Logo
Bli medlem

Du kan melde deg inn via e-post på vårt innmeldingsskjema. Kontingenten er 300,-

Nye medlemmer vil motta Riksmålsordlisten gratis så snart medlemskontingenten er betalt.

Riksmålsordlisten

Slå opp i Riksmålsordlisten - 7.utgave

Søk i Riksmålsordlisten:


Siste spørsmål i Språkspalten:


Kan man skrive "en vise" - "visa"?

    

Les svaret her.


Riksmålsforbundet lokaler
Kart Riksmålsforbundet holder til i Rosenborggt 3, 0356 Oslo

 





Det Norske Akademi for Språk og Litteratur ble opprettet i 1953 etter initiativ fra bl.a. Arnulf Øverland og Sigurd Hoel. Motivet var først og fremst "å skape en stabiliserende faktor i sprogutviklingen og gjenreise respekten for skriftsproget". 
Akademiets statutter har fire formålsparagrafer: 

1. Det Norske Akademi for Språk og Litteratur er opprettet til vern om det norske riksmål og dets litteratur og til fremme av et fritt og allsidig åndsliv i Norge. I Akademiet er opptatt Riksmålsvernet, stiftet i 1919.

2. Akademiet vil i sin rådgivende virksomhet tilstrebe en normering av riksmålet med grunnlag i dets litterære tradisjon og aktuelle bruk i velpleiet, landsgyldig skrift og tale. Det vil motarbeide enhver kunstig eller tvungen tilnærmelse mellom de to målformer i landet, og arbeide for å bevare kontinuiteten i folkets kulturliv.

3. Akademiet vil søke å stimulere almenhetens interesse for litterær kvalitet og styrke det økonomiske grunnlag for fritt åndsarbeide.

4. Akademiet skal arbeide for at betydningsfulle verker av nasjonallitteraturen til enhver tid kan foreligge i gode og billige utgaver. 
 

Med utgangspunkt i de fire paragrafene har Akademiet arbeidet med bl.a. 


- Å utgi skrifter om språkspørsmål, f.eks. om språkstriden i Norge, om bibelspråk, juridisk språk og rettskrivningsreformer. 


- Å avgi uttalelser i språkspørsmål - om norskfaget, stedsnavnsnormeringen, salmespråket o.a. 


- Å normere riksmålet. Det har bestått i:  
  a) å gjennomgå og godkjenne Riksmålsforbundets ordliste (hittil siste utgave 1994) 
  b) å utgi normerende ordbøker. Akademiet utga Riksmålsordboken i 1977 - en bok av dictionary-typen og den første i sitt slag i Norge. Riksmålsordboken er videreført i Norsk Illustrert Ordbok (1993, utgitt av   Kunnskapsforlaget), og heter fra 1998 Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner. Den er på over 1300 sider, har mer enn 80 000 oppslagsord og gir rettskrivning og bøyning for riksmål og moderat bokmål, uttale, ordbetydninger (definisjoner og forklaringer), eksempler på bruk av ordene, ordhistorie (etymologi), synonymer - og illustrasjoner. 
   c) å utgi riksmålsgrammatikk. Akademiet utga i 1959 G. Coward: Kortfattet riksmålsgrammatikk, som kom i forøket og omarbeidet utgave i 1986 med tittelen Riksmålsgrammatikk (Grøndahl Dreyer). Det er en lettlest og lettforståelig grammatikk beregnet på folk flest. 


- Å utgi og videreføre Norsk Riksmålsordbok. Det er den  største ordboken i Norge, ble utgitt av Riksmålsvernet og utkom i fire store bind mellom 1937 og 1957. Akademiet overtok ansvaret for verket i 1981. To store supplementsbind (V og VI) ble utgitt i 1995, og bindene I-VI rommer nå mer enn 5000 tettrykte, tospaltede sider. Arbeidet med å gjøre ordboken datatilgjengelig er i gang. 


- Å utgi verdifull klassisk litteratur. Det dreier seg i alt vesentlig om tre serier:

a) Thorleif Dahls Kulturbibliotek (1960-) er en serie betydningsfulle verker i europeisk åndshistorie fra oldtiden av - historiske, filosofiske og skjønnlitterære - og den teller nå mer enn 140 bøker. Serien utkommer på Aschehoug, alt i oversettelse til moderne riksmål. 
b) Det Norske Akademis essayistserie (1990-97) teller 15 bind essaylitteratur av norske forfattere. Hvert av de 14 første er viet én forfatter, mens det femtende rommer 21 essays av like mange forfattere. Serien foreligger på Grøndahl Dreyer og er trykt i forfatternes originale språkform. 
c) Norske klassikere forteller (1996-2001) teller 12 bind fortellinger og noveller av like mange forfattere. Serien foreligger på Aschehoug, i alt vesentlig i forfatternes originale språkform.


- Å utdele priser. Det Norske Akademis Pris til minne om Thorleif Dahl utdeles årlig. Den er innstiftet og finansiert av Thorleif Dahls Kulturbibliotek, der halve styret oppnevnes av familien Dahl og halve av Det Norske Akademi. For tiden er Kitty Dahl styreleder. Prisen tildeles etter innstilling fra Akademiets priskomité, som for tiden består av Hilde Sejersted, Per Egil Hegge og Jan Jakob Tønseth. Prisen er en påskjønnelse for fremragende skjønnlitterært eller faglitterært forfatterskap på riksmål, eller oversettelse til riksmål av skjønnlitteratur eller faglitteratur. Fra og med 1991 er prisen på 100 000 kroner. Prisen utdeles under Akademiets årsfest i november. Liste over prisvinnere finner du her.


Det Norske Akademi for Språk og Litteratur er selvsupplerende og har for tiden 50 medlemmer som bl.a. representerer forfattervirksomhet, en rekke vitenskapsgrener, forlagsdrift, presse, scenekunst og skolevesen. 

Akademiet ledes av et presidium som for tiden (2014) består av mag. art. Nils Heyerdahl (preses), leksikograf Tor Guttu (kasserer), forfatter Helene Uri, professor Karin Gundersen og oversetter Per Qvale (presidiemedlemmer).

Akademiet har for tiden følgende medlemmer: 

John Ole Askedal, Bodil Aurstad, Kjetil Bang-Hansen, Trond Berg Eriksen, Liv Bliksrud, Tor Bomann-Larsen, Fredrik Bull-Hansen, Bentein Baardson, Lars Saabye Christensen, Liv Dommersnes, Arnold Eidslott, Thor Falkanger, Ivo de Figueiredo, Lise Fjeldstad, Dagfinn Føllesdal, Karin Gundersen, Tor Guttu, Erik Fosnes Hansen, Håkon Harket, Per Egil Hegge, Nils Heyerdahl, Roy Jacobsen, Christian Janss, Anine Kierulf, Knut Kleve, Egil Kraggerud, Sissel Lange-Nielsen, Lars Roar Langslet, Mari Lending, Helge Nordahl, William Nygaard, Kjell Arild Pollestad, Per Qvale, Arthur O. Sandved, Francis Sejersted, Hilde Sejersted, Ole Michael Selberg, Rune Slagstad, Henrik Syse, Jan Jakob Tønseth, Helene Uri, Finn-Erik Vinje, Trond Vernegg, Gunnar Christie Wasberg, Egil A. Wyller, Peter Normann Waage og Vigdis Ystad.
Korresponderende medlem: Jørn Lund (Danmark)

 

Akademiets presidium


Det Norske Akademi kan kontaktes på e-post direkte til preses: nilsheyerdahl@gmail.com, tlf 911 04 519
 

Les eldre nyheter her

_____________________________

Åpner for private

Verken Språkrådet eller regjerings­partiet Høyre stiller seg mot ideen om å privatisere Norsk Ordbok.
Les mer...

Skal det hete Krogwold, Kråkvål, Krogevold eller Krogvold?

Etter gjeldende lov om stadnamn (stedsnavnloven) er det Statens kartverk som fastsetter skrivemåten av de fleste gamle stedsnavn – også gårds- og bruksnavn. Kulturdepartementet har nå foreslått å endre stedsnavnloven slik at grunneieren får bestemme i saker som gjelder skrivemåten av bruksnavn, det vil si navn på den enkelte enhet under en gård (matrikkelgård).
Les mer...

– Norsk er et rikt språk

– Man kan lett bli lurt til å tro at engelsk er veldig, veldig rikt, og at norsk ikke er det. Det stemmer ikke, mener forfatter og språkviter Helene Uri.
Les mer...

Den nye norsken skapes i Oslo øst

Har du fått med deg hva «bange», «mæbe», «skills»og «swag» betyr? Eller hva med «naile», «pæze» og «tett»? Dette er ord som brukes hver dag, spesielt i Oslo og de store byene, men også i resten av landet. Den nye norsken skapes i Oslo øst og sprer seg raskt. Guleed Abdi, født og oppvokst i Norge av somaliske foreldre, lever midt oppi det, og har her samlet de 200 vanligste slangordene som blir brukt daglig i det miljøet han er i på Oslos østkant.
Les mer...

Magisk språk i bokhøsten

Språk er like magisk som matte og fysikk. Særlig i Norge, mener Helene Uri. Nå ruller bokhøsten i gang, med Uri på forlaget Kagges liste.
Les mer...

NYTTIG OM RIKSMÅLSFORBUNDET:


Les mer...

HVA ER FORSKJELLEN MELLOM RIKSMÅL OG BOKMÅL?

Forskjellen mellom riksmål og bokmål er ikke alltid like lett å holde styr på, men vi skal prøve å forklare.
Les mer...

RIKSMÅLSFORBUNDETS PROGRAM

På Riksmålsforbundets landsmøte i 2006 ble forbundets nåværende program vedtatt.
Les mer...

OM SKRIFTLIG SIDEMÅL

Riksmålsforbundet ønsker at skriftlig sidemålsopplæring skal være frivillig. Her er vår begrunnelse i korte trekk.
Les mer...

RETTSKRIVNINGEN AV 2005

Kultur- og kirkedepartementet fastsatte en ny rettskrivningsnormal for bokmål med virkning fra 1. juli 2005. Normalen innebærer en rekke endringer for bokmålets vedkommende. Endringene består i at en del lite brukte former går ut av ordlistene, mens tradisjonelle former som er mye brukt, blir godkjent som en del av den offisielle rettskrivningen.
Les mer...