Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur

Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur ble opprettet i 1953 etter initiativ fra bl.a. Arnulf Øverland og Sigurd Hoel. Motivet var først og fremst "å skape en stabiliserende faktor i sprogutviklingen og gjenreise respekten for skriftsproget". 
Akademiets statutter har fire formålsparagrafer: 

1. Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur er opprettet til vern om det norske riksmål og dets litteratur og til fremme av et fritt og allsidig åndsliv i Norge. I Akademiet er opptatt Riksmålsvernet, stiftet i 1919.

2. Akademiet vil i sin rådgivende virksomhet tilstrebe en normering av riksmålet med grunnlag i dets litterære tradisjon og aktuelle bruk i velpleiet, landsgyldig skrift og tale. Det vil motarbeide enhver kunstig eller tvungen tilnærmelse mellom de to målformer i landet, og arbeide for å bevare kontinuiteten i folkets kulturliv.

3. Akademiet vil søke å stimulere almenhetens interesse for litterær kvalitet og styrke det økonomiske grunnlag for fritt åndsarbeide.

4. Akademiet skal arbeide for at betydningsdfulle verker av nasjonallitteraturen til enhver tid kan foreligge i gode og billige utgaver. 
 

Med utgangspunkt i de fire paragrafene har Akademiet arbeidet med bl.a. 

- Å utgi skrifter om språkspørsmål, f.eks. om språkstriden i Norge, om bibelspråk, juridisk språk og rettskrivningsreformer. 

- Å avgi uttalelser i språkspørsmål - om norskfaget, stedsnavnsnormeringen, salmespråket o.a. 

- Å normere riksmålet. Det har bestått i:  
  a) å gjennomgå og godkjenne Riksmålsforbundets ordliste (hittil siste utgave 1994) 
  b) å utgi normerende ordbøker. Akademiet utga Riksmålsordboken i 1977 - en bok av dictionary-typen og den første i sitt slag i Norge. Riksmålsordboken er videreført i Norsk Illustrert Ordbok (1993, utgitt av   Kunnskapsforlaget), og heter fra 1998 Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner. Den er på over 1000 sider, har mer enn 60 000 oppslagsord og gir rettskrivning og bøyning for riksmål og moderat bokmål, uttale, ordbetydninger (definisjoner og forklaringer), eksempler på bruk av ordene, ordhistorie (etymologi), synonymer - og illustrasjoner. 
   c) å utgi riksmålsgrammatikk. Akademiet utga i 1959 G. Coward: Kortfattet riksmålsgrammatikk, som kom i forøket og omarbeidet utgave i 1986 med tittelen Riksmålsgrammatikk (Grøndahl Dreyer). Det er en lettlest og lettforståelig grammatikk beregnet på folk flest. 

- Å utgi og videreføre Norsk Riksmålsordbok. Det er den  største ordboken i Norge, ble utgitt av Riksmålsvernet og utkom i fire store bind mellom 1937 og 1957. Akademiet overtok ansvaret for verket i 1981. To store supplementsbind (V og VI) ble utgitt i 1995, og bindene I-VI rommer nå mer enn 5000 tettrykte, tospaltede sider. Arbeidet med å gjøre ordboken datatilgjengelig er i gang. 

- Å utgi verdifull klassisk litteratur. Det dreier seg i alt vesentlig om tre serier:

a) Thorleif Dahls Kulturbibliotek (1960-) er en serie betydningsfulle verker i europeisk åndshistorie fra oldtiden av - historiske, filosofiske og skjønnlitterære - og den teller nå mer ca. 100 bøker. Serien utkommer på Aschehoug, alt i oversettelse til moderne riksmål. 
b) Det Norske Akademis essayistserie (1990-97) teller 15 bind essaylitteratur av norske forfattere. Hvert av de 14 første er viet én forfatter, mens det femtende rommer 21 essays av like mange forfattere. Serien foreligger på Grøndahl Dreyer og er trykt i forfatternes originale språkform. 
c) Norske klassikere forteller (1996-2001) teller 12 bind fortellinger og noveller av like mange forfattere. Serien foreligger på Aschehoug, i alt vesentlig i forfatternes originale språkform.

- Å utdele priser. Akademiet utdeler fra og med 1983 Det Norske Akademis Pris til minne Thorleif Dahl. Den gis som belønning for fremragende skjønnlitterært eller faglitterært forfatterskap på riksmål eller for oversettelse til riksmål av skjønnlitteratur eller faglitteratur. Siden 1991 har den vært på 100.000 kroner. 

Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur er selvsupplerende og har for tiden (januar 1999) 45 medlemmer som bl.a. representerer forfattervirksomhet, en rekke vitenskapsgrener, forlagsdrift, presse, scenekunst og skolevesen. 

Akademiet ledes av et presidium på fire, som for tiden (2009) består av mag.art. Lars Roar Langslet (preses), professor John Ole Askedal (visepreses), teatersjef Nils Heyerdahl (sekretær) og førsteamanuensis Tor Guttu (kasserer). 

Akademiet har for tiden følgende medlemmer: 

John Ole Askedal, Kjetil Bang-Hansen, Liv Bliksrud, Tor Bomann-Larsen, Fredrik Bull-Hansen, Bentein Baardson, Lars Saabye Christensen, Liv Dommersnes, Arnold Eidslott, Thor Falkanger, Ivo de Figueiredo, Lise Fjeldstad, Dagfinn Føllesdal, Karin Gundersen, Tor Guttu, Erik Fosnes Hansen, Håkon Harket, Per Egil Hegge, Nils Heyerdahl, Carsten Hopstock, Roy Jacobsen, Christian Janss, Knut Kleve, Sissel Lange-Nielsen, Lars Roar Langslet, Helge Nordahl, William Nygaard, Kjell Arild Pollestad, Per Qvale, Arthur O. Sandved, Francis Sejersted, Hilde Sejersted, Ole Michael Selberg, Rune Slagstad, Kristian Smidt, Terje Stigen, Eilif Straume, Henrik Syse, Jan Jakob Tønseth, Helene Uri, Finn-Erik Vinje, Helene Cecilie Vogt, Gunnar Christie Wasberg, Egil A. Wyller, Vigdis Ystad og Asbjørn Aarnes.
Korresponderende medlem: Jørn Lund (Danmark)
 

Nasjonalbibliotekets hjemmeside om Bjørnson

Les mer...

NRK MÅ FØLGE SINE EGNE SPRÅKREGLER

NRK-språket skal være tydelig og konsekvent med hensyn til ord og bøyningsformer. På riksnettet skal nyheter og programinformasjon presenteres på offisielt bokmål eller nynorsk. Disse reglene etterleves ikke.
Les mer...

HVA ER RIKSMÅL?

Riksmål er den moderne norske normalformen av det skriftspråket som er nedarvet fra den dansk-norske språktradisjon på 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesespråk som er knyttet til det. Kort sagt: det skrevne og talte norske standardspråket.
Les mer...

OM SKRIFTLIG SIDEMÅL

Riksmålsforbundet ønsker at skriftlig sidemålsopplæring skal være frivillig. Her er vår begrunnelse i korte trekk.
Les mer...

RETTSKRIVNINGEN AV 2005

Kultur- og kirkedepartementet har fastsatt ny rettskrivningsnormal for bokmål med virkning fra 1. juli 2005. Normalen innebærer en rekke endringer for bokmålets vedkommende. Endringene består i at en del lite brukte former går ut av ordlistene, mens tradisjonelle former som er mye brukt, blir godkjent som en del av den offisielle rettskrivningen. Mange av vedtakene er en justering i bokmål for å gi bedre samsvar mellom normering og faktisk språkbruk.
Les mer...