg i samnorskstriden

På tross av at det så ofte i våre sprogdebatt henvises til vår historie, synes viktige sider av den å være oversett, skriver Aksel Lydersen i sitt forord til denne boken. Han tar spesielt sikte på å belyse de to hovedårsaker til dagens bitre sprogstrid: Foreldrenes umyndiggjørelse ved valg av skriftsprog for sin mindreårige barn og forbudene mot levende tradisjonelle former i skole og offentlig administrasjon.

- Fra omslaget

Det er av største viktighet at en dikter vekker en folkeopinion ved sin maktfulle polemikk, skriver André Bjerke i denne boken. - Men når det gjelder å redde et kultursprog ut av politikernes destruksjonkvern, er det kunstneriske midler vel så viktige som de agiatoriske. Hvis en dikter levendegjør et skriftsprog ved selve sin stilistiske pregning av det, da bidrar han vesentlig til å gjøre dette sprog stridsdyktig i en kampsituasjon. - Og der er det Arnulf Øverland kommer inn i bildet, så å si som fullbyrderen av eventyrfortellerens verk. Hans stilistiske bearbeidelse av vårt kultursprog har i høy grad medvirket til dets nasjonale gjennomslagskraft. Jeg ser det iallefall slik: Øverlans pregning av riksmålets stilstruktur er intet mindre enn en sprogpolitisk begivenhet.

- Fra omslaget
 

Hensikten med denne boken var i første rekke å gi opplysning om forholdet mellom arbeiderbevegelse og riksmål, i fortid og nåtid. Erling Granholt vokste selv opp i et arbeidermiljø og han var aktivt med i fagforenings- og partiarbeid. I sin bok forsøker Erling Granholt å finne den røde tråd i språkutviklingen innen arbeiderbevegelsen, og skildrer riksmålstilhengernes kamp innen sosialistenes egne rekker.

"Hensikten med denne boken er ganske enkelt å takke. Gjennom snart sytti leveår har omgang med kunst og vennskap med kunstnere gjort livet rikere for meg - og den som har fått noe stort i gave, føler behov for å si takk." - Lars Roar Langslet

Norsk Riksmålsordbok er et omfattende ordboksverk over det norske riksmål, og det eneste komplette litterære ordboksverk på norsk. Det ble først utgitt av Riksmålsvernet mellom 1937 og 1957 i fire bind, og var hovedsakelig basert på dugnadsarbeid fra mange av landets ledende språkforskere. Annen utgave utkom i 1983 og var et opptrykk av førsteutgaven. Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur overtok ansvaret for verket i 1981 og ga sammen med Kunnskapsforlaget ut to supplementsbind i 1995. Norsk Riksmålsordbok er en referanseordbok som søker å dokumentere alt norsk språk (tale/dialekter og skrift). Svært mange av oppslagsordene er forsynt med sitater fra norsk presse og norsk litteratur for å dokumentere og eksemplifisere bruken av ordet. Disse sitatene gjør at ordboken er meget anvendelig som sitatordbok.

Riksmålsordlisten utkom første gang i 1952. Formålet har hele tiden vært å presentere en fast norm på tradisjonens grunnlag. Fra 2005 av betyr det en norm som ligger nær offisielt moderat bokmål. Ordlisten gir riksmålets sentrale ordforråd og dessuten mange mer spesielle ord (fremmedord, fagord o.a.).

Riksmålsordlisten utkom første gang i 1952. Formålet har hele tiden vært å presentere en fast norm på tradisjonens grunnlag. Fra 2005 av betyr det en norm som ligger nær offisielt moderat bokmål. Ordlisten gir riksmålets sentrale ordforråd og dessuten mange mer spesielle ord (fremmedord, fagord o.a.).