Logo
Bli medlem

Du kan melde deg inn via e-post på vårt innmeldingsskjema. Kontingenten er 300,-

Nye medlemmer vil motta Riksmålsordlisten gratis så snart medlemskontingenten er betalt.

Riksmålsordlisten

Slå opp i Riksmålsordlisten - 7.utgave

Søk i Riksmålsordlisten:


Siste spørsmål i Språkspalten:


Hvor skal trykket ligge i "sakkyndig"?
 
Les svaret her

Følg oss på Twitter:


Riksmålsforbundet lokaler
Kart Riksmålsforbundet holder til i Rosenborggt 3, 0356 Oslo

 




Velkommen til Riksmålsforbundet! 

Vi er forbundet for dem som er glad i vårt viktigste tale- og skriftspråk, som vil gi det en harmonisk utvikling og holde det i hevd som et presist og nyansert uttrykksmiddel.

Slikt vernearbeid drives og har vært drevet i mange land, men knapt noe sted har det vært utført av en organisasjon i kamp mot landets myndigheter, slik tilfellet har vært i Norge inntil ganske nylig.

Halvorsen: Vil styrke norskfaget

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen vil styrke norskfaget i skolen. I et omfattende notat går Utdanningsdirektoratet inn for å styrke den skriftlige opplæringen i hovedmålet. Departementet vil senere i år legge frem et forslag til en revisjon av læreplanen i norsk. Riksmålsforbundet mener at Utdanningsdirektoratets forslag er et viktig innspill. Les skrivet fra Utdanningdirektoratet her.
Les artikkelen i Dagsavisen her.
                                  Les Riksmålsforbundets svar i nettmøte her.

Bli med til Island 

Torsdag 7. – søndag 10. juni 2012.

Reis med Riksmålsforbundet til kulturopplevelser på Sagaøya. Voldsom natur, store kulturopplevelser og konserter. Og du kan bade i Den blå lagune!

Bindende påmelding må skje snarest til vår samarbeidspartner Norsk Tur på tlf. 38 12 03 35 eller e-post randi@norsktur.no. Antallet deltagere er begrenset.

Les mer

Nytt håp for grammatikken?

Artikkel fra Ordet 4/2011

AV INGER-LISE NYHEIM
Cand.philol

NORSK I SKOLEN: Grammatikken har vært forsømt i norsk skole i lang tid, og den nåværende læreplanen i norsk er ikke hakket bedre enn de tidligere. Ordet «grammatikk» er nevnt siger og skriver to ganger i planen. Man kan spørre seg om det ikke er meningen at man skal undervise i grammatikk i det hele tatt i norsk skole lenger.

Les mer

Målform i grunnskolen for skoleåret 2011/12 er lagt frem.

Tallene for 2011/12 ser slik ut:

 Skoleår  Norsk-språklige  Bokmål  Nynorsk  Nynorskprosent av norskspråklige
2011/12 611397 532603 78794 12,89%

Dette er en nedgang fra 13,03% for skoleåret 2010/11. Statistiskk fra skoleåret 2000/01 til i dag kan leses her.

Framtida.no har også en artikkel om emnet som du finner her.

Vet det bare ikke selv 

Bergensforfatteren Tomas Espedal takket nylig nei til å motta Riksmålsforbundets litteraturpris. Han uttaler til Bergens Tidende blant annet at han hele livet har motarbeidet det språksyn Riksmålsforbundet står for. Han ønsker heller ikke å identifiseres med de forfatterne som har fått prisen tidligere, i særlig grad André Bjerke og Jens Bjørneboe. Litteraturprisen har vært utdelt hvert år siden 1957, til en perlerad av riksmålsskrivende forfattere av alle politiske avskygninger.
Les mer ...

Fridtjof Nansens rolle i språkstriden 

Artikkel fra Ordet 4/2011

AV TOR GUTTU
Riksmålsforbundets viseformann

NANSENJUBILEET: Fridtjof Nansen ruvet på mange felter; han var fremstående vitenskapsmann i flere fag, skiturpionér og aktiv skiløper, oppdagelsesreisende, politiker, diplomat, nobelprisvinnende humanist og fredsvenn. Også som språkpolitiker deltok han i en kortere periode på høyt plan.

Fridtjof Nansen kunne bruke språket. Han var fremragende både som taler på flere stilplan og som skribent – sakprosaist og høyprosaist, debattant, forteller, naturskildrer. Han unnser seg ikke for å bruke dialektord og -former når det passer, f.eks. leug (ledig, lettbent) og vassbløyta og e’bikkje. Han var vel hjemme i den litterære tradisjon, men han var direkte og ofte muntlig, ikke ulik Bjørnson, som tydeligvis også har påvirket hans språksyn.
Les mer

Aktuelle språklenker:

Språkrådet: http://www.sprakradet.no
Norsk telegrambyrå: http://www.mediesprak.no
Finn-Erik Vinje: http://www.finnerikvinje.no/
Astronomer mot orddeling: http://folk.uio.no/tfredvik/amo/
Orddelingsmafiaen: http://orddeling.wordpress.com/
Per Egil Hegges språkspalte i Aftenposten: www.aftenposten.no/ekspertene/spraak/

Les eldre nyheter her

_____________________________

40 år siden Norsk språkråd ble opprettet

1. februar 1972 hadde Norsk språkråd – forgjengeren til Språkrådet – det første møtet sitt.
Les mer...

Sidemålsstilens svanesang

Den tvungne sidemålsopplæringen ble til i en tid preget av unionsoppløsning og nasjonal selvstendighetstrang. Etter 105 år er tiden inne til å gjøre endringer.
Les mer...

Nødvendig blikk på norskfaget

Norskfaget i skolen er modent for revidering.
Les mer...

Ung mester knuste all Wordfeud-motstand

Med gammeldags brettscrabble varmet Stian Aleksander Toft opp før han slo til i Wordfeuds æresliga.
Les mer...

Politikerne vil ha valgfritt sidemål

Buskerud fylkeskommune søker Utdanningsdirektoratet om å gjøre endringer i norskfaget.
Les mer...

NYTTIG OM RIKSMÅLSFORBUNDET:


Les mer...

HVA ER RIKSMÅL?

Riksmål er den moderne norske normalformen av det skriftspråket som er nedarvet fra den dansk-norske språktradisjon på 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesespråk som er knyttet til det. Kort sagt: det skrevne og talte norske standardspråket.
Les mer...

HVA ER FORSKJELLEN MELLOM RIKSMÅL OG BOKMÅL?

Forskjellen mellom riksmål og bokmål er ikke alltid like lett å holde styr på, men vi skal prøve å forklare.
Les mer...

RIKSMÅLSFORBUNDETS PROGRAM

På Riksmålsforbundets landsmøte i 2006 ble forbundets nåværende program vedtatt.
Les mer...

OM SKRIFTLIG SIDEMÅL

Riksmålsforbundet ønsker at skriftlig sidemålsopplæring skal være frivillig. Her er vår begrunnelse i korte trekk.
Les mer...

RETTSKRIVNINGEN AV 2005

Kultur- og kirkedepartementet fastsatte en ny rettskrivningsnormal for bokmål med virkning fra 1. juli 2005. Normalen innebærer en rekke endringer for bokmålets vedkommende. Endringene består i at en del lite brukte former går ut av ordlistene, mens tradisjonelle former som er mye brukt, blir godkjent som en del av den offisielle rettskrivningen. Mange av vedtakene er en justering i bokmål for å gi bedre samsvar mellom normering og faktisk språkbruk.
Les mer...